Skrevet av Norsk Fotballtrenerforening
12. mai 2025
Treneryrket stiller høye krav til selvstendighet. Trenere må legge opp dagene sine selv, ta de fleste beslutningene og mesteparten av ansvaret. I motsetning til mange andre arbeidstakere, har ikke trenere en leder som følger dem opp, uttrykker krav og forventninger, gir tilbakemeldinger, tar beslutninger og ansvar. Trenere må klare alt dette selv. Være en god leder, ikke bare for spillerne, men også for seg selv. Derfor må vi snakke om selvledelse.
Selvledelse handler om å ta ansvar for egen atferd, læring og utvikling. Det handler også om å samtidig ivareta arbeidsgleden og interessen for jobben. Slikt fins det tre sett strategier for: atferdsfokuserte, selvbelønnings– og kognitive selvledelsesstrategier.
Strategier for god selvledelse har mye til felles med kognitiv atferdsterapi, som er en utbredt metode både i psykoterapi og i mental trening. Her er det altså snakk om å være en slags psykolog for seg selv. Eller trener, om du vil.
Ved hjelp av atferdsfokuserte selvledelsesstrategier analyserer du arbeidsoppgavene dine, rammebetingelsene og eget prestasjonsnivå. Som trener for laget ditt, hvilke kortsiktige og langsiktige mål har du satt deg? Hvordan du skal nå målene dine? Hvordan skal du disponere tiden din? Hva skal du gjøre mer av og hva skal du gjøre mindre av? Hvilke områder og oppgaver er du god på, og hvilke kan du bli bedre på?
Selvbelønningsstrategier handler om å finne glede i selve oppgaven eller aktiviteten. Har du tenkt gjennom hvilke oppgaver som i seg selv gir deg glede? Og når det gjelder mindre lystbetonte oppgaver som bare må gjøres, hvordan kan du få motivasjon ved å belønne deg selv? Eller ved å flytte oppgaven til en positiv setting?
Kognitive selvledelsesstrategier har til hensikt å utvikle konstruktive tankemønstre (vanemessige måter å tenke på) som kan ha en positiv innvirkning på prestasjon. Det er fort gjort å tenke «dette får jeg bare ikke til» om en vanskelig oppgave. Denne måten å tenke på danner ofte et mønster som fører til en generell oppfatning om egen udugelighet. Effekten på egne prestasjoner blir deretter. Med kognitive selvledelsesstrategier utfordrer du uhensiktsmessige og uheldige oppfatninger om egne ferdigheter, og bruker teknikker som visualisering og positiv selvsnakk. Kan du komme på andre måter å tenke på enn at «dette er jeg ikke god på»? Tips: hva med «hva skal til for at jeg skal bli god på dette?».
Vi vet at selvstendighet i arbeidslivet virker positivt både på trivsel, kreativitet og produktivitet. Men for å oppnå disse effektene er god selvledelse en forutsetning. Selvledelse kan også være en god stressmestringsstrategi og kan redusere risikoen for utbrenthet, som var denne spaltens tema i forrige utgave av Fotballtreneren. Dessuten kan selvledelse forbedre evnen til selvregulering, altså det å overvåke og kontrollere egne følelser og impulser. God selvregulering fører til at du utfører trenerjobben på en mindre følelsesstyrt måte.
Selvledelse faller ikke like naturlig for alle. Hvis du ligger høyere enn folk flest på personlighetstrekkene planmessighet og åpenhet for erfaringer, og lavere (merkelig nok) på emosjonell stabilitet, har du gode forutsetninger for selvledelse. Det betyr ikke at trenere med andre personlighetsprofiler ikke kan lede seg selv, bare at de kanskje må jobbe litt mer for det.
Hvordan blir man god til å lede seg selv? Her er svaret det samme som for alt annet forbedringsarbeid: du må sette deg mål for selve selvledelsesprosjektet og jobbe mot målene dine. Det kan være nyttig å samarbeide med trenerkollegaer eller andre om selvledelse. Hvis du benytter deg av en coach eller mentor for å utvikle deg som trener bør selvledelse også være tema.
En god trener er en som kan motivere både seg selv og spillerne sine til å yte sitt beste, selv under press. Og husk at du skal vare i mange år som trener, og kanskje i et annet yrke etter det. Ved å praktisere selvledelse vil du øke sannsynligheten for å lykkes over tid.