Femdobling av ansatte trenere i toppfotballen

Antallet heltidsansatte trenere har i løpet av disse 12 åra økt fra 42 til 202.
  – Lærerens dyktighet trumfer alt, sa faglig leder i Norsk Toppfotball, Espen Olafsen, da han med toppklubbene som publikum onsdag slapp katten ut av sekken og presenterte resultatene fra den tredje Akademiklassifiseringen fra NTF. Den første kom i 2017, den andre i 2019. Den tredje skulle kommet i fjor, men ble koronautsatt til nå.

Det har begynt å virke

– Flere og flere av våre klubber har etablert kraftfulle fagmiljøer som driver fram klubbstyrte utviklingsskoler med høy faglig kvalitet. Vi har i dag 254 ansatte i våre Akademier. 200 av disse er heltidsansatte. Det en femdobling siden oppstarten i 2010. Samtidig har vi hatt et nasjonalt kompetanseløft som har økt kvaliteten på trenerkorpset. Resultatet er at kvaliteten på treningsprosessen og den individuelle oppfølgingen av spillerne har skutt i været. En konsekvens av dette er at vi utvikler spillere som blir mer og mer attraktive i det internasjonale markedet, skriver Olafsen og NTFs sportssjef Øystein Neerland i Akademiklassifiseringsrapporten.
  – 2022 viste seg å være et historisk år når det kommer til spillersalg. I år solgte Eliteserien spillere ut av landet for 355 millioner kroner, påpeker de videre.

Akademiklassifiseringen 2022 er den tredje og siste klassifiseringen i denne første syklusen.

På grunn av økte krav med endringer i modell og kriteriesett, er Akademiklassifiseringen i 2017, 2019 og 2022 ikke direkte sammenlignbare. Hverken på klubb- eller nasjonsnivå. Den framgangen som beskrives er betydelig større enn det som umiddelbart framkommer for de som ikke har første hånds kjennskap til arbeidet.
  – Når det er sagt, det er grunn til å glede seg, det har begynt å virke, skriver Olafsen og Neerland og utdyper:
  – Eliteserien har hatt en svært positiv utvikling på UEFAS ligaranking. Fra 2017 til 2022 har vi gått fra 29. til 15. plass. Mye takket være Bodø/Glimt og Moldes innsats i E-Cup. Det er flere årsaker til dette, men en av dem er spillerutvikling. Bodø/Glimts sterke resultater nasjonalt og internasjonalt de siste fire år har vært svært inspirerende for hele norsk fotball. Også fordi klubbutvikla spillere så sterkt har bidratt til suksessen.

Må gis kraft

Den første akademiklassifiseringen i 2017 representerte starten på en ny epoke for utviklingsarbeidet. Fram til 2023 ble 300 millioner kroner av mediemidlene investert i utvikling av unge spillere. Akademiklassifiseringen viste seg å være et unikt verktøy for å heve kvaliteten i dette arbeidet. Mange klubber satte seg i stor bevegelse. For første gang fikk utviklingsarbeidet behørig. plass i toppklubbenes styrerom. Toppspillerutvikling ble gitt en tydeligere posisjon. Kravene til hva Akademiene var forventet å levere ble koblet mot klubbenes overordna mål for sport, forankret i tydelige strategier som speilet målet om å bygge klubben ut mot omlandet for å skape sterkereidentifisering med by, region og landsdel.
  I rapporten fastslås det:
  «AK 2022 representerer slutten på den første syklusen for Akademiklassifiseringen. Og det var ingen selvfølge at dette arbeidet skulle videreføres som et felles prosjekt for Norske Toppklubber. Men gjennom et grundig strategiarbeid hvor retningen for Norske toppklubber og landslag ble staket ut for perioden 2023-28, har lederne og fagfolket i norsk toppfotball slått fast at dette arbeidet ikke bare må videreføres, det må gis større kraft! For alle våre sportslige mål peker tilbake mot en ting: Vi må utvikle bedre fotballspillere. Toppklubbene har derfor øremerket 90 millioner kroner av mediepengene årlig, de neste 6 årene for å styrke spillerutviklingsarbeidet. 
  Våren 2023 skal Akademiklassifiseringen, modell, kriteriesett og arbeidsprosess gjennom nok en grundig evaluering og tilpasses kravene for en idrett som er i rask, kontinuerlig utvikling.»

11 kriterier

I Akademiklassifiseringen 2022. er alle klubber vurdert ut fra følgende 11 kriterier (vurdering av status i kulpeunkter):

1. Forankring: Styret, ledelse og ansatte
• Overordnede planverk er i stor grad på plass.
• Forpliktelsen til gjennomføringen av en strategi må sitte i mennesker, vi ser større bevissthet.
• Ennå mangler en del på bevissthet og bruk av benchmark og analyser i strategiarbeidet.

2. Spillerlogistikk
• Viktig med mer spilletid for våre yngste talenter i Eliteserien og OBOS-Ligaen.
• Talentlekkasjen, en av våre største utfordringer.
• Spillersalg har blitt en betydelig inntektskilde for norske toppklubber
• Resignering av kontrakt er en stor utfordring.
• Spillerne våre har over tid vært underpriset i markedet.

3. Planverk
• Et tilfredsstillende, og til tider veldig godt planverk er etablert i de aller fleste toppklubber.
• Kvaliteten og læringssystematikken på feltet er i klar bedring.
• Planverkene er i større grad «levende», og revideres i et kontinuerlig samspill med erfaring fra feltet, og referanser til kravene i internasjonal toppfotball.

