Talentfulle fotballspilleres motivasjon og selvregulering – betydningen av motivasjonsprosessene

• Av Mounir Hamoud¹, Stig Arve Sæther² & Gunnar Bjørnebekk³

1. Tidligere NFF Buskerud og toppfotballspiller. 2. Idrettsvitenskap, NTNU. 3. Institutt for spesialpedagogikk, UIO.
Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 1/2025.

MOUNIR HAMOUD

En hyllest av fotballtreneren og fagmannen Mounir Hamoud, som gikk bort i 2024 under skrivingen av denne vitenskapelige artikkelen. Du er dypt savnet av mange.

Innledning

Kompleksiteten i talentutviklingsprosessen og spesielt talentidentifisering er godt dokumenter i forskning (Williams et al., 2020). Helt essensielt i disse prosessene står spillernes motivasjon for videre utvikling. En sentral modell for å studere motivasjonsprosesser er den hierarkiske modellen som opererer med hvilke mål spillere orienterer seg etter for å adressere spørsmålet om «hva» individer ønsker å oppnå. Utøverens mer generelle motiver brukes for å forklare hva som bidrar til energien til å nå målene (Elliot, 1999). Når spillere skal utvikle seg, eksempelvis i overgangen fra junior til elitefotball, kreves det ikke bare energi og målstyring, men også evnen til å regulere egne læringsprosesser (Larsen et al., 2012). En antakelse er at motiver og mål påvirker hvordan talenter regulerer sine egne læringsprosesser, og antas å være avgjørende for læringsutbytte og prestasjoner over tid. Det er imidlertid få studier som inkluderer både generelle motiver, orienteringer mot mål, kvalitetslæring og prestasjoner samtidig (Lochbaum et al., 2017). Koblingene i den hierarkiske modellen har heller ikke blitt tilsvarende utforsket i fotballstudier som innenfor utdanningsfeltet (Lochbaum & Gottard, 2015). I denne studien vil vi bruke den hierarkiske modellen som en ramme for å undersøke motivasjonsprosesser (både hva som gir energi og retning) bak selvregulert læring og hva som fremmer prestasjoner blant talentfulle fotballspillere.

Mestringsmotiv

I forskning om mestringsmotivasjon er det vanlig å studere to primære motiver: ønsket om å oppnå suksess (Ms) og frykten for å mislykkes (Mf). Motivene utgjør relativt stabile trekk når det gjelder en kapasitet til å forutsi følelsesmessige reaksjoner i prestasjonsrelaterte situasjoner. Suksessmotivet (Ms) er definert som evnen til å forvente en behagelig følelsesmessig tilstand i utfordrende situasjoner. Omvendt er frykt for å mislykkes (Mf) definert som kapasitet til å forvente ubehagelige følelsesmessige reaksjoner når utfallet av et mestringsforsøk er usikkert (Gjesme & Nygård, 1970). Empiriske studier viser en positiv sammenheng mellom høye skårer på suksessmotivet (høy Ms) og fotballprestasjoner, mens flere studier har funnet en negativ sammenheng mellom høye skårer på motivet for å unngå nederlag (høy Mf) og fotballprestasjoner (Murr et al. 2018). Basert på Atkinsons risikotakingsmodell, vil en moderat sannsynlighet for suksess (≤ .50) antas å produsere den sterkeste tilnærmingsmotivasjonen for suksessmotiverte individer. For individer med høyt motiv for å unngå å mislykkes, vil derimot en oppgave med moderat vanskelighetsgrad motivere dem til å unngå den (unngåelsesmotivasjon). En svært enkel oppgave kan imidlertid forventes å produsere relativt høy positiv motivasjon for engstelige individer (Atkinson, 1957). 

