Keeperutviklingen trenger mer kunnskap og ressurser

• Av Einar Rossbach
  Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 1/2025

I min tid som aktiv på 80-90 tallet var det tilfeldig om klubbene prioriterte egen keepertrener. Stillingen var gjerne ulønnet og uten krav til kompetanse. Spissen Arne Larsen Økland var for eksempel fungerende keepertrener på landslaget til Drillo tidlig på 90 tallet. 

For cirka 15 år siden ble det i NFF-regi startet utdanningsløp for keepertrenere med UEFA A-diplom som det store målet. Lisens og akademiklassifisering sørget samtidig for stillinger i toppfotballen.

Med kunnskapsløftet fulgte stor optimisme og en formidabel målsetting. Verdens beste keeper skulle komme fra Norge, og vi skulle ha minst to keepere som spilte fast i europeiske topp 5-ligaer. 

Jeg har ved inngangen til 2025 sesongen sett litt nærmere på hvorfor verdens beste keeper ikke kommer fra Norge.  

Keeper

Norge har mange gode utespillere i europeiske klubber, men nesten ingen keepere. Kun to av dem; Ørjan Nyland i Sevilla (Spania) og Viljar Myhra i Odense (Danmark) spiller regelmessig. 
  Egil Selviks nylige overgang til England via Italia kan også være et steg i riktig retning.

Det er flere keepere som har reist ut for å prøve seg – også de beste utenlandske i eliteserien – men uten å lykkes. Leo Wahlstedt (Odd) ble i 2023 solgt til Blackburn og er nå reserve i AGF. Kristoffer Klaesson (VIF), som for noen år siden ble solgt til Leeds, restarter nå karrieren i Viking.

I Eliteserien ser det heller ikke bra ut, hvor hele ni av 16 forventede førstekeepere mangler norsk pass. Det er tre svenske (HamKam, Sarpsborg, Sandefjord), to danske (Tromsø, Fredrikstad), to Polske (Molde, Bryne), israelsk/russisk (Bodø/Glimt) og amerikansk (Kristiansund). Flere klubber har i tillegg utenlandsk reservekeeper. 

Av forventede norske førstekeepere er det i tillegg få som fortjener betegnelsen god Eliteserie-keeper. Norske lag har de siste årene gått glipp av spill og store penger i Europa på grunn av det. 

Målet om minst to keepere i topp 5-ligaer fordrer at vi har «keepere på vei dit», med stabilt gode prestasjoner i ligaer bedre enn Eliteserien.

Det kan også virke som om flere klubber i Eliteserien har gitt opp det norske keepermarkedet. Fredrikstad har nylig signert ny ung dansk keeper på en fem-års kontrakt, etter gode prestasjoner fra landsmann Jonathan Fischer. Signeringen fremstår som god keeper-planlegging, samtidig som den er dårlig nytt for Østfolds keepertalenter.

Keepertrenere

Tilsvarende trend gjelder også for keepertrenere. Antall utenlandske keepertrenere i Eliteserien øker. Vålerenga og Viking har i 2024 på klubbens initiativ byttet ut nestorene Gjermund Østby og Kurt Hegre med keepertrenere fra Polen og England. 
  Fornyelse er naturlig og nødvendig, men det er bekymringsfullt om det ikke finnes gode nok norske alternativer i hovedstaden eller keeper-fylket Rogaland. 

Hva er årsaken til at det har blitt slik?

Utdanningsløpet for keepertrenere fremstår meget velorganisert og vi er trolig et av landene i Europa med flest A-lisensierte keepertrenere målt etter folketall. Det er utvilsomt en styrke for norsk fotball, men keepertreneren er akkurat det navnet tilsier; keepertrener. 
  De kan imidlertid ikke kalles keeperutviklere, fordi de i svært liten grad har bidratt til å utvikle keepere i forhold til målsetting og kravspesifikasjoner, A-lisens. 

Mangelen på resultater gir grunn til å stille spørsmål om det finnes nok spisskompetanse og om rollene keepertrener/-utvikler lar seg forene i tilstrekkelig grad. 

