Trenerlønn: Sindre (23) satser alt på en trenerkarriere

• Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 2/2025

Som hovedtrener for Elverums G19-lag får Sindre både ansvar og fin utvikling som trener, med tett oppfølging fra Anders Bronken, som er sportslig leder for barn og ungdom, og trenerveileder i klubben. 
  Bronken er en av fire administrativt og sportslig ansatte i Elverum Fotball – Innlandets største fotballklubb og en av Norges største breddeklubber, med rundt 900 spillere, 80 lag og 275 trenere og lagledere.
  Daglig leder Georg Flatgård, hovedtrener for A-laget og trenerutvikler Stian Aasen, samt markedssjef Thomas Motrøen er de tre andre som får lønn for å drifte og drive det sportslige framover.

God læringsarena

– En veldig viktig og god læringsarena for meg, sier Sindre Hansen om den verdifulle trenerpraksisen han får ved siden av studiene gjennom tre år på Elverum.
  Kristiansanderen er en av ti studenter som spesialiserer seg på trenerrollen ved Universitetet i Innlandet sin avdeling på Elverum, og samtidig sikrer seg trenerpraksis i barne- og ungdomsfotballen i Elverum Fotball.
  – Studiet gir veldig mye rom for praksis ved siden av. Vi må ta ansvar for egen læring.

Det sier seg sjøl at studentene dermed utgjør en helt avgjørende ressurs for at Elverum Fotball skal få hjula til å gå rundt, med mange nok – og gode nok – trenere til alle sine lag. 
  Slik har det vært i snart en «mannsalder». Men nå er heltidsstudiet med spesialisering i trenerrollen gjort om til et nettbasert deltidsstudium over fire år. Så når Sindre Hansen og hans klassekamerater er ferdige med sin bacheloroppgave om et års tid, må Elverum Fotball tenke nye tanker når det gjelder trenerrekruttering. 
  Ingen i klubben legger skjul på at det kan bli en utfordring. Mer om det i egen artikkel etter denne.

Store ambisjoner

Klubbens framtidige utfordringer trenger ikke Sindre Hansen å bekymre seg så mye over. Han kan ha fokus på egne mål, og ta til seg så mye han kan av råd, tips og erfaring mens han er tett på i et utviklingsorientert og offensivt miljø med Anders Bronken som kunnskapsrik og engasjert veileder og sparringpartner.
  – Om jeg hadde hatt «fri familie-abonnement» på telefonen, hadde Anders garantert stått på den lista. Han er en av dem jeg ringer oftest, smiler Sindre.

Allerede som 15-16-åring skjønte han at en stor spillerkarriere bare kunne bli en våt drøm. Derfor var det trener han ville bli, og det gikk han «all in» på.
  – Jeg har vært trener i sju år, sier han.
  De fleste av åra i lokale klubber hjemme i Kristiansand; i store klubber som Gimletroll og Randesund, og han har også vært innom Start.
  Den målbevisste satsinga underbygges av at han på veien har fått med seg utdanning – med UEFA B-lisens og NFF Keepertrener B-lisens som toppene så langt. 

– Ambisjonen er å jobbe 100% med fotballen, som trener. Gjerne i en utviklingsavdeling i en toppklubb, sier Sindre Hansen og røper at lokalpatriotismen er sterk.
  – Start er drømmen. Jeg innrømmer at målet er en jobb der. 

Kunne leve av fotballen

På spørsmålet hva han tenker om lønnsnivå, arbeidstid og rundt fotballtreneryrket som en bærekraftig profesjon, sier Hansen:
  – Jeg må kunne leve av det.
  – Samtidig er jeg forberedt på å jobbe mye mer enn det lønnsprosenten skulle tilsi. Det bekymrer meg ikke nå, for nå er det bare gøy.
  – I starten tar man gjerne litt «hva som helst» for å få erfaring og en fot innafor. Jeg er ikke fremmed for å starte i en jobb med litt lavere lønn. Det ordner seg alltid med økonomien, mener han. 

Det sier han fordi han først og fremst mener det er et veldig trangt nåløye å komme seg innafor, og få den første jobben. Og med en så sterk drivkraft om å være fotballtrener på heltid i mange år, er han klar til å gå litt på akkord med forventninger til lønn og arbeidstid til å begynne med, bare for å «komme i gang».