Når det gjelder orienteringer mot mål, brukes det ofte en 3 × 2-modell, hvor mestringsmål deles i oppgave- og selvbaserte orienteringer mot mål. Oppgavebaserte mestringsmål fokuserer på de absolutte kravene til å mestre oppgaven eller aktiviteten, i idrett ofte omtalt som å fokusere på selve oppgaven. Selvbaserte mestringsmål derimot fokuserer på egen læring eller utvikling (dvs. i hvilken grad man forbedrer seg eller lærer mer). Prestasjonsmål blir i 3 x 2-modellen betegnet som andrebaserte mål. Ved orientering mot oppgavebaserte mål brukes kravene til å løse oppgaven (f.eks. å få svaret rett, forstå en idé) som den evaluerende referansen. Kompetanse vil da defineres i form av å gjøre det bra eller dårlig i forhold til det selve oppgaven krever. I orientering mot selvbaserte mål brukes egne tidligere prestasjoner som standard. For disse målene defineres dermed kompetanse ut fra å gjøre det bra eller dårlig i forhold til hvordan man har prestert tidligere. I andrebaserte mål brukes en mellommenneskelig evaluerende referanse. Kompetanse vil da defineres ut fra hvor bra eller dårlig man gjør det i forhold til andre. Definisjon av kompetanse (oppgave/selv/annet) krysses deretter med tilnærming og unngåelse for å produsere de seks målene i modellen (se tabell 1).

Selvregulert læring (SRL) refererer til prosessen der elever systematisk organiserer sine tanker, følelser og handlinger for å oppnå sine læringsmål (Pintrich, 2000). I SRL vektlegges elevenes aktive rolle i sin egen læringsprosess. Refleksjon over egen kunnskap og kognitive prosesser, samt bruk av denne informasjonen til å regulere og kontrollere egen læring og problemløsning, er sentrale aspekter. Dette kalles metakognisjon, eller å tenke på egen tenkning (Lai, 2011). Det kan for eksempel være regulering av egen innsats og konsentrasjon, planlegging av hva en skal fokusere på i kamp/trening eller evaluering/refleksjon i etterkant.

Metode

Utvalget besto av 192 spillere, hvorav 82 jenter, selektert til å delta på nasjonal talentleir i regi av landslagsskolen. Dette er spillere som antas å tilhøre topp 1 % av fotballspillere i deres aldersgruppe.

Instrumenter

The Achievement Motives Scale-Sport (AMS-S; Elbe and Wenhold, 2005) ble brukt for å måle spillernes motiv for å søke suksess og motiv for å unngå nederlag. Vi brukte fotballversjonen av 3 × 2 Achievement Goals Questionnaire til å måle orientering mot mål (AGQ, Elliot et al., 2011) og et tilpasset fotballspesifikt mål for selvregulert læring basert på elementer fra to etablerte spørreskjemaer (McCardle et al., 2018; Toering et al., 2013). Som mål på spillernes sannsynlighet for suksess, brukte vi et mål hvor spillerne vurderte seg selv på et sett med fotballferdigheter og rangerte dem sammenlignet med de 50 beste spillerne i deres aldersgruppe i Norge. Her benyttet vi spørsmål fra Van Yperens måling av ferdighetsnivå hentet fra Ajax-akademiet (Van Yperen, 1995). Trenervurdert prestasjon: På talentsamlingen ble alle deltakere vurdert basert på deres prestasjoner av trenerne. 

Analyser

Vi undersøkte eventuelle kjønnsforskjeller med en en-veis ANOVA. En betinget prosessmodell (Hayes, 2022) ble testet med orienteringer mot mål som mekanismer mellom motiver på den ene siden og trenerrapportert prestasjoner og selvregulert læring på den andre siden. Sannsynligheten for suksess ble undersøkt som en mulig faktor som kan påvirke denne prosessen.

Resultater og diskusjon

Sammenlignet med andre grupper skårer landslagsspillerne svært høyt på både Motivet for å søke suksess, oppgavebasert- og selvbasert tilnærmingsmål. For å tolke motiv-skårene, er det vanlig i idrettsforskning og beregne forskjellen mellom de to skårene, «netthåp» = Ms – Mf. Et positivt «netthåp» indikerer at fotballspillerne liker utfordrende situasjoner under kamper eller treningssituasjoner, mens en negativ verdi indikerer at spillerne finner slike situasjoner ubehagelige. I dette utvalget er det gjennomsnittlige netthåpet = 8.45, og bare to av 192 spillere hadde en negativ verdi.

