Fotball og jus: Trener utestengt i ti måneder for upassende kommentarer på Snapchat

En trener ble utestengt i ti måneder for å ha sendt flere upassende kommentarer i en lukket Snapchat-gruppe med spillere fra et G14-lag som han tidligere var trener for. Det er en av sakene advokat Torbjørn Evjenth presenterer når han kommer med flere eksempler på saker fra fotballhverdagen, som er behandlet av NFFs doms- og sanksjonsutvalget og NFFs ankeutvalg.

OMGJORT: En trener som ble utvist i dommergarderoben etter kampen, fikk avgjørelsen omgjort. Illustrasjonsfoto – bildet har ingenting med de omtalte sakene å gjøre. Foto: NTB
  • Av Torbjørn Evjenth, Advokat MNA|Partner, advokatfirmaet Dehn DA

Trener utestengt i ti måneder for upassende kommentarer i Snapchat-gruppe

Saken gjelder:  En trener (A) ble utestengt i ti måneder for å ha sendt flere upassende kommentarer i en lukket Snapchat-gruppe med spillere fra et G14-lag som han tidligere var trener for. 

Hvorfor treneren ble utestengt i ti måneder:

NFFs doms- og sanksjonsutvalg (Utvalget) fant det bevist at A hadde deltatt i en lukket Snapchat-gruppe med spillere fra klubbens G14-lag. I denne gruppen hadde A ved flere anledninger skrevet upassende kommentarer rettet mot en 14 år gammel spiller på laget (B), og spillerens far (C). 

Snapchat-gruppen hadde navnet «Anti B». A var den eneste voksenpersonen i gruppen, og øvrige foresatte hadde ikke tilgang.

A skrev blant annet følgende i gruppen:

«B snapper meg. Hvorfor er du fortsatt i åtil gruppe. Du må ut».

«Blokket han respektløs svin han e».

«Med ballbesittelse og B som spiss vinner du ikke».

«Nei [B er] ikke vert en dritt som spiss».

«Hahahaha dårligste resultat mot [klubb] i serien i 3 år. Og [C] e fornøyd».

Da en av spillerne responderte ved å beskrive C som «dom og ein klovn», svarte A følgende:

«Det er han».

«Wheel chair coach».

Utvalget var ikke i tvil om at disse ytringene var å anse som «uhøvisk» opptreden, og dermed et brudd på en straffebestemmelse[1] i NFFs regelverk. Utvalget fant at A hadde handlet forsettlig, slik at både de objektive og subjektive[2] vilkårene for å ilegge straff var oppfylt. 

Utvalget uttalte at selv om forholdet skjedde da A ikke lenger var trener for laget der spillerne i Snapchat-gruppen deltok, var det gjennom sitt engasjement som trener for laget at A hadde kontakt med disse spillerne. Handlingene hadde derfor tilstrekkelig tett tilknytning til hans aktivitet som trener i regi av NFF til at han kunne sanksjoneres. Det at guttene snakket med A også om andre ting enn fotball forandret ikke denne vurderingen. Det ble i tillegg vist til at samtaler i Snapchat-gruppen handlet om laget, herunder uttak av spillere og lagets prestasjoner, og dermed var tett knyttet til trenerrollen.

Utvalget pekte på at straffenivået i denne typen saker normalt ligger i området seks til tolv måneder utestengelse, og at en tidligere sak[3], hvor en trener ble utestengt i seks måneder etter å ha fremsatt upassende kommentarer, kunne gi en viss veiledning. 

Utvalget anså det som skjerpende både at kommentarene var rettet mot en ung spiller og hans far, og at kommentarene ble fremsatt i en lukket Snapchat-gruppe, hvor andre voksne ikke hadde mulighet til å lese kommentarene. 

Ankeutvalget mente at As opptreden i utgangspunktet tilsa en utestengelse på elleve måneder. Som følge av lang saksbehandlingstid ble det trukket fra en måned, slik at resultatet ble at A tapte retten til å delta i konkurranser og organisert trening i ti måneder. 

