Kroppsspråk betyr mye for prestasjonen

Med Geir Jordet som veileder forsker stipendiat Ingrid Lian ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap på NIH på kroppsspråk i elitefotball. Tusenvis av kroppslige uttrykk fra VM i Qatar er analysert, og i samtale med programlederne Christina Gjestvang og Gjermund Erikstein-Midtbø snakker de i en episode av NIH-podden om hva som skjer når spillere dirigerer, klager, jubler – eller bare gir en tommel opp. Og om hvorfor dette kan være en av de små marginene som avgjør kamper.
  – Alle har vært klar over at det psykologiske aspektet spiller en rolle for prestasjonene. Gjennom dette arbeidet finner vi en inngang som kan gjøre det mer konkret for de fleste. Hvis trenere – ved å bli litt mer bevisste disse formene for atferd – også blir mer nysgjerrige og åpne for at vi har med mennesker å gjøre, individer som tenker og føler på ulike måter, vil de også kunne håndtere spillerne på en bedre måte og bidra til større velvære for alle for alle, sier Geir Jordet i podkasten.

Der får du også høre om forskjeller mellom posisjoner, mellom kvinner og menn, og om hvordan kroppsspråk endrer seg utover i kampen. Og du får konkrete tips til hva du som trener, spiller eller supporter kan se etter underveis i kampen.

Åpner en ny boks

Gjennom prosjektet har Lian og Jordet manuelt plottet ned 18 000 kroppsspråk fra 33 kamper under VM i Qatar. Det dreier seg om både positive og negative uttrykk, dirigering av lagkamerater og forsøk på å påvirke dommeren.
  – I dagens elitefotball får vi fram ekstreme mengder med data fra hver eneste kamp. Det er snakk om millioner av datapunkter fra hver eneste kamp – både når det gjelder det taktiske og det fysiske, og forsåvidt også det tekniske, sier Geir Jordet. 
  – Men det psykologiske er nesten totalt oversett. Det er der vi åpner opp boksen og begynner å se litt på psykologien, basert på den atferden man kan observere under en kamp.

Jordet forteller videre om voksende interesse for dette området, ikke minst i Premier League, ut fra at de psykologiske faktorene har kommet litt i bakleksa, sammenlignet med andre områder som påvirker prestasjonen, som det taktiske og fysiske.
  – Gjennom forskningen vi gjør kan vi gi klubbene kunnskap om hva spillerne tenker, føler og hvilken mental tilstand de er i gjennom en kamp. Det er noe nytt, påpeker Jordet.
  – Dette er en av de mange små marginene som kan skille seier og tap i fotball. Det er en ekstremt marginal idrett, og mange ser på dette som en mulighet til å ta noen steg og utkonkurrere de andre.

Før og etter pause

Ingrid Lian har gjennom analysene gjort mange spennende funn, både når det gjelder taktiske og emosjonelle uttrykk. 
  Den taktiske dimensjonen handler for eksempel om det å be om ballen, hvor du vil ha den, dirigering av lagkamerater offensivt og defensivt, og om å påvirke dommeren.
  Det emosjonelle kan være både positivt og negativt – som å ha et positivt kroppspråk gjennom å applaudere lagkamerater eller gi en tommel opp. På motsatt side: Ved å vise frustrasjon, slå ut med armene eller på andre måter tydelig sende negative signaler til lagkamerater. 

– Vi ser også hvordan kroppsspråket utvikler seg i løpet av en kamp. Den taktiske dimensjonen scorer høyt i starten, men det blir ganske mye mindre av det i løpet av kampen. Når det gjelder de emosjonelle uttrykkene er det motsatt, noe som er naturlig etter hvert som spillerne blir slitne, sier Lian. 

Hun forteller videre i podkasten at det også er registrert forskjeller når det gjelder kroppsspråket ut fra posisjon på banen. 
  Midtstoppere og sentrale midtbanespillere har mer taktisk kroppsspråk enn kanter og spisser. 

Forskjell på kvinner og menn

En tidligere studie av kroppsspråket i Premier League og Women´s Super League viser også at det er forskjeller mellom kvinner og menn, kan Lian fortelle. 
  – Kvinner viser et mer taktisk kroppsspråk enn menn. Menn viser et mer negativt kroppsspråk enn kvinner. 
  – Det sier kanskje mer om hva kvinner og menn trenger og hvordan kroppsspråk tolkes. Kanskje er det slik at det er mer akseptert å reagere negativt blant menn. At kvinnenes kroppsspråk er mer taktisk kan også ha noe med tempo å gjøre, at det ikke går så fort, så de har mer tid til å dirigere, sier Lian.

– Et annet aspekt i dette er at det er stor forskjell i det som skjer rundt banen, supplerer Geir Jordet.
  Fullsatte Premier League-arenaer med et svært engasjert publikum skiller seg fra WSL-kamper med færre tilskuere. 
  – Det blir en annen type emosjonalitet, emosjonell temperatur. Det er en viss logikk i det, sier Geir Jordet.
  – Samtidig er det interessant at kvinnene er mer taktiske og strategiske i sin kommunikasjon. Der har menn noe å komme etter med. 

– Så har det skjedd mye i WSL i de åra som er gått siden denne undersøkelsen ble gjort. Blant annet har tilskuertallene økt voldsomt, så det ville vært veldig interessant med en tilsvarende undersøkelse nå, sier Ingrid Lian.

Trenertips

Lian og Jordet bruker også noen konkrete eksempler fra landskampen mellom Norge og Italia i juni for å belyse hvordan kroppsspråk kan bygge opp og påvirke positivt.
  Som da lagkaptein Martin Ødegaard stoppet spillet, stod med foten på ballen, tok hendene over hodet og applauderte etter Kristoffer Ajers monstertakling.

De kommer også med noen konkrete tips til trenere om hvordan de kan anvende seg av forskningen på kroppsspråk.
  – Det er et viktig poeng å huske at alle spillere er enkeltindivider og at hver spiller har sitt eget kroppsspråk. Lær deg å kjenne spillerne dine, og ta kanskje en prat om du ser endringer til et mer negativt kroppsspråk, sier Lian.  

Geir Jordet har også et tips til trenere når det gjelder å «avsløre» spillernes kroppsspråk.
  – Se vekk fra ballen. Ballen er en magnet, men prøv å glemme den og ha den bare i sidesynet. Se i stedet på det som skjer rundt ballen, på de som er potensielle mottakere av ballen eller de som reagerer på noe av det som skjedde med ballen. Det er der magien starter. Det er en egen verden, en ny måte å se på spillet på. Vi har et sted mellom 2 000 og 2 500 uttrykk som vi registrerer pr. lag pr. kamp, altså nærmere 5 000 totalt i løpet av en kamp. Alt dette sier noe om en spillers intensjon, motivasjon, emosjonalitet, sosiale connections og så videre. 
  – Dette er jo ting som egentlig ikke har noe å gjøre med fotball, men som sier noe om folk og hvordan de er individuelt og kollektivt når de presterer på høyt nivå. 

• Hør episoden av NIH-podden med Geir Jordet og Ingrid Lian her.