I denne studien undersøkte vi hvordan motiver, sannsynlighet for suksess, og orienteringer mot mål er relatert til prestasjoner og selvregulert læring hos 13- til 16-årige spillere selektert til en nasjonal talentleir i fotball. Resultatene viste en signifikant forskjell mellom kjønnene når det gjelder motivet for å unngå å mislykkes. Jenter rapporterte betydelig høyere skårer enn gutter, mens det ikke var noen forskjeller mellom kjønnene i skårer på motivet for å oppnå suksess, noe som støtter tidligere studier på norske ungdomsidrettsutøvere (Halvari og Thomassen, 1997). Det var ingen signifikante kjønnsforskjeller når det gjaldt vurdering av sannsynlighet for suksess, noe som avviker fra funn som involverer generelle utvalg av ungdom (Lochbaum et al., 2019). Denne ulikheten kan skyldes kulturelle forskjeller eller det faktum at denne gruppen er lite heterogen. Det er også mulig at vi ikke finner kjønnsforskjeller fordi en spesifikk type motivasjon kreves i denne gruppen av selekterte spillere, og at den er uavhengig av kjønn (Sarmento et al., 2018).

Korrelasjonsanalyser viste ingen signifikante sammenhenger mellom motivasjonsvariablene og prestasjoner. Imidlertid var forholdet mellom sannsynlighet for suksess og prestasjon signifikant. På grunn av den homogene populasjonen er det sannsynlig at spillerne har lik motivasjon, selv om det forblir usikkert om små forskjeller i motivasjon for å oppnå suksess eller unngå å mislykkes kan forklare variasjoner i prestasjonen til en høyt presterende ung fotballpopulasjon. Her kan små marginer og komplekse prosesser være viktigere enn individuelle variabler for å skille mellom prestasjoner (Williams et al., 2020).

Spillere som skårer høyt på suksessmotivet viste en tendens til å velge oppgave- og selvbaserte tilnærmingsmål, mens de som skårer høyt på motivet for å unngå å mislykkes viste en tendens til å velge å innta alle tre typene av unngåelsesbaserte- (oppgave, selv og andre) og andrebaserte tilnærmingsmål. Vi fant ingen signifikant sammenheng mellom Ms og andrebaserte tilnærmingsmål blant spillerne. I tråd med tidligere studier ser det imidlertid ut til at når spillerne har høy sannsynlighet for å oppnå suksess, orienterer de seg oftere etter andrebaserte tilnærmingsmål (Van Yperen og Renkema, 2008). Det ser ut til at målet om å overgå og utkonkurrere andre kan oppstå både fra et motiv for å unngå å mislykkes og en oppfatning av å ha høy sannsynlighet for suksess. I motsetning ser et høyt suksessmotiv ut til å bidra til at spillerne setter mål relatert til personlig vekst/læring (selvbasert tilnærming) eller til å fokusere på å lykkes med den aktuelle oppgaven (oppgavebasert tilnærming). Det ser videre ut til at en lav sannsynlighet for suksess bidrar til høye selv- og andrebaserte unngåelsesmål hos spillere med høy motivasjon for å unngå å mislykkes, men høyere oppgavebaserte tilnærmingsmål hos de med høy motivasjon for å søke suksess. En kombinasjon av lav sannsynlighet for suksess og høyt motiv for å unngå å mislykkes kan imidlertid også føre til valg av mer hensiktsmessige mål i form av selv- og andrebaserte tilnærmingsmål.

Når det gjelder selvregulert læring, viste resultatene at motivet for å søke suksess og sannsynligheten for suksess var avgjørende for spillernes planlegging i forkant av treninger og kamper, deres refleksjon og evaluering av egne læringsprosesser etter og deres regulering av innsats. Toering et al. (2009) fant at spillere som regulerte treningshverdagen sin ved å evaluere og reflektere over den var 4,9 ganger mer sannsynlige til å spille for toppklubbenes akademilag, og spillere med høye innsatsskårer var syv ganger mer sannsynlige til å spille i et akademilag, enn de med lave skårer. Videre fant Toering et al. (2012) i en annen studie at de som spiller på internasjonalt nivå, skårer høyere på refleksjon enn de på nasjonalt nivå. Vi fant at oppgavebaserte og selvbaserte tilnærmingsmål fremmer regulering av innsats, men ikke refleksjon og planlegging. 