Valgte utvikling foran penger

Samtidig har han allerede fått erfare at det finnes penger i systemet, og at trenere på vei opp og fram – som han sjøl – er attraktive og ettertraktede.
  Som alle andre studenter med trenerpraksis i Elverum, startet Sindre Hansen opp med å være trener på Elverums fotballfritidsordning (FFO), før han raskt rykket om en del av teamet rundt klubbens G19-lag. Så ble han hovedtrener for G19, og er nå også med i trenerteamet til Elverum 2 på senior.
  Men det var ikke gitt at han skulle bli i klubben. Foran denne sesongen kom nemlig en naboklubb på banen og tilbød ham en trenerjobb – og bra med lønn i tillegg. I Elverum Fotball får han knapt lønn. 
  – Om han skulle gått etter pengene, ville valget vært en no-brainer, sier Andres Bronken. Han er naturligvis glad for at han og daglig leder Georg Flatgård fikk overtalt Sindre til å bli. 
  –  Jeg fikk et veldig godt tilbud fra en naboklubb, men hadde gode samtaler med Elverum og fikk en god avtale. Den innebærer mindre penger, men bedre utvikling for meg som trener, sier Sindre Hansen. 
  – Det betyr mye å ha åra i Elverum Fotball på CVen, mener han.
  – Jeg hadde jo en del erfaring før jeg kom hit, men jeg har lært veldig mye. Fått mer spissing av rollen, om jeg kan si det slik. Og jeg har lært veldig mye av Anders.

– Vi har også eksempler på studenter som har gjort det motsatte av Sindre, og takket nei til oss, fordi de har fått bedre betalt i andre lokale klubber. Det er til å forstå, om man går for fotballtreneryrket som levebrød, og kanskje føler seg mer verdsatt gjennom høyere lønn, sier daglig leder Georg Flatgård.
  Men som klubb har ikke Elverum Fotball økonomi til å gå på akkord med sine prinsipper.
  – Vi tilbyr studentene utvikling og verdifull erfaring, men ikke penger. Studenttrenerne våre blir ikke økonomisk godtgjort med mindre det er noe helt spesielt, fortsetter han.

Sikker konkurs

Sindre Hansen er en av de «spesielle», og får litt lønn for jobben.
  – Sett opp mot de timene han legger ned på trenerjobben, skulle han naturligvis fått mye mer. Jeg kjenner på konstant dårlig samvittighet for det. Mange av trenerne fortjener mye, mye mer, men vi må holde oss til prinsippene våre her, for ikke å knekke nakken økonomisk, sier Flatgård.
  – Jeg skulle gjerne hatt en egen lønnspott til fordeling blant studenttrenere. Det hadde vært en drøm.

På det meste har Elverum Fotball hatt mellom 40 og 45 studenttrenere engasjert i klubben.
  – Skulle vi lønnet dem med 30 – 40 000 kroner hver, hadde vi vært konkurs for lengst, påpeker Anders Bronken.

Trenerutvikling som spillerutvikling

Bronken er hjertet og hjernen bak samarbeidet med Universitet i Innlandet, og hvordan klubben gjennom med det jobber bevisst med trenerutvikling – til glede både for seg sjøl og de unge trenerne.
  – Det blir som å trene et fotballag, sier Bronken.
  Med 10-15 nye studenttrenere hvert år, sier det seg sjøl at alle har et ulikt ståsted, forskjellig grad av erfaring og ferdigheter. Bronkens oppgave blir å sette dem til oppgaver tilpasset sitt nivå, og gi dem utfordringer som kan løfte dem videre.
  Differensiering i praksis, altså. Også for trenere. 