Dom fra NFFs doms- og sanksjonsutvalg datert 12.03.2024, med referanse: NFFD-2023-29D


[1] NFFs lov § 11-3 (1) bokstav b. 

[2] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 2-2 (1).

[3] Jf. sak med referanse NFFD-2023-11D, hvor en trener hadde opptrådt «uhøvisk» ved å gjentatte ganger fremsette påstander om at to elleve år gamle spillere fra motstanderlaget var gutter, når de i realiteten var jenter.

Spiller utestengt i én kamp for munnbruk mot motspiller

Saken gjelder:  Spilleren A fikk rødt kort og ble utestengt i én kamp for fornærmende, krenkende eller grov språkbruk. Spilleren var uenig i dommerens beskrivelse av hva som hadde blitt sagt og anket derfor avgjørelsen. NFFs ankeutvalg (Ankeutvalget) opprettholdt utestengelse i en kamp. 

Hvorfor treneren ble utestengt:

Før hver ny sesong fastsetter NFFs forbundsstyre retningslinjer for disiplinærsaker[1] (Retningslinjene). Dette omfatter blant annet veiledende retningslinjer for karanteneutmåling, for å sikre at like tilfeller blir likt behandlet. 

I den aktuelle saken ila NFFs disiplinærutvalg (Disiplinærutvalget) den utviste spilleren én kamps karantene, og baserte beslutningen på dommerens utvisningsrapport. Det ble lagt vekt på at motstanderlaget bekreftet at det ikke ble brukt slike ord som dommerteamet oppfattet. Dommerteamet hadde oppfattet det slik at det ble ropt «jævla homo», mens motstanderlaget bekreftet spillerens oppfatning om at det faktisk ble ropt «jævla obos»

Disiplinærutvalget viste til Retningslinjene[2], hvor det fremgår at normalkarantenen ved rødt kort, er utestengelse i én kamp. 

Ankeutvalgets mulighet til å gjøre endringer i avgjørelsene til Disiplinærutvalget er begrenset til tolkning av bestemmelsene i NFFs reglement, saksbehandlingen eller om avgjørelsen er vilkårlig eller utslag av usaklig forskjellsbehandling.[3]

Ankeutvalget fant det klart at det ikke forelå saksbehandlingsfeil og at avgjørelsen ikke var vilkårlig eller utslag av usaklig forskjellsbehandling. Ankeutvalget fant heller ikke at beslutning stred mot reaksjonsreglementet. 

Den ankende klubben hadde imidlertid anført at A ikke hadde sagt det han var beskyldt for, at utvisningen derfor var uriktig – og at spilleren dermed burde slippe å sone karantene. Ankeutvalget uttalte i den forbindelse at det A var beskyldt for – å ha ropt «jævla homo» til en motspiller – faller innunder Retningslinjene punkt 3 e) om «diskriminerende uttalelser», og vil normalt medføre 3–6 kampers karantene. Praksis fra Disiplinærutvalget viser at utgangspunktet i slike saker er fem kampers karantene[4].

Med andre ord hadde Disiplinærutvalget funnet at det ikke kunne legges til grunn at A uttalte det han var beskyldt for – i så fall ville han fått en langt strengere reaksjon. Disiplinærutvalget konkluderte i stedet med én kamps karantene, i tråd med det klare utgangspunktet om at utvisning normalt skal medføre minst én kamps karantene.[5]

Ankeutvalgets konklusjon ble dermed at Disiplinærutvalgets avgjørelse var fattet på lovmessig grunnlag, og beslutningen om én kamps karantene ble opprettholdt. 

Beslutning fra NFFs ankeutvalg, datert 12.04.2024, med referanse: NFFA-2024-7


[1] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 4-14. 

[2] Jf. pkt. 1 første setning.

[3] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 4-29 (1). 

[4] Jf. for eksempel disiplinærsak 3/2020

[5] Det er bare i klare unntakstilfeller at utvalget ilegger null kampers karantene etter at en spiller har blitt utvist – for eksempel hvis det er feil spiller som har blitt utvist.