Ikke alle studier finner noen sammenheng mellom mestringsmål og fremtidige prestasjoner (Huijgen et al., 2014). Silva et al. (2010) fant at regionale lagspillere var mer orientert mot prestasjonsmål enn lokale spillere, men ingen signifikante forskjeller mellom mestringsmål og prestasjon. Kavussanu et al. (2011) fant at elitelagspillere skårer signifikant høyere på mestringsmål enn ikke-elitelagspillere, men de fant i deres studie ingen signifikante forskjeller i skårer for prestasjonsmål. Samtidig fant Höner og Feichtinger (2016) en signifikant positiv korrelasjon mellom mestringsmål og prestasjonsnivå fire år senere hos unge fotballspillere. Van-Yperen og Duda (1999) fant at forbedringer i prestasjoner i løpet av en fotballsesong hang sammen med det å orientere seg etter mestringsbaserte mål i forkant av sesongen. Det er også en positiv trend i våre resultater for forholdet mellom tilnærmingsmål og trenervurdert prestasjon, for henholdsvis selv-, oppgave- og andrebaserte tilnærmingsmål. Det vil være interessant å se om forholdet mellom tilnærmingsmål og prestasjoner vil bli sterkere over tid.

Når det gjelder motivet for å unngå å mislykkes fant vi en sammenheng til både å orientere seg etter unngåelses- og andrebaserte tilnærmingsmål, men ingen bidro til å forklare selvregulering og prestasjoner. Som nevnt har få studier undersøkt skillet mellom tilnærmings- og unngåelsesmål innenfor en fotballkontekst. Ikke desto mindre antyder studier i idrett at mestrings- og prestasjons-tilnærmingsmål er positivt relatert til prestasjoner, mens det vanligvis ikke blir funnet noen signifikant sammenheng mellom unngåelsesmål og prestasjon (Van Yperen et al., 2014). For idrettsutøvere under 18 år, viste resultatene av en meta-analyse at sammenhengen mellom prestasjons-tilnærmingsmål og prestasjon ikke var signifikant (Lochbaum og Gottardy, 2015). Diskrepansen i resultater fra tidligere studier kan være fordi det vanligvis ikke er skilt mellom prestasjons-tilnærming og prestasjons-unngåelse. Det er også mulig at engstelige spillere allerede er valgt ut i vår selekterte gruppe av spillere.

Resultatene viste at spillere med et høyt suksessmotiv regulerer innsatsen sin ved å bruke metakognitive strategier (planlegging og refleksjon/evaluering) og at dette gjelder selv når sannsynligheten for suksess er lav. Spillere som skårer lavt på Ms, er imidlertid avhengige av å oppleve at det er en relativt høy sannsynlighet for suksess for at de skal være motivert til å optimalisere bruken av metakognitive strategier og regulere innsatsen. Dette kan tenkes være en av årsakene til at motivet for å oppnå suksess har vist seg å predikere fotballprestasjoner i de longitudinelle studiene (Murr et al., 2018). Høyt motiv for å unngå å mislykkes ser imidlertid også ut til å kunne predikere regulering av innsats når sannsynligheten for suksess er lav. Dette kan kanskje forklares av en angstdrevet form for perfeksjonisme (Haraldsen et al., 2020). For å undersøke om denne formen for fryktdrevet regulering er effektiv over tid, er longitudinelle studier nødvendig.

