Husk de som ikke er best som ungdommer

– Forskning fra store oppsamlingsstudier viser et ganske tydelig bilde.  Utøvere som tidlig presterer best ikke er noen regel, men unntaket, for hvem som blir olympiske medaljører til slutt, skriver Halvard Grendstad, stipendiat ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på Norges idrettshøgskole og forsker på trening og pubertet i en artikkel på nih.no.
  – Disse resultatene viser at de viktigste kjennetegnene for de beste olympiske utøverne har en svært variert treningsbakgrunn fra tidlig alder. 

Best i 20-årene

Grendstad peker på at det er en trend i tiden at trening for barn og ungdom blir mer organisert, og som en konsekvens også mer spisset allerede fra tidlig alder. 
  Det er også slik at enkelte utøvere skiller seg ut med fremragende prestasjoner allerede i ung alder. Jakob Ingebrigtsen er ett eksempel det er lett å trekke fram i så måte.

Samtidig viser altså forskning at de beste olympiske utøverne har en svært variert treningsbakgrunn fra tidlig alder. 
  – De hadde også mindre suksess som unge idrettsutøvere, spesialiserte seg i sin idrett senere og oppnådde sine beste prestasjoner senere. Sammenhengen mellom tidlig prestasjon og suksess som voksen ble svakere jo yngre utøverne var da de oppnådde sine beste ungdomsprestasjoner, skriver Grendstad – som også holder foredrag om forskning på effekten av utholdenhetstrening i puberteten. Den viser blant annet at unge utholdenhetsutøvere med fordel kan vente med hard kondisjonstrening. 
  – Vi ser faktisk at innen de fleste idretter at prestasjonene for både kvinner og menn var best i 20-årene. I eksplosive idretter som for eksempel sprintdistanser i løping og svømming skjer det noe tidligere, og senere i typiske utholdenhetsidretter som langdistanseløping og sykling.

Mister utøvere på veien

Med støtte i forskningen mener Grendstad at flere holdepunkter peker på at tidlig suksess ikke er en viktig faktor for å bli best, men det er sjelden vi hører fra dem som har tatt den «lange» veien gjennom ungdomsårene. 
  – Hvis vi allerede fra tidlig alder setter søkelys på de som presterer best kan det gi økt risiko for frafall, og vi mister unge utøvere med potensial til å bli olympiske utøvere, skriver Grendstad og nevner flere grunner til dette: 

• De beste juniorutøverne kan trene så mye og ensidig at sannsynligheten for skader og utbrenthet øker. Spesielt gjelder dette i puberteten hvor både hode og kropp, som vokser og utvikler seg i en voldsom fart, ikke alltid klarer henge med på idrettens krav. En «skjev» start på ungdomstiden eller et ensidig fokus på prestasjon kan være uheldig over tid.
• Puberteten har stor betydning for prestasjon allerede fra 11-12 års alder, spesielt i øvelser som måles i centimeter, gram og sekunder. Noen kan derfor få en plutselig stor fremgang i prestasjon av å ha vokst mer enn andre utøvere, men kan senere bli tatt igjen.
• Vår forskning viser at mange av de fysiologiske egenskapene i kroppen ikke ser ut til å bli påvirket av mye trening i puberteten. Kroppens vekst ser ut til «utkonkurrere» de effektene vi skulle forvente å se fra trening. Dette indikerer at, når det gjelder de rent fysiske ferdighetene, trolig er smart å vente med den spesialiserte og systematiske treningen til etter man er ferdig med den største veksten.
• Det betyr ikke at man skal droppe trening, men kan være en indikasjon på at nettopp denne perioden er en tid der man kan være mer tålmodig i treningsarbeidet. Å legge til rette for mer motoriske- og koordinative ferdigheter (som idrettsspesifikk teknikk og balanse) som utøverne kan «lære seg» og ta med seg videre i sin karriere ser ut til å være viktigere.
• I tråd med punktet over har mange av de beste voksne utøverne hatt en indre motivasjon og modenhet rundt trening i ungdomstiden som har skilt de fra de andre. De kan ha trent mye, men variert og vært smarte i treningen.

Flest mulig, lengst mulig

– Talentutvikling er komplekst, og det å forutse hvem som blir best allerede tidlig i ungdomstiden er en umulig oppgave. Toppidrett er ikke for alle, men det er avgjørende at bredden er stor nok skal toppen bli god nok, skriver Grendstad og understreker:
  – For trenere og andre som har en fot i idretten er det derfor viktig å ha med så mange som mulig, og ikke kun gi oppmerksomhet til enerne. Helt i tråd med den norske idrettsmodellen. Spesielt fordi frafallet i idretten er høyt, og begynner for fullt allerede i 13-årsalderen når puberteten slår inn.
  – Samtidig som vi anerkjenner dem som utmerker seg tidlig og tar medaljer som tenåringer, må vi også ha is nok i magen til å si at unge idrettsutøvere har mer enn god nok tid til å utvikle seg.

• Les hele artikkelen på nih.no