Karantene etter rødt kort ble redusert med en kamp etter at videobilder viste at opplysninger i dommerens utvisningsrapport ikke var riktige

Saken gjelder:      Keeperen A ble ilagt to kampers karantene etter at han ble utvist i en kamp den 28.04.2024. Ifølge NFFs ankeutvalg (Ankeutvalget) viste videoopptak av situasjonen at opplysningene som var skrevet i dommerens utvisningsrapport ikke var riktige. Det var derfor ikke grunnlag for å ilegge en ekstra kamps utestengelse som følge av As opptreden etter at han hadde fått rødt kort. 

Hvorfor A fikk redusert utestengelsen:

Ifølge dommerens utvisningsrapport var utvisningsårsaken å «frata motparten et mål eller en klar scoringsmulighet ved forsettlig bruk av hånden», og dommeren hadde skrevet i rapporten at spilleren ikke forlot kampområdet uten protester. Dommeren beskrev dette slik: 

«Spiller bruker tid å forlate banen, protesterer mot hoveddommer. Kaster keeperhansker demostrativt mot eget mål, for så å oppsøke assistentdommer. Må gi beskjed til spiller 4 ganger om å forlate spillebanen. Tydlig uenig i avgjørelse. Bruker ca 3 minutter før han er ute av bane»

NFFs disiplinærutvalg (Disiplinærutvalget) baserte sin avgjørelse i saken på dommerens utvisningsrapport. Det ble vist til at det å frata motparten et mål eller en klar scoringssjanse ved forsettlig bruk av hånden, normalt gir en kamps karantene[1]. I skjerpende retning ble det lag vekt på «spillerens etterfølgende opptreden», og Disiplinærutvalgets konklusjon ble dermed to kampers karantene.

Ankeutvalgets mulighet til å gjøre endringer i avgjørelsene til Disiplinærutvalget er begrenset til tolkning av bestemmelsene i NFFs reglement, saksbehandlingen eller om avgjørelsen er vilkårlig eller utslag av usaklig forskjellsbehandling.[2]

Det sentrale spørsmålet for Ankeutvalget var om det heftet feil ved Disiplinærutvalgets saksbehandling. For at Ankeutvalget skal kunne oppheve Disiplinærutvalgets beslutning på grunn av feil i saksbehandlingen må det – ifølge langvarig praksis – foreligge dokumentasjon som «klart motstrider de faktiske forhold avgjørelsen bygger på, og som følgelig ville hatt avgjørende innvirkning på avgjørelsen»[3]. Dette vil i hovedsak kunne være objektive forhold, som om riktig person er utvist, eller hvor lang tid som faktisk er brukt hvis tidsmomentet er vektlagt.

Problemstillingen for Ankeutvalget var: Ville Disiplinærutvalget ilagt ytterligere én kamps karantene for etterfølgende opptreden hvis Disiplinærutvalget hadde sett videobildene?

Videobildene viste – ifølge Ankeutvalget – at A protesterte mot dommerens avgjørelse, og at det tok rundt 30 sekunder fra han blir vist det røde kortet, til han snudde seg for å forlate banen. Deretter kastet han keeperhanskene bak mål, og gikk mot garderoben. På vei til garderoben snakket han med assistentdommeren i cirka 10 sekunder, men holdt avstand og forholdt seg rolig. På dette tidspunktet var spillet fortsatt ikke i gang, fordi keeperbyttet tok litt tid. Totalt – fra A blir vist det røde kortet til han var helt ute av spillebanen og på god vei mot garderoben – gikk det cirka 1 minutt og 25 sekunder. Og en betydelig del av denne tiden var tiden spilleren brukte på å gå fra målet og frem til assistentdommeren.