Alle starter på FFO. Der starter jobben med å gi ansvar, identifisere potensial og se hvem som har størst muligheter til å lykkes, og flytte dem oppover i barne- og ungdomsfotballen i Elverum ut fra det.
  – Hovedinntrykket er at de er ydmyke og tar til seg læring. Det er lett å se at de utvikler seg godt i løpet av åra hos oss.
– Vi har lyktes godt med denne strategien. Mange av våre tidligere studenttrenere jobber i dag som trenere på heltid, både i breddefotballen og toppfotballen, sier Bronken og suppleres av Georg Flatgård:
  – Det skjer spesielt mye i løpet av det tredje året – i hvordan de opptrer, prater med og ser spillerne og hvordan de prioriterer.
  Sindre Hansen bekrefter dette:
  – Jeg har ikke blitt kastet ut i vannet uten redningsvest. Det har vært god oppfølging og gode samtaler om veien videre hele tida.

Elverum Fotball har best erfaring med å koble studenttrenere med foreldretrenere i team rundt lagene. 
  Det skaper den beste dynamikken. Studentene er ofte sterke på det fotballfaglige, men mangler gjerne erfaring rundt det relasjonelle og sosiale. Der fyller foreldretrenerne godt inn, med sin kjennskap til spillerne i gruppa og sine egne erfaringer.
  Og det skal sies: Foreldretrenerne i Elverum Fotball er også godt skolerte, og en bærebjelke i klubben. Over 100 av dem har minst ett delkurs i Grasrottrenerutdanningen.

Unike i Norge

– Jeg tror den modellen vi har gjennom samarbeidet med Universitetet i Innlandet og strategien for trenerutvikling gjennom det, er unik i Norge, mener Georg Flatgård.
  Han gir Anders Bronken mye av æren for det.
  – Anders er utvilsomt en av Norges beste på det med FFO og trenerutvikling satt i system. Dette er noe vi er alene om, sier han og får umiddelbar støtte av Sindre Hansen.
  – Anders er den viktigste grunnen til at jeg fant det best å bli her, til tross for et annet godt tilbud før sesongen. Det er ingen tvil om at jeg får en unik utvikling som trener her, takket være ham.
  Han begrunner det med klubbens tilnærming og utviklingsperspektiv.
  – Vi har hatt våre diskusjoner, både Anders, Georg, Stian og jeg. Og det jeg setter pris på er at tilbakemeldingene er dønn ærlige.
  Åpenheten er stor og det er høyt under taket.

Som da Sindre tok opp at han syntes det hadde vært nok «barnepass» på FFO etter det første året, og ønsket seg et steg videre.
  – Jeg påpekte at jeg går på trenerstudiet, ikke barnehagelærerutdanning. 
  Han ble hørt. Og fikk ekstra oppgaver i tillegg til FFO – opprykk da klubben mente han var moden for det.
  – De hadde tålmodighet med en utålmodig sørlending, sier Hansen, og medgir at steget videre til G19 innebar vesentlig mer jobb og ansvar.
 – Men jeg har fått full backing og all den hjelpa jeg har trengt for egen del, og for å sikre min utvikling som trener. 

Takker Reidar Schjei

Anders Bronken sjøl kaster et blikk på bildet han har over kontorpulten – av sitt store forbilde og læremester Reidar Schjei, som døde brått i fjor sommer. 
  – Det vi har fått til hadde vært umulig uten han som ikke er her lenger. Reidar har lært meg alt og gått opp løya. Han startet FFO og la en plan for å starte akademi, og fikk på plass en heltidsstilling som han sa; «Den skal du ha».
– Alt jeg gjør, har jeg lært av Reidar, og så gjør jeg det naturligvis på min måte, sier Anders Bronken.

«Alt jeg gjør, har jeg lært av Reidar.»

Anders Bronken

Reidar Schjeis betydning for modellen i Elverum har vært helt avgjørende. Han fikk strukturene på plass og fikk ting opp i marsjfart, før han slapp det videre.
  – Reidar gikk ikke rundt grøten. Han var brutalt ærlig, men på en fin måte. Hans intensjon var å gjøre noe som var bra, enda bedre. Legge til rette for utvikling og bygge kultur, sier Georg Flatgård. 
  Ikke rart den ene kunstgressbanen på Elverum er oppkalt etter Reidar Schjei. Schjeibanen skal for alltid minne elverumsingene om det formidable arbeidet Reidar gjorde for klubben.

• Les også: Godt i gang på veien mot lønnsnorm for fotballtrenere
• Les også: Viking-akademiet tar trenerne på alvor