Slik kan vi spille jentene bedre
«Hvordan spille jentene bedre» var overskriften da Guro Fostervold Tvedten ledet en speed-date av et grasrottrenerseminar som oppvarming til A-landskampen for kvinner mellom Norge og Frankrike for drøyt 100 grasrottrenere i Meet-salen på Ullevaal stadion. Budskapet var viktig, innspillene gode – men tida dessverre litt for knapp til å borre ned i mange interessante problemstillinger som kom på bordet.

– Den jobben dere grasrot- og barnefotballtrenere gjør er så ekstremt viktig for norsk fotball. Og så vanskelig. Det handler om å ta imot menneskene og gjøre dem interessert i fellesskapet. Lære dem å konkurrere med sin venn og være venn med sin konkurrent, innledet fotballpresident Lise Klaveness da hun snakket seg varm om det å skape en ny suksessepoke for norsk kvinnefotball – i tråd med den nye strategiplanen Forbundstinget vedtok i starten av mars.
– Det er en krevende jobb, men kanskje det aller viktigste arbeidet i norsk fotball, understreket fotballpresidenten.

Rekruttere og beholde
Klaveness snakket videre om å legge historien ydmykt bak seg og gripe fatt i mulighetene for å skape en ny suksessepoke for norsk kvinnefotball. Vi var pionerer. Vi var ledende. Men vi har slitt med å gjenskape suksessen internasjonalt, selv om breddefotballen på jentesida har vært fantastisk hele veien.
Per Ravn Omdal, Karen Espelund og Ellen Wille var blant de som sterkest bidro til å gjøre norsk kvinnefotball verdensledende.
– Fotball er den desidert største idretten for jenter. I Norge. I Europa. I verden. Nå handler det om å rekruttere og beholde, og ikke minst å jobbe skreddersydd inn mot ungdomssegmentet, sa Klaveness.
Det er når cirka halvparten slutter blant jentene. Utfordringen med å beholde flere lengre har høy prioritet.
Dyrke lidenskapen

Norsk Tippings administrerende direktør Tonje Sagstuen fulgte opp med å relatere det til sin egen oppvekst og sitt behov for en arena – noen å trene sammen med, og ha det gøy med – i hennes tilfelle håndball og egne behov for å leve ut drømmer og muligheter.
– Trenerne har en utrolig viktig jobb, både når det gjelder å lede små jenter og de trenerne som skal lede de mest ambisiøse. Fordi de må evne å skape noe, gjøre det mulig for spillerne å dyrke lidenskapen, viljen og gleden – og samtidig lete fram motivasjonen og se etter mulighetene. Det høre enkelt ut, men er fryktelig vanskelig, sa Sagstuen.
– Fra jeg debuterte i Tranberghallen på Gjøvik som 6-åring til jeg avsluttet i Borussia Dortmund har jeg opplevd trenere som har gitt meg muligheter. Som har vært dedikerte og har gitt alt de har kunnet, slik at jeg og de jeg spilte sammen med kunne dyrke lidenskapen og jakte drømmen.
Hun minnet samtidig om at suksess aldri kommer av seg sjøl. At alt handler om hardt arbeid og om langsiktighet. Og om ikke å gi opp når motgangen kommer – og hvor viktig treneren er akkurat da.
Rekruttere og beholde

Deretter entret idrettspresident Zaineb Al-Samarai, ex-spiller Mimmi Löfwenius Veum og NIH-professor Siv Gjesdal scenen for å snakke om hvordan rekruttere og beholde jenter i fotballen.
– Jeg savner det å være en del av fellesskapet. Det å lykkes som en gruppe er hundre ganger bedre enn å lykkes på egenhånd, sa Mimmi Löfwenius Veum, som måtte legge opp tidlig på grunn av en alvorlig kneskade.
– Vi er flinke til å rekruttere jenter. Men vi er ikke like flinke til å beholde dem, fortsatte Siv Gjesdal.
– Det handler mye om mestring, om å få det til, og jeg tror jenter lider under det å bli sammenlignet med gutter – og fotballen er den eneste idretten hvor sammenligningen er så tydelig, fortsatte hun.
Idrettspresident Zaineb Al-Samarai påpekte at kvinnelige trenere ofte er flinkere til å se helheten – se hele personen. Og at rekruttering av flere kvinnelige trenere derfor er spesielt viktig.
– Samtidig er det avgjørende å styrke rammevilkårene for norsk idrett. Styrke klubbene slik at de blir robuste og i stand til å ta imot og beholde unge utøvere, sa hun. Anlegg og økonomi er sentrale stikkord i det bildet.
Trene jenter som jenter

Siste bolk handlet om hvordan trene jenter som jenter, og Guro Fostervold Tvedten drøftet problematikken med NFF-kvartetten Thomas Bock Brantsæter, Iver Strandheim, Irene Lunde og Niloo Kafilli.
– Like muligheter er å gi litt ulikt, sa Irene Lunde fra NFF Oslo og framsnakket betydningen av kvinnelige trenere – og betydningen av å «headhunte» for å få dem til å engasjere seg.
– Vi må få dem til å tro at de kan, og skape møteplasser for kvinnelige trenere, sa Lunde.
Helt til slutt ble det ny, fortjent heder til Årets grasrottrener 2024, Hege Røsholm, samtidig som Kirsti Tomassen Bredsvoll fra Norsk Tipping og daglig leder Geir Åge Olsen i Norsk Fotballtrenerforening kunne kunne varsle at det ikke er lenge til det åpnes for nominering av kandidater til Årets grasrottrener 2025.
– Det er viktig for oss – og for norsk fotball generelt – å hedre grasrottrenerne på denne måten. Det er grasrottrenerne som trener juvelene i norsk fotball, understreket Geir Åge Olsen.