Ankeutvalget kom til at de nye videobildene klart motstred opplysningene i utvisningsrapporten. Tidsbruken som var antydet i rapporten (3 minutter) var over dobbelt så lenge som det faktisk var (1 minutt og 25 sekunder), og en vesentlig del av tidsbruken var den tiden spilleren brukte på å komme seg mot garderoben. Med andre ord fremsto tidsbruken som relativt naturlig ut ifra avstanden mellom utvisningsstedet og dit spilleren gikk for å komme seg av banen. A fremsto for øvrig ikke aggressiv eller lignende, hverken i samtalen med hoveddommer eller assistentdommer. 

Etter Disiplinærutvalgets praksis er det en viss terskel for at etterfølgende opptreden skal medføre en ekstra kamps karantene. Ankeutvalgets oppfatning var at Disiplinærutvalget ikke ville ilagt ytterligere én kamps karantene for etterfølgende opptreden dersom videobildene hadde vært en del av grunnlaget for avgjørelsen.

Ankeutvalgets konklusjon ble dermed at ileggelsen av ytterligere én kamps karantene for «spillerens etterfølgende opptreden» var en saksbehandlingsfeil. Disiplinærutvalgets beslutning ble derfor omgjort slik at spilleren ble ilagt karantene i én kamp.

Beslutning fra NFFs ankeutvalg datert 07.05.2024, med referanse: NFFD-2024-8


[1] Jf. pkt. 1e i NFFs retningslinjer for disiplinærsaker, vedtatt av forbundsstyret i februar 2024. 

[2] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 4-29 (1). 

[3] Jf. for eksempel avgjørelsen med referanse NFFA-2023-32.

Fotballklubb bøtelagt for å ha betalt lønn til spillere med amatørkontrakt

Saken gjelder:  En fotballklubb ble anmeldt etter at en nyhetssak i en lokalavis gjorde NFF oppmerksom på uregelmessigheter i forbindelse med spillerkontrakter i klubben. Det viste seg at klubben hadde utbetalt lønn til spillere med amatørkontrakter, samt unnlatt å sende inn de aktuelle kontraktene til NFF.

Klubben ble ilagt bot stor kr. 25 000 for brudd på NFFs reglement. 

Hvorfor klubben ble bøtelagt:

Det følger av NFFs regelverk[1] at medlemsklubber og deres medlemmer har en plikt til å rette seg etter de lover, reglement og bestemmelser som gjelder for NFF, samt vedtak som er fattet med hjemmel i disse. Overtredelser av reglementet kan sanksjoneres, blant annet med bøter[2].

Ifølge NFFs regelverk[3] kan amatørspillere – i motsetning til profesjonelle spillere – ikke motta godtgjørelse utover kostnadsrefusjon. Fotballklubbene har også en plikt[4] til å sende undertegnet eksemplar av amatørkontrakter til NFF senest sju dager etter inngåelsen.

Med grunnlag i sakens dokumenter fant NFFs doms- og sanksjonsutvalg (Utvalget) at de inngåtte avtalene mellom klubben og de aktuelle spillerne innebar et brudd på de aktuelle bestemmelsene i overgangsreglementet[5].

For at sanksjoner skal kunne ilegges en klubb er det en forutsetning at noen som har handlet på vegne av klubben, har utvist forsett eller uaktsomhet[6]. Manglende kjennskap til regelverket fritar ikke for sanksjon eller tilsier at denne kan nedsettes[7].

Klubben hadde erkjent de faktiske forhold, men ment å ha handlet i god tro. Med grunnlag i sakens dokumenter fant Utvalget det tilstrekkelig bevist at klubben kjente til innholdet i kontraktene, og at kontraktene ikke var sendt inn til NFF. Utvalget fant at både de objektive og subjektive[8] vilkårene for å ilegge klubben sanksjon, var oppfylt.

