Atskilte idretter og økt anerkjennelse – rapport om kvinnelige fotballtrenere
Professor Åse Røthing ved OsloMet har på oppdrag fra NFF gjennomført kvalitative dybdeintervjuer med 15 ulike kvinnelige trenere i norsk fotball. Resultatene presenteres i rapporten «Atskilte idretter og økt anerkjennelse».
Rapporten viser at mange av trenerne i studien deler positive erfaringer, som inkluderer godt samarbeid med mannlige kolleger og økt anerkjennelse for kvinnefotballen.
På den andre siden fremhever flere av de spurte trenerne et tydelig hierarki i norsk fotball, hvor gutte- og herrefotballen ofte oppfattes som mer dominerende og overordnet jente- og kvinnefotballen. Dette kan for dem gi et inntrykk av at det nærmest dreier seg om to ulike idretter.
– De største utfordringene knyttet til kvinners situasjon som trenere i norsk fotball, slik det beskrives i mine intervjuer, ser ut til å være på lokalt nivå. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at flertallet av de jeg har intervjuet, først og fremst er virksomme som trenere i lokale klubber. Dersom jeg hadde intervjuet flere med erfaringer fra høyere nivå, ville jeg kanskje – eller mest sannsynlig? – fått høre om andre erfaringer. Men mine intervjuer antyder særlig behov for følgende, skriver Røthing i rapporten og kommer med følgende konkrete forslag:
- Konkrete tiltak på lokalt nivå for å rekruttere flere kvinner som trenere.
- Bedre oppfølging på lokalt nivå av kvinner som allerede er trenere.
- Bedre oppfølging av lokale klubbers arbeide med å rekruttere kvinner som trenere.
- Bedre oppfølging av lokale klubbers arbeid med å støtte kvinner som er trenere.
Røthing har også utarbeidet en lignende rapport for Håndballforbundet, og trekker fram noen punkter derfra når det gjelder bevisstgjøring og endring på lengre sikt:
- Økt bevissthet omkring kjønnsbestemte og kjønnsforskjellige forventninger.
- Økt oppmerksomhet omkring sentrale kjønnsnormer i dagens samfunn.
- Grunnleggende diskusjoner omkring lederskap, kompetanse og kjønn i idrettsfeltet.
– Utfordringene knyttet til kjønnsbestemte og kjønnsforskjellige forventninger er naturligvis ikke isolerte utfordringer i norsk fotball, men snarere noe som preger samfunnet som helhet. Idrettsfeltet kan imidlertid se ut til å være særlig formet av kjønnshierarkier og tatt for gitte forventninger om kjønnsforskjeller, og følgelig kan det være særlig utfordrende å drive endringsarbeid på dette feltet, skriver hun.