Spillerutvikling og talentutvikling – hva er forskjellen?

– Målet er ikke å utvikle toppspillere, men det er heller ikke noe mål å ikke skape toppspillere, innledet fotballpresident Lise Klaveness med på Grasrottrenerseminaret på Meet Ullevaal onsdag, for å illustrere Norges Fotballforbunds brede inngang til spillerutvikling, med utgangspunkt i den ambisiøse visjonen «Fotball for alle – gleder, drømmer og fellesskap».

RESSURSKREVENDE: – Vi bes om å bidra med mer enn vi allerede gjør. Og det gjør vi gjerne, men det krever ressurser, sa fotballpresident Lise Klaveness. Foto: Ivar Thoresen

Dermed satte fotballpresidenten begge beina midt i tematikken for årets Grasrottrenerseminar – «Spillerutvikling og talentutvikling – hva er forskjellen».
  Hele 150 trenere i Meet-salen og rundt 20 kvalitetsklubber på stream ulike steder i landet, fulgte seminaret, som ga mange interessante perspektiver inn i dilemmaer og diskusjoner grasrottrenere og barne- og ungdomsfotballen står i hver eneste dag.
NFF, NFT og Norsk Tipping står sammen bak Grasrottrenerseminaret.
  Foruten Klaveness, bidro seksjonsleder for spiller- og trenerutvikling i Norges Fotballforbund, Håkon Grøttland – og til slutt Erik «Myggen» Mykland, i samtale med Grøttland.

Diskusjoner er viktig

Manglende banekapasitet, spesielt i storbyene. Dyr deltakelse, kostbare ekstratilbud, private aktører, store forskjeller i tilbudet for barn og unge ut fra hvor de bor og foreldrenes inntekter. Det er noen av diskusjonene om norsk fotball som stadig har vært løftet i media. Gjerne spisset og polarisert.
  – Vi liker at det er diskusjoner. Det er bra at vi blir utfordret, sa Lise Klaveness.
  Så er det ofte slik at bildet er litt mer nyansert enn det som tegnes av mediene. Men det lever fotballpresidenten godt med.
  – Vi bes om å bidra med mer enn vi allerede gjør. Og det gjør vi gjerne, men det krever ressurser.
  – I fotballen vil vi gjerne ha med oss gutten som går med en kniv i sekken, men det krever noe mer oppfølging enn det vi får til basert på vår frivillighet. Det er en sosial oppgave som vi gjerne bidrar til, i samarbeid med politi, flyktningetjenesten og andre. Stat og kommuner må på banen og bidra med ressurser, så skal vi klare å fasilitere det, sa Klaveness.

De som har lite må få mer

Samtidig poengterte hun sterkt at det arbeidet ikke kan gå ut over at vi kan gi et konkurransedyktig tilbud til alle de andre også.
  – Vi løser ikke dette gjennom å senke kvaliteten på aktiviteten i ressurssterke områder slik at alle får et dårligere tilbud. De som har lite, må få mer. Det er måten å utjevne forskjellen på.
– Det som er helt sikkert er at vi aldri kommer i mål, og at det er mye vi kan gjøre bedre.
  – Forventningene som stilles til oss som organisasjon er en drivkraft, men analysen av situasjonen må være reell, understreket fotballpresidenten.
  – Vi må endre oss, men hva koster det? Vi har store frivillighetsmuskler, med 400 000 mennesker involvert i vår aktivitet, men vi trenger likevel hjelp. Det finnes løsninger, men det har også en regning.

Konkurransen er limet

Men er det greit å være god? Og er det greit å være god tidlig? Og hvordan få alle med, samtidig som man anerkjenner at noen er bedre enn andre?
  – Konkurransen er limet i hele vår bevegelse, understreker Lise Klaveness.
  – Konkurransen må ikke bli en fiende. Da er vi på feil vei, men den må komme senere. Vi bommer hvis vi er negative til at noen vil bli gode. Jeg sier ja takk, begge deler. Og så er vi konsekvente i vår sportsplan at det ikke skal være «spillerjakt» på 12-åringer her i landet.

Men det må også anerkjennes at noen etter den alderen velger å gå videre til større miljøer for å realisere sine fotballdrømmer. Fotballpresidenten mener klubbene skal være stolte over at noen går videre.
  Hun mener også at det er all grunn til å hegne om den norske modellen. Fordi den er tilpasset de spesielle norske forutsetningene.
  – Norge er et langt land. Det er bor folk over alt, men det bor nødvendigvis ikke så mange hvert sted. Vi er avhengig av alle.
  – Faren ved modellen er at vi ignorerer klubbene eller at klubbene holder igjen når det er naturlig for spillere å gå videre, sa Klaveness.

Én av 15 000

HJERTET AV NORSK FOTBALL: Håkon Grøttland i hjertet av norsk fotball – mellom ytterpunktene; fra barnefotballen til A-landslaget. Foto: Ivar Thoresen

– I vårt spillerutviklingsarbeid skal vi ta vare på alle i bredeste forstand, sa seksjonsleder for spiller- og trenerutvikling i Norges Fotballforbund, Håkon Grøttland, da han overtok ballen etter Lise Klaveness.
  Grøttland spilte opp sitt kjente lysbilde med 15 000 svarte streker – og én rød. For å vise at det i hvert norske årskull er ca. 15 000 fotballspillere, og at i gjennomsnitt én til tre av dem blir framtidige landslagsspillere. 
  Han fulgte opp med en video av da 17 år gamle Erling Braut Haaland i skuddtrening på sitt aldersbestemte landslag. Han bommet og bommet. 
  – Det var ikke opplagt ut fra dette at han skulle bli verdens beste spiss, sa Grøttland for å illustrere at det kan være vrient tidlig å se hvem som blir best til slutt.
  Samtidig er det slik at de som er best til slutt ofte er gode ganske tidlig. Slik Erling var. Han var tross alt på landslaget, sjøl om han skjøt utenfor på treninga.