Oppsummering

Studien hadde som mål å undersøke motivasjonsprosesser bak selvregulert læring og prestasjon. Kort oppsummert viste resultatene at spillere med et sterkt motiv for å søke suksess orienterer seg etter gunstige kompetanse mål som det å rette fokus mot å lære mer eller utvikling av ferdigheter (selvbaserte tilnærmingsmål) og på å løse oppgaven en står overfor (oppgavebaserte tilnærmingsmål). Spillere med høy score på sannsynlighet for suksess orienterte seg mot å gjøre det bedre enn eller utkonkurrere andre (andrebaserte tilnærmingsmål). Sistnevnte orientering mot mål er ansett som hensiktsmessig for læring og prestasjoner så lenge spilleren har høye mestringsforventninger. Spillere med et sterkt motiv for å unngå nederlag orienterte seg derimot i større grad etter unngåelsesmål. Dette gjaldt både det å unngå å gjøre det dårligere enn andre (andrebasert unngåelse), det å ikke mestre oppgavene som skal løses (oppgavebasert unngåelse) og det å ikke klare å utvikle seg videre (selvbasert unngåelse). Videre viste resultatene at aldersbestemte landslagsspillere med et sterkt motiv for å søke suksess og spillere som anser sannsynligheten for suksess som høy i høyere grad regulerte egen innsats, samt utnytter metakognitive strategier før, under og i etterkant av treninger og kamper. Å skåre høyt på suksessmotivet synes å være av spesielt avgjørende betydning for selvregulert læring hos dem som oppfatter at deres sannsynlighet for å lykkes er lav. Spillere med et høyt motiv for å unngå mislykkes regulerte også egen innsats i mindre grad, noe som på sikt kan føre til belastningsskader eller at spilleren ikke har krefter å sette inn på slutten av kamp. Når det gjelder kjønnsforskjeller, var jenter mer motivert av å unngå å mislykkes enn gutter, mens begge oppnådde lignende skårer for fotballspesifikk selvregulert læring, sannsynlighet for suksess, prestasjonsmål og motivasjon for å oppnå suksess. 

Litteratur

Atkinson, J. W. (1957). Motivational determinants of risk-taking behavior. Psychological Review,                     64(6p1), 359.

Elbe, A. M., & Wenhold, F. (2005). Cross‐cultural test‐control criteria for the achievement motives scale‐sport. International Journal of Sport and Exercise Psychology, 3(2), 163-177.

Elliot, A. J. (1999). Approach and avoidance motivation and achievement goals. Educational          Psychologist, 34(3), 169–189. https://doi.org/10.1207/s15326985ep3403_3

Elliot, A. J., Murayama, K., & Pekrun, R. (2011). A 3 × 2 achievement goal model. Journal of Educational Psychology, 103(3), 632–648. https://doi.org/10.1037/a0023952

Gjesme, T., & Nygård, R. (1970). Achievement-related motives: Theoretical considerations and constructions of a measuring instrument [Unpublished report]. University of Oslo.

Halvari, H., & Thomassen, T. O. (1997). Achievement motivation, sports-related future orientation, and sporting career. Genetic, Social, and General Psychology Monographs, 123(3), 343.

Haraldsen, H. M., Solstad, B. E., Ivarsson, A., Halvari, H., & Abrahamsen, F. E. (2020). Change in basic a need frustration in relation to perfectionism, anxiety, and performance in elite junior performers. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 30(4), 754-765.

Hayes, A. F. (2022). Introduction to mediation, moderation, and conditional process analysis (3rd ed): A regression-based approach.

Höner, O., & Feichtinger, P. (2016). Psychological talent predictors in early adolescence and their empirical relationship with current and future performance in soccer. Psychology of Sport and Exercise, 25, 17–26. https://doi.org/10.1016/j.psychsport.2016.03.004

Huijgen, B. C., Elferink-Gemser, M. T., Lemmink, K. A., & Visscher, C. (2014). Multidimensional performance characteristics in selected and deselected talented soccer players. European Journal of Sport Science, 14(1), 2–10. https://doi.org/10.1080/17461391.2012.725102

Kavussanu, M., White, S. A., Jowett, S., & England, S. (2011). Elite and non-elite male footballers differ in goal orientation and perceptions of parental climate. International Journal of Sport and Exercise Psychology, 9(3), 284–290. https://doi.org/10.1080/1612197X.2011.614854

Lai, E. R. (2011). Metacognition: A literature review. Always learning: Pearson research report, 24, 1- 40.

Larsen, C., Alfermann, D., & Christensen, M. (2012). Psychosocial skills in a youth soccer academy: A           holistic ecological perspective. Sport Science Review, 21(3-4), 51.