Det er også et spørsmål om statusen ved å være keepertrener er som den burde være. Utdanningsløpet mangler ikke breddekandidater, men kandidatene faget sårt trenger – våre tidligere toppkeepere – er fraværende. Erfarne keepertrenere, med sin kompetanse forsvinner også ofte tidlig fra toppfotballen, ofte med begrunnelse verdsettelse og totalbelastning.         

Våre klubber virker i tillegg uforberedt på mulighetene satsingen har gitt. Det er ikke uvanlig at keepertrenere (for å forsvare lønna?) tillegges andre oppgaver som for eksempel reiseleder eller materiellassistent. 
  Fremtidsrettede klubber i Europa ansetter i tillegg til keepertrenere/assistenter også «keeperdirektør» med overordnet ansvar for alt keeperarbeid, inkludert logistikk og resultat. Hvor mange klubber i Norge opererer med slikt ansvar og hvor mange klubber kan med hånden på hjertet si at de har lykkes med å få frem toppkeepere?    

Ledere

Fotballens ledere og trenere mangler kunnskap om keeperferdigheter. Jeg  har møtt alle – landslagstrenere, elitetrenere og ledere – hvor rekkevidde har vært eneste tema, samtidig som svært mange av prestasjonene, gode eller dårlige, forklares med rekkevidde. 
  CL-ekspertkommentator Brede Hangelands forklaring på hvorfor Real Madrids Andriy Lunin (høyde 191, cm og med henda over hodet ca 245 cm) mister et innlegg var, sitat: «at han ikke er den største keeperen», er et typisk eksempel på det. En nettavis sin  beskrivelse av Klaesson i forkant av overgangen til Viking bekrefter det samme: «Klaesson har en drøss av U-landskamper og er 189 cm høy.»
  Beregning av ballbane er trenbar ferdighet. Tar man et steg frem i stedet for tilbake, vil alle – både keepere og utespillere, stor som liten, med eller uten hansker – miste ballen.

Samtidig som vi styres av mangel på fakta, selges det keepere som pr. definisjon mangler rekkevidde – men med gode ferdigheter – fra Danmark til store ligaer i Europa. Mads Hermansen fra Brøndby til Leicester er en av de siste, og han har allerede rukket å imponere ved å ha en av de høyeste redningsprosentene i Premier League. Og nettopp Brøndby erstattet Hermansen med den 183 cm høye Patrick Pentz, som nå er Østerrikes landslagskeeper. Pentz har, til tross for stor høydeforskjell sammenlignet med kjempen Thibaut Courtois, ca. 90% av hans rekkevidde, samtidig som han har fortrinn med eksplosivitet og mobilitet Courtois ikke er i nærheten av å ha. Har ikke tall, men det er heller ikke mange prosent avslutninger som reelt sett utfordrer rekkevidden. 
  Nevner også at Nordens beste keeper de siste 10 årene, Kasper Schmeichel, «bare» er 185 cm høy. 

Fokuset er respektløst overfor hele keepermiljøet og hemmer utviklingen. Jakten på «rekkevidden» (les høyde) overskygger nødvendigheten av ferdigheter. 

Oppsummering

Vi mangler verken talent eller vilje, men lyspunktene – som Rosenborg, med helnorsk keeperteam, en tidligere toppkeeper som trener og lokalt utviklede keepere – er forsvinnende få. Keeperutviklingen internasjonalt løper fra oss og nevnte trender vil forsterkes om det ikke gjøres noe. 

Forventningene til fremtidens keepere er enorme, både som fotballspiller og keeper. Det er i praksis nulltoleranse for feil og gode stabile keeper-prestasjoner handler ikke om høyde, flaks eller tilfeldigheter, men ferdigheter.   

EINAR ROSSBACH

Spillerkarriere
• Har spilt toppfotball for både Pors, Odd, Tromsø, Lyn, HamKam og Silkeborg fra tidlig på 1980-tallet til 2004.
• I tillegg 19 U21-landskamper og 6 A-landskamper for Norge i perioden 1983-1993.
Trenerkarriere
• 2008-2020:                    Keepertrener Odd (50% stilling)
• 2023-2024:                    Keepertrener Arendal (1-2 dager pr. uke)