Kjennetegn

Gjennom Landslagsskolen – sportsplanen for de aldersbestemte landslagene – ligger det noen føringer på hva som skal kjennetegne den typiske norske spilleren. 

  • I bunnen ligger eierskap til egen utvikling. En avgjørende forutsetning for de som virkelig ønsker å bli gode.
  • I et fotballspill i rivende utvikling handler det videre om fart. Fart i beina, fart i ballen og fart i hodet. 
  • Til slutt handler det om spisskompetanse. Alle er gode til noe, og det må dyrkes.

– Disse elementene bør ligge til grunn for den gode økta i barnefotballen hver dag, mente Grøttland.

Den gode treneren

Om bare noen dager lanserer NFF sin nye sportslige plattform. Etter bestilling fra Forbundsstyret har det i to år blitt jobbet intenst blant sportslige ansatte i NFF med det som først var tenkt som en sportsplan for landslagene, men som er blitt en sportslig plattform som skal gjøre det lettere å være trener og leder i hele norsk fotball. Eller enda mer presist: gjøre det lettere å være god trener i hele norsk fotball.

Der handler det blant annet om hva som skal kjennetegne den gode treneren – konkretisert gjennom seks punkter:

  • Utfordrer og stiller krav
  • Ser og anerkjenner den enkelte
  • Engasjert og aktiv
  • Respektfullt og positivt kroppsspråk
  • Positiv forsterkning
  • Individualiserer feedback

– Om jeg skal bruke trafikklysmodellen på status her, vil jeg si at vi er grønne på respektfullt kroppsspråk og gule på engasjert og aktiv. Nesten grønne på å se og anerkjenne den enkelte. Gule på positiv forsterkning, i den forstand at det overdrives – med for mange og ukritiske positive forsterkninger.
  – I forlengelsen av det er det blodrødt på å utfordre og stille krav. Det ligger mye tillit i å kunne gjøre det, og der er vi ikke gode nok, sa Grøttland.

Nederlag avler suksess

Han kostet også på seg å sitere forfatteren Mark Manson og understreket viktigheten av at barn og unge mislykkes ofte nok, fordi det er det som skaper grunnlaget for suksess.
  – Forbedring skjer gjennom tusener av små nederlag, minnet Grøttland om.

Empati og ydmykhet

Håkon Grøttland spilte deretter opp til en avsluttende samtale med Erik «Myggen» Mykland. Det ble en fascinerende seanse om en bemerkelsesverdig spillerkarriere som nå også har blitt en trenerkarriere.
  – Empati og ydmykhet, sa Myggen da han ble bedt om å definere viktige suksessfaktorer for de som vil bli best.
  – I den forstand at du må respektere om andre tar plassen din på laget om du ikke jobber hardt nok.

Myggen snakket også om sitt viktigste trenertriks – håndhilse på alle spillerne og se dem i øynene hver dag.
  – Ut fra det ser jeg om de har lyst til å spille fotball, uavhengig av nivå. Jeg ser om de er til stede.

Treig, veik og liten

EMPATI OG YDMYKHET: Erik «Myggen» Mykland mente at empati og ydmykhet er viktige suksesskriterier for de som vil bli god i fotball. Foto: Ivar Thoresen

Erik Mykland var ingen barnestjerne. Han beskriver seg sjøl som både liten, treig og ikke sterk nok. Dermed var han ikke nødvendigvis den som først ble lagt merke til.
  – Men jeg var så glad i fotballen at jeg bare spilte videre uansett.
  Det betalte seg til slutt for en som aldri gikk i bursdager, aldri lekte med biler og som beskriver seg sjøl som ekstremt beskjeden som liten gutt. Fotballbanen ble hans arena. 

Myggen sendte grasrottrenerne i salen hjem med en tydelig «Take home»-beskjed:
  – Alle spillere liker klare føringer og faste retningslinjer. Det må ikke være øvelser som er så vanskelige at spillerne ikke skjønner dem. Så handler det om å være forberedt til trening så det blir mye aktivitet og ikke bare kjegleflytting.
  – Dessuten må du som trener kunne sette deg ned og prate med spillerne dine 1:1, om noe annet enn fotball.  

ÅRETS GRASROTTRENER: Forårets vinner Jan Steinar Karlsen fra Borgen og NFTs daglige leder Geir Åge Olsen markerte startskuddet for kåringen av Årets Grasrottrener – et samarbeid mellom NFF, NFT og Norsk Tipping – under Grasrottrenerseminaret. Foto: Ivar Thoresen
LIKER UTFORDRINGER: – Vi liker at det er diskusjoner. Det er bra at vi blir utfordret, sa Lise Klaveness på Grasrottrenerseminaret i samtale med dagens programleder, Guro Fostervold Tvedten. Foto: Ivar Thoresen