Medisin mot frafall: Behold leken, løft lagånd og lagfølelse
– Hovedfunnene viser at ungdom slutter med idrett fordi det blir for proft og seriøst, og at det oppstår et krysspress. Flere av ungdommene rapporterer også at de ikke føler seg gode nok. For en trener eller lagleder er det derfor viktig å løfte lagånden og lagfølelsen, og ikke minst beholde leken i idretten.
Det sier Lars Erik Espedalen, stipendiat ved Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett på NIH, ved Institutt for idretts- og samfunnsvitenskap til nih.no.
Han forsker på sosial ulikhet, idrett og ungdomstid, og årsaker til frafall i organisert idrett. Siden 2019 har idretten mistet nærmere 200.000 medlemmer, og størst frafall er det i ungdomsårene. Hvorfor er det sånn?
Noen svar får du kanskje om du låner øret til den nye episoden av NIH-podden, der Lars Erik Espedalen snakker om sosial inkludering og ekskludering i idretten.
Naturlig frafall
– I løpet av de siste tiårene har det blitt mer krevende å være aktiv innen organisert idrett. Det tror jeg er viktig å være klar over. I ungdomstiden ønsker man å drive med andre ting, og mindre voksenstyrte aktiviteter. Mye av det frafallet er derfor veldig naturlig, forklarer Lars Erik Espedalen.
Doktorgradsprosjektet til Lars Erik Espedalen handler om sosial inkludering i ungdomsidretten. Men hvilke deler av frafallet er problematisk, og hvordan henger det sammen med sosial ulikhet? Minoritetsjenter er eksempelvis veldig underrepresenterte i idretten. Men er det et problem, og for hvem? Er det slik at minoritetsjenter må med i idretten på tilsvarende nivå som majoritetsbefolkningen?
– Mange minoritetsjenter driver ikke med idrett, eller slutter, fordi de ønsker å prioritere skole og andre aktiviteter. Det er ikke åpenbart for meg at det er et problem, og derfor lurt å tenke gjennom, når man arbeider med inkludering. Det betyr på ingen måte at vi ikke skal ta reelle barrierer på alvor og jobbe for like muligheter. Utfordringer med å kombinere eksempelvis kulturelle eller religiøse tradisjoner i hjemmet med idrettsdeltakelse er også reelle. Det må idretten være oppmerksom på, men vi må skille mellom like muligheter og lik deltakelse. Vi skal ta på alvor at ikke alle mennesker nødvendigvis ønsker seg inn i den organiserte idrettsboblen, sier Espedalen til nih.no.
Skader, sykdom og økonomi
Espedalens forskning tar primært ungdataundersøkelser, der ungdom svarer på hvorfor de driver med idrett og hvorfor de slutter.
Et funn fra undersøkelsen er kjønnsforskjeller knyttet til skader og sykdom.
– Det er veldig mange flere jenter enn gutter som beskriver skader og sykdom. Det er viktig å være klar over, og prøve å forstå hva det kan skyldes, sier Espedalen og kommer også inn på et annet og mye omtalt tema når frafall fra idretten diskuteres: økonomi.
– Dette er mer komplekst enn det ofte fremstilles. Begrunnelsen for å slutte med idrett fordi det blir for dyrt, er ikke noe som plutselig dukker opp når du har lite penger, selv om konsekvensene er mest alvorlige for denne gruppen. Det er noe som gradvis blir viktigere jo mindre ressurser du har i hjemmet. Det henger sammen med hva foreldrene og barna opplever at de får igjen for pengene og hvilke sosiale mekanismer som driver opp kostnadsnivået i idretten.