4. Kompetanse
• Vi har i dag 254 ansatte i våre Akademier. 202 av disse er heltidsansatte. Det er en femdobling siden oppstarten i 2010.
• Vi har fått til et nasjonalt kompetanseløft som har økt kvaliteten på trenerkorpset.
• Flere klubber har etablert kraftfulle fagmiljøer som driver fram klubbstyrte utviklingsskoler med høy faglig kvalitet.
• 19 klubber er i posisjon til å få Trenerutvikler fra 2023.

5. Treningsprosessen
• Klubbene jobber i retning av en klubbstyrt. metodologi som forsterkes av et voksende og stadig mer kompetent korps av trenerutviklere.
• Fortsatt fremgang på alle parametre i treningsprosessen, til tross for økte krav i vurderingsprosessen.
• Klubbenes standarder rundt treningsøkta og individuell oppfølging av spillerne har skutt fart.
• Klubbene har blitt flinkere til å legge til rette. for at spillerne lærer effektivt og er i stand til

å håndtere egen utviklingsprosess.

6. Spillerens utviklingsår
• Klubbene har etablert gode rutiner og verktøy for å monitorere all kampaktivitet for den enkelte spiller.
• De fremste spillerne har individuelle periodeplaner som hjelper til med å optimalisere og planlegge trenings- og kamprytmen.
• Spillerne spiller jevnt over for få kamper på et tilfredsstillende nivå.
• De har samtidig for få normale treningsuker til å tilegne seg klubbens pensum.
• Spillerne som er nærmest A-lagsspill har ofte de dårligste kampårene. Dette gjelder både antall spilte minutter og gode treningsuker.

7. Kampplattform

• Nasjonale kampplattformer har utviklet seg til å gi over 800 aldersjevnbyrdige kamper årlig (G13-19).
• I tillegg til de nasjonale kampene ble det spilt 159 internasjonale kamper mot godkjent motstand.
• I tillegg til Skandinavisk mesterskap for G19 bestemte ligaforeningene i Sverige, Danmark og Norge at G16 også skulle få sitt eget årlige mesterskap f.o.m. 2021.

8. Skole / fotball
• Samspillet klubb skole er i ferd med å bli et nasjonalt konkurransefortrinn
• De fremste klubbene har etablert VGS i egen stadion. Har sitt G19 lag på skolen og trener 4-5 dager på dagtid.
• Ungdomstrinnet har tatt store steg. 16 av 26 klubber har et godt samarbeid. De fremste klubbene har de beste satsningsspillerne 14-16 på ungdomsskole lokalisert i eget stadion.

9. Samarbeidsmodeller
• Mange toppklubber gjennomfører systematisk trenerutvikling i sin region gjennom samarbeid med krets og/ eller samarbeidsklubber.
• Mange toppklubber har identifisert og definert potensielle toppspillere 12-16 år, utenfor egen klubb, i sin region.
• Flere toppklubber bidrar sammen med KA Krets til at potensielle toppspillere 12-16 år i samarbeidsmodellene. får en god helhetlig oppfølging.

10. Produktivitet
• Produktiviteten er noe påvirket av begrenset landslagsaktivitet under pandemien.
• Produktiviteten har utviklet seg positivt, og er nå 12% høyere enn ved AK17.
• 81% høyere produktivitet for de klubbene som har hatt 4+ stjerner siden 2017.
• Vi utvikler stadig flere spillere til topp 10-ligaer i Europa – over tre ganger flere enn i 2017.

11. Økonomi og fasiliteter
• Klubbene varierer fra 3,2 til 15,5 millioner i budsjett for utviklingsavdelingen.
• I snitt har budsjettet økt med 21% fra AK 2019 til AK 2022.
• Fasiliteter representerer ingen vesentlig begrensning for utvikling av norske toppspillere.

Viking topper lista

Selv om det ikke er direkte sammenlignbart: I 2017 fikk Stabæk, Vålerenga, Bodø/Glimt, Brann, Rosenborg og Start fire stjerner i Akademiklassifiseringen. Stabæk var best med 129,5 poeng. 
  I 2019 fikk Vålerenga som eneste klubb fem stjerner – med 136,4 av 165 poeng. Viking (136,2), Bodø/Glimt (133), Stabæk (130,1), Odd (130,1), Tromsø (126,5) og Molde (125,2) fikk alle fire stjerner.
  I den ferske 2022-rapporten oppnår både Viking (167 poeng), Vålerenga (166) og Stabæk (149) fem stjerner, mens Bodø/Glimt, Rosenborg, Odd, Molde, FK Haugesund og Tromsø alle belønnes med fire stjerner.
  Totalt har 26 klubber vært med i årets Akademiklassifisering.

Med andre ord: Flere gjør det bedre, og tallene forteller at pilene peker oppover for norsk fotball på mange områder.
  – I perioden etter forrige akademiklassifisering har vi opplevd flere oppturer med klubben. Vi har blitt både Norgesmestre og tatt vår første medalje i Eliteserien siden 2007. På denne reisen har flere spillere fra akademiet vært viktige bidragsytere, sier utviklingsansvarlig Mads Ullereng i Viking i Akademiklassifiseringsrapporten, og legger til: 
  – I tillegg til å prestere godt på banen har vi også lyktes med å gjennomføre noen solide spillersalg. For oss understreker denne perioden behovet for et velfungerende akademi, både med hensyn til sportslig kvalitet og økonomisk bærekraft over tid.

Yngre trenere – og få kvinner

Å få på plass et profesjonelt korps av utviklingstrenere og få satt disse i systematisk utvikling, var det første prioriterte innsatsområdet for Norsk Toppfotball, og kanskje det aller viktigste. I Akademiklassifiseringsapporten fremheves følgende sentrale funn:

• Det er en økende bevissthet knyttet til trenerlogistikk i våre klubber. Hvordan sette sammen trenerteam med komplementær kompetanse og erfaring som tar opp i seