Fotball og jus: Utestengelse av trener redusert

Advokat Torbjørn Evjenth er tilbake med flere aktuelle saker som har kommet på bordet til NFFs ankeutvalg så langt denne sesongen. Det handler blant annet om en spiller som er utestengt i tolv måneder etter vold mot dommeren, om en dommerfeil som førte til omkamp, og om en trener som fikk redusert sin karantene etter å ha blitt utvist som følge av to gule kort.

Skrevet av Norsk Fotballtrenerforening
26. juli 2025
OMGJORT: En trener som ble utvist i dommergarderoben etter kampen, fikk avgjørelsen omgjort. Illustrasjonsfoto – bildet har ingenting med de omtalte sakene å gjøre. Foto: NTB
  • Av Torbjørn Evjenth, Advokat MNA|Partner, advokatfirmaet Dehn DA

Utestengelse av trener ble redusert 

Saken gjelder: 
En trener fikk to gule kort i kamp, og ble av kretsen utestengt i to kamper. Kretsen la skjerpende vekt på trenerens opptreden i etterkant av utvisningen. Treneren anket avgjørelsen, og hevdet at utvisningsrapporten ga en uriktig fremstilling av hendelsesforløpet. NFFs ankeutvalg (ankeutvalget) reduserte utestengelsen – under noe tvil – til én kamps karantene. 

Hvorfor utestengelsen ble redusert:

Før hver ny sesong sparkes i gang, fastsetter NFFs forbundsstyre retningslinjer for disiplinærsaker. Disse retningslinjene omhandler blant annet karanteneutmåling[1], for å sikre at like tilfeller blir likt behandlet.

I den aktuelle saken var det sentrale spørsmålet om det var grunnlag for å gi en ekstra kamps karantene for trenerens opptreden i etterkant av utvisning som følge av to gule kort.

Ankeutvalget understrekte at ifølge etablert praksis[2] er det er en viss terskel for at etterfølgende opptreden skal medføre en ekstra kamps karantene. Ankeutvalget pekte også på at når selve utvisningsårsaken er nettopp munnbruk/dårlig oppførsel overfor dommer, er det særlig viktig å skille mellom oppførselen som ledet til utvisning, og oppførselen som danner grunnlag for ekstra karantene[3]. Poenget er at hvis opptredenen før utvisningen tas i betraktning ved om det skal gis en ekstra kamps karantene for etterfølgende opptreden, så får dette fort karakter av å være en form for dobbeltstraff. 

I forbindelse med vurderingen av den aktuelle trenerens opptreden pekte ankeutvalget på at beviskravet er «klar sannsynlighetsovervekt»[4], og at dette innebærer at hvis noe skal legges til grunn som bevist, må det være klart sannsynlig at det har skjedd. I denne typen vurdering vil dommerens beskrivelse av situasjonen normalt være avgjørende[5], siden dommeren er en nøytral part som er ment å være objektiv og upartisk.

Ankeutvalget har i flere saker likevel understreket at hvis det er betydelig tvil om hendelsesforløpet – for eksempel fordi dommerens beskrivelse etterlater tvil om hva som egentlig skjedde – må dette komme spilleren til gode[6].

Dommeren beskrev trenerens opptreden slik:

«Treneren er klart uenig i at han har fått 2 gule kort og bruker lang tid på å komme seg bort fra teknisk sone, i det han går nedover linja utenfor banen driver han å oppsøker AD for å diskutere og er tydelig forbannet. Det gjør at det tar lang tid før vi kommer igang med kampen igjen.»

Ifølge treneren selv brukte han maksimalt 20 sekunder fra utvisningen og til han hadde kommet seg ned langs sidelinjen. Ifølge treneren var det ikke riktig at det tok lang tid før kampen kom i gang igjen.

Dommeren hadde altså beskrevet at treneren var «tydelig forbannet» og at han brukte «lang tid» av banen. Ankeutvalget fant det forståelig at kretsen hadde konkludert med at det skulle gis en ekstra kamps karantene, men sett i lys av forklaringen til treneren, og at dommerrapporten ikke var tydelig på hvor lang tid treneren skulle ha brukt på å forlate banen, og heller ikke på hvordan han var «tydelig forbannet», fant ankeutvalget – under noe tvil – at opptredenen ikke kvalifiserte til en ekstra kamps karantene. Utvalget viste til at hvis det er tvil som følge av unøyaktig beskrivelse fra dommer, må dette komme spilleren/treneren til gode.

Anken ble tatt til følge, og kretsens avgjørelse ble omgjort slik at treneren ble ilagt én kamps karantene.

Beslutning fra NFFs ankeutvalg, datert 28.05.2025, med referanse: NFFA-2025-18

[1] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 4-14. 

[2] Fra disiplinær- og ankeutvalget, jf. for eksempel sakene med referanse NFFA-2024-24, NFFA-2024-19 og NFFA 2024-8. 

[3] Jf. avgjørelsen med referanse NFFA-2024-24.

[4] Jf. reaksjonsreglementet § 3-6 (7).

[5] Jf. for eksempel avgjørelsen med referanse NFFA-2024-27.

[6] Jf. for eksempel avgjørelsen med referanse NFFA-2024-33.

NFFs ankeutvalg reduserte utestengelse etter utvisning fra fire til to kamper 

Saken gjelder: 
En spiller ble utvist for voldsom opptreden, og kretsen ila utestengelse i fire kamper. NFFs ankeutvalg (ankeutvalget) reduserte utestengelsen til to kampers karantene. 

Hvorfor utestengelsen ble redusert:  

Ifølge dommerrapporten var det kamp om ballen da forseelsen skjedde, og spilleren forlot kampområdet uten protester. Den aktuelle situasjonen ble i utvisningsrapporten beskrevet slik: 

Takling bakfra i stor fart, med knotter på legg. Motspiller hentet i ambulanse med mulig benbrudd. 

Kretsen ila karantene i fire kamper[1].

Klubben anket avgjørelsen. I anken ble det blant annet hevdet at spilleren ikke hadde gjort seg skyldig i voldsom opptreden, og at fire kampers karantene derfor var for strengt. 

Når det ankes over en avgjørelse fattet av en fotballkrets, kan ankeutvalget overprøve alle sider av saken[2]. 

Ankeutvalget viste til retningslinjene[3] for disiplinærsaker, som blant annet omhandler karanteneutmåling[4]. Retningslinjene er ment å sikre likebehandling i utvisningssituasjoner på tvers av kretsgrenser, alder og divisjonsnivå. Det ble vist til at retningslinjene er veiledende og ikke absolutte instrukser for utmålingen av sanksjon. I utmålingen av karantene er det den enkelte saks omstendigheter som vil være avgjørende. 

Ankeutvalget pekte på at utvisningsårsaken – ifølge utvisningsrapporten – var «voldsom opptreden», og at dette normalt skal føre til 3-6 kampers karantene[5]. Ankeutvalget fant det imidlertid «helt klart» at spilleren ikke hadde gjort seg skyldig i «voldsom opptreden», og at det riktige var at spilleren hadde begått «alvorlig brudd på spillereglene» som ifølge retningslinjene skal medføre to kampers karantene[6].

Ankeutvalget pekte på at det går et sentralt skille ved om det er kamp om ballen eller ikke. Siden spilleren i den aktuelle saken taklet i kamp om ballen, var det riktig å anse taklingen som «alvorlig brudd på spillereglene», og ikke det mer alvorlige «voldsom opptreden». 

Ankeutvalget pekte på at dommerens beskrivelse av forseelsen som en «takling bakfra i stor fart, med knotter på legg», var en helt typisk situasjon som faller inn under «alvorlig brudd på spillereglene», og som dermed iht. retningslinjene skal medføre to kampers karantene. Ankeutvalget så ikke grunn til å fravike dette utgangspunktet. Resultatet ble dermed at karantenen ble redusert fra fire til to kamper. 

Beslutning fra NFFs ankeutvalg datert 04.06.2025, med referanse: NFFA-2025-21

[1] Med henvisning til reaksjonsreglementet § 4-25 og forbundsstyrets retningslinjer for sanksjoner, pkt. 3 g). 

[2] Jf. Reaksjonsreglementet § 4-24. 

[3] Fastsettes av NFFs forbundsstyre før hver sesong.

[4] Jf. reaksjonsreglementet § 14-4. 

[5] Jf. forbundsstyrets retningslinjer for sanksjoner, pkt. 3 g.

[6] Jf. Forbundsstyrets retningslinjer for sanksjoner, pkt. 2 C.

Spiller utestengt i tolv måneder etter vold mot dommer

Saken gjelder: 
En spiller ble utestengt i tolv måneder for vold mot dommer. Det ble funnet bevist at spilleren hadde dyttet dommeren hardt i brystet og senere hadde slått mot hodet til dommeren. 

Hvilke vurderinger som ga grunnlag for denne utestengelsen:

Etter en gjennomgang av sakens dokumenter fant NFFs ankeutvalg (ankeutvalget) følgende hendelsesforløp bevist med klar sannsynlighetsovervekt 

Rundt det 28. spilleminutt skjedde det en masseansamling. A satt på benken, men løp ut på banen. Dommer så at spilleren løp ut, og løp selv ut for å stoppe ham. Han tildelte da A sitt andre gule kort. A reagerte med å dytte dommeren i brystet. Det er uenighet om hvor hardt dyttet var, men A innrømmer at han dyttet. Basert på forklaring fra dommer, og vitnet som var tilskuer på kampen, legger utvalget til grunn at dyttet i alle fall var hardt nok til at dommeren måtte ta noen steg bakover.

Etter dyttet fikk A direkte rødt kort. Spilleren oppførte seg da aggressivt, og måtte holdes igjen av lagkamerater så han ikke løp på dommeren. Det tok rundt 3-4 minutter før han forlot spillebanen. Like etterpå gikk A sammen med noen lagkamerater bort til dommerne.

Det var uenighet om hva som skjedde deretter. Dommernes forklaring var at A «slår til dommer på nytt med knyttet neve i øret», med «sterk kraft». Motstanderlagets forklaring var: «da slår han etter dommer og treffer han i ansiktet før han blir dratt inn i garderoben igjen»

Det var lagt frem forklaringer fra flere lagkamerater av A, som alle forklarte at han tok tak i/dyttet skulderen til dommeren for å snu han rundt, men at det ikke var snakk om noe slag.

Ankeutvalget bemerket at dommerens forklaring normalt tillegges størst vekt siden han er kampleder, og er ment å være objektiv og upartisk, men at dette utgangspunktet i denne saken – naturlig nok – ble noe svekket siden dommeren selv var fornærmet i saken. Det styrket uansett dommerens forklaring betraktelig at både motstanderlaget og et nøytralt vitne fra publikum hadde forklart tilnærmet det samme som dommeren. Ankeutvalget la mindre vekt på de etterfølgende uttalelsene fra A sine lagkamerater.

Ankeutvalget la samlet sett til grunn som bevist at A utførte et slag mot hoderegionen til dommeren. Utvalget kunne imidlertid ikke se at det var bevist at slaget ble utført med knyttet neve.

Etter ankeutvalgets oppfatning kvalifiserte dette klart til «rettsstridig vold»[1], og det ble lagt il grunn at spilleren handlet forsettlig[2].

Vilkårene for å ilegge straff var dermed oppfylt.

I forbindelse med straffutmålingen pekte ankeutvalget på at det ikke finnes noen direkte sammenlignbar praksis.

Utgangspunktet for et slag mot hodet til en motspiller er utelukkelse i 4–7 måneder[3]. I den saken ble en 17 år gammel futsalspiller utestengt i 7 måneder for å ha slått en motspiller i ansiktet med knyttet neve. I en annen sak[4]ble en spiller ble utestengt i 5 måneder etter å ha kommet med ulike skjellsord mot dommeren, revet ut det røde kortet fra hånden hans, og slått fløyta ut av munnen.

I den aktuelle saken skulle det imidlertid utmåles straff for et slag mot hodet til en dommer, i tillegg til en dytt i brystet, og generelt truende oppførsel over flere minutter.

Det ble ansett for å være særdeles skjerpende at handlingene var rettet mot en dommer. Dommeren er kampens leder, har ansvar for å opprettholde orden under kampen, og har et særskilt behov for vern av integritet og autoritet. All form for voldsutøvelse mot dommere er egnet til å undergrave dette. Ankeutvalget bemerker dessuten at slikt er egnet til å påvirke rekruttering av fremtidige dommere.

Ankeutvalget anså det også som skjerpende at det ikke var snakk om en enkelt impulshandling, men en atferd som vedvarte i flere minutter. Ankeutvalget viste til at slaget skjedde først et par minutter etter at spilleren hadde fått rødt kort og dyttet dommeren, og dermed hadde fått mulighet til å roe seg ned. Det var i tillegg skjerpende at han i løpet av hele denne situasjonen oppførte seg truende, og at det tilsynelatende var flaks at ikke utfallet ble verre – ref. at spilleren måtte holdes igjen flere ganger.

I anken pekte spilleren på at en motspiller spilte stygt hele kampen, uten at dette ble slått ned på. Ankeutvalget bemerket at det skal mye til for at provokasjon skal føre til mildere straff i saker om fysisk vold[5]. Dette gjelder særlig når provokasjonen skjedde som en del av spillet. Man må generelt regne med at slikt kan skje i en fotballkamp, uten at det berettiger fysisk vold. Ankeutvalget fant det derfor klart at dette ikke kunne føre til mildere straff.

Ankeutvalget kom – etter en samlet vurdering – til at utestengelse i 12 måneder var en riktig straff. 

Beslutning fra NFFs ankeutvalg datert 09.05.2025, med referanse: NFFA-2025-11

[1] Som er å regne som en straffbar overtredelse, jf. tidligere NFFs lov § 11-3 (1) bokstav b, nå NIFs sanksjonsregelverk § 1-4 (1) bokstav b. 

[2] Jf. reaksjonsreglementet § 2-2 (1).

[3] Jf. for eksempel avgjørelsen med referanse NFFD-2024-1D.

[4] Jf. avgjørelsen med referanse NFFD-2024-2D.

Dommerfeil førte til omkamp

Saken gjelder: 
Etter en futsal-kamp spilt i februar 2025, la laget som tapte kampen 3-1 inn protest. Protesten ble begrunnet i en påstått dommerfeil som i praksis førte til annullering av et mål. Kretsen tok ikke protesten til følge, men NFFs ankeutvalg kom til at kampen skulle spilles på nytt. 

Hvorfor protesten førte frem:  

Det klare utgangspunktet er at en fotballkamp er avgjort når dommeren har blåst den av. I noen spesielle tilfeller[1]vil et kampresultat likevel kunne bli omgjort, for eksempel ved omkamp.

Det skal imidlertid mye til for at en dommerfeil skal kunne føre til omkamp. I tilfellet må en protest være begrunnet med[2]:

«grove feil ved dommerens forståelse eller praktisering av regelverket, men ikke feil i dommerens skjønnsutøvelse»  

Begrepet «grove feil» innebærer at dommeren må ha gjort feil av en viss betydning, og at terskelen er høy for at vilkåret skal være oppfylt. Feil i dommerens utøvelse av skjønn[3] vil det ikke føre til noe å protestere mot.

Dersom en dommer har gjort en slik grov feil, skal kampen spilles på nytt dersom det i tillegg er «overveiende sannsynlig at feilen har påvirket kamputfallet».[4]

I dette vilkåret, ligger det krav til mer enn bare alminnelig sannsynlighetsovervekt; det må foreligge en høy grad av sannsynlighet[5] for at feilen har påvirket kamputfallet[6]. 

Om sannsynlighetskravet er oppfylt, avgjøres etter en skjønnsmessig helhetsvurdering av alle de relevante forholdene i den aktuelle kampen. I denne vurderingen legges det særlig vekt på hvor mye tid av kampen som gjensto og hva stillingen var, da feilen ble begått.

I det aktuelle tilfellet ble spillet blåst av for ulovlig innspark mens ballen var på vei inn i mål, og det fremsto helt klart for ankeutvalget at det ville blitt mål dersom dommeren ikke hadde blåst. Ankeutvalget fant det klart at dommerens avblåsning var feil, og at det avblåste innsparket var lovlig tatt. Siden konsekvensen av feilen var at det ene laget i praksis ble fratatt et mål, fant utvalget at feilen måtte anses som «grov». 

Når det foreligger en slik grov feil ved dommerens forståelse eller praktisering av regelverket, skal kampen spilles på nytt dersom det er «overveiende sannsynlig at feilen har påvirket kamputfallet». Det skal mye til for at kamper skal spilles på nytt. Det er ikke nok at en dommerfeil kan ha påvirket kamputfallet. 

Denne vurderingen beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering av sakens opplysninger. Hvis dommerfeilen må anses som en vesentlig faktor som påvirket kamputviklingen, vil sannsynlighetskravet gjennomgående være oppfylt[7]. 

Ankeutvalget fant det overveiende sannsynlig at dommerfeilen påvirket kamputfallet. Det å feilaktig bli fratatt et utligningsmål 10 minutter før kampslutt var etter ankeutvalgets syn en så vesentlig faktor for kamputviklingen, at det med overveiende sannsynlighet påvirket utfallet av kampen.

Konklusjonen ble dermed at det var overveiende sannsynlig at dommerfeilen påvirket kamputfallet, og at kampen derfor skulle spilles på nytt.

Beslutning fra NFFs ankeutvalg datert 07.04.2025, med referanse: NFFA-2025-9

[1] Protestadgangen i reaksjonsreglementet kapittel 5 er eneste mulighet etter NFFs regelverk til å få et ferdigspilt kampresultat omgjort, jf. NFFA-2022-27. 

[2] NFFs reaksjonsreglement, § 5-3 bokstav c.

[3] For eksempel vurderingen av om spilleren var eller ikke var i offsideposisjon, eller om spilleren holdt eller ikke holdt i motstanderens drakt.

[4] Se NFFs reaksjonsreglement, § 5-12.

[5] Dvs. at det må vurderes slik at det er en del mer enn 50% sannsynlighet for at feilen har påvirket kamputfallet.

[6] Se NFFs reaksjonsreglement, § 5-12.

[7] Jf. avgjørelsen med referanse NFFA-2022-26.