Lochbaum, M., & Gottardy, J. (2015). A meta-analytic review of the approach–avoidance achievement goals and performance relationships in the sport psychology literature. Journal of Sport and  Health Science, 4(2), 164–173. https://doi.org/10.1016/j.jshs.2013.12.004

Lochbaum, M., Jean-Noel, J., Pinar, C., & Gilson, T. (2017). A meta-analytic review of Elliot’s (1999) Hierarchical Model of Approach and Avoidance Motivation in the sport, physical activity, and physical education literature. Journal of Sport and Health Science, 6(1), 68-80.

Lochbaum, M., Zanatta, T., & Kazak, Z. (2019). The 2 × 2 achievement goals in sport and physical activity contexts: A meta-analytic test of context, gender, culture, and socioeconomic status differences and analysis of motivations, regulations, affect, effort, and physical activity correlates. European Journal of Investigation in Health, Psychology and Education, 10(1), 173–205. https://doi.org/10.3390/ejihpe10010015

McCardle, L., Young, B. W., & Baker, J. (2018). Two-phase evaluation of the validity of a measure for self-regulated learning in sport practice. Frontiers in Psychology, 9, 2641. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.02641

Murr, D., Feichtinger, P., Larkin, P., O’Connor, D., & Höner, O. (2018). Psychological talent predictors in youth soccer: A systematic review of the prognostic relevance of psychomotor, perceptual-cognitive and personality-related factors. PLOS ONE, 13(10), e0205337. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0205337

Pintrich, P. R. (2000). The role of goal orientation in self-regulated learning. Handbook of self-regulation/Academic.

Sarmento, H., Anguera, M. T., Pereira, A., & Araújo, D. (2018). Talent identification and development in male football: A systematic review. Sports Medicine, 48, 907-931.

Silva, M. C., Figueiredo, A. J., Simoes, F., Seabra, A., Natal, A., Vaeyens, R., … & Malina, R. M. (2010).            Discrimination of u-14 soccer players by level and position. International journal of sports medicine, 31(11), 790-796.

Toering, T., Elferink-Gemser, M. T., Jordet, G., Pepping, G.-J., & Visscher, C. (2012b). Self-regulation of learning and performance level of elite youth soccer players. International Journal of Sport Psychology, 43(4), 312–325.

Toering, T. T., Elferink-Gemser, M. T., Jordet, G., & Visscher, C. (2009). Self-regulation and performance level of elite and non-elite youth soccer players. Journal of Sports Sciences, 27(14), 1509–1517. https://doi.org/10.1080/02640410903369919

Toering, T., Jordet, G., & Ripegutu, A. (2013). Effective learning among elite football players: The development of a football-specific self-regulated learning questionnaire. Journal of sports sciences, 31(13), 1412-1420.

VanYperen, N. W. (1995). Interpersonal stress, performance level, and parental support: A longitudinal study among highly skilled young soccer players. The Sport Psychologist, 9(2), 225-241.

Van Yperen, N. W., & Renkema, L. J. (2008). Performing great and the purpose of performing better than others: On the recursiveness of the achievement goal adoption process. European Journal of Social Psychology, 38(2), 260-271.

Van-Yperen, N. W., & Duda, J. L. (1999). Goal orientations, beliefs about success, and performance improvement among young elite Dutch soccer players. Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports, 9(6), 358–364. https://doi.org/10.1111/j.1600-0838.1999.tb00257.x

Van Yperen, N. W., Blaga, M., & Postmes, T. (2014). A meta-analysis of self-reported achievement goals and nonself-report performance across three achievement domains (work, sports, and education). PLOS ONE, 9(4), e93594. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0093594

Williams, A. M., Ford, P. R., & Drust, B. (2020). Talent identification and development in soccer since the                     millennium.Journal of Sports Sciences, 38 (11–12), 1199–1210.                                                                             https://doi.org/10.1080/02640414.2020.1766647

Den originale artikkelen kan leses her:

Hamoud, Mounir; Sæther, Stig Arve & Bjørnebekk, Gunnar (2024). Self-regulation and performance among elite youth soccer players: the role of approach-avoidance motivation. Frontiers in Psychology. ISSN 1664-1078. 15. doi: 10.3389/fpsyg.2024.1416931.