I forbindelse med sanksjonsutmålingen uttalte Utvalget at overtredelsene er egnet til å svekke tilliten mellom NFF og deres medlemsklubber og medlemmer. Det ble også vist til at det er viktig at klubbene sender inn alle kontrakter slik at NFF skal kunne kontrollere og sikre like konkurransevilkår. Hvis regelverket ikke overholdes vil det bidra til usikkerhet, og vil kunne ha uheldige konsekvenser for gjennomføring av seriespillet og forholdet mellom klubbene og NFF. Ved å inngå en amatørkontrakt med et innhold som i realiteten tilsvarer profesjonell kontrakt, settes klubben i posisjon til å omgå sentrale regler i overgangsreglementet. I tillegg vil inngåelse av profesjonell kontrakt, i motsetning til amatørkontrakt, kunne utløse plikt for klubben til å betale utdanningskompensasjon. Utvalget viste også til viktigheten av at hensynet til Fair-play og NFFs reglement til enhver tid respekteres og overholdes av fotballens aktører.

I skjerpende retning ble det lagt vekt på at overtredelsene dreide seg om sentrale bestemmelser i NFFs overgangsreglement som NFFs medlemsklubber måtte forventes å være godt kjent med. Det ble også lagt vekt på overtredelsenes omfang. Det var inngått sju spillerkontrakter i strid med regelverket, og det var latt være sju ganger å sende kontraktene til NFF. I tillegg hadde overtredelsene foregått over en periode på mer enn to år.

Utvalget uttalte at det er svært begrenset med praksis om lignende forhold. Av saker som var like nok til å nevnes, pekte Utvalget på en sanksjonssak[9] hvor en klubb ble ilagt en bot på kr. 5 000 fordi klubben hadde inngått en ulovlig utkjøpsklausul med en spiller. Det ble også vist til en sanksjonssak[10] hvor en klubb ble ilagt en bot på kr. 75 000 fordi klubben ikke hadde sendt inn vedlegg til profesjonell spillerkontrakt til NFF, samt at klubben hadde avtalt en utkjøpsklausul med spilleren i strid med NFFs overgangsreglement.

Utvalget uttalte at den aktuelle saken skiller seg fra begge de nevnte sanksjonssakene, særlig siden klubbene i de to tidligere sanksjonssakene befant seg på betydelig høyere nivå enn klubben i den aktuelle saken. Ifølge Utvalget burde eventuell sanksjon være forholdsmessig og gjenspeile klubbens profesjonalitetsnivå, samt det generelle økonomiske nivået i divisjonen klubben konkurrerer i. Utvalget bemerket i den forbindelse at klubben tilsynelatende hadde en økonomi som tilsa at den kunne lønne spillere, og dermed ikke kunne anses å ha særlig dårlig økonomi.

Etter en samlet vurdering la Utvalget særlig vekt på at overtredelsene hadde vært systematisk og over en lengre periode. Det var også klart at klubben hadde kjent til regelverket da det fremgikk eksplisitt av de inngåtte kontraktene. Utvalget fant ikke å kunne vektlegge som formidlende at klubben hadde fulgt lovverket vedrørende skatt og arbeidsgiveravgift, da dette – etter Utvalgets oppfatning – beviste at klubben hadde vært klart over at det var lønn de hadde utbetalt til amatørspillerne. 

Utvalget kom til at en bot på kr 25 000 var en passende sanksjon.

Beslutning fra NFFs doms- og sanksjonsutvalg datert 09.04.2024, med referanse: NFFD-2024-1S


[1] Jf. NFFs lov § 11-5 (2).

[2] Jf. NFFs lov § 11-6 (1) bokstav b. 

[3] Se NFFs overgangsreglement § 1-2.

[4] Se overgangsreglementet § 5-1 bokstav c, tilsvarende regel for profesjonell spiller finnes i § 9 bokstav b. I NFFs standardkontrakt for amatørspillere er det presisert at en amatørspiller kun kan motta kostnadsrefusjon og at alle kostnadsrefusjonene i henhold til amatørbestemmelsene må kunne knyttes direkte til fotballaktivitet for klubben.

[5] Altså §§ 1-2 og 5-1 bokstav c. 

[6] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 3-2 (1).

[7] Jf. reaksjonsreglementet § 3-2 (3).

[8] Jf. NFFs reaksjonsreglement § 2-2 (1).

[9] Jf. sak med referanse NFFD-2023-29S.

[10] Jf. sak med referanse NFFD-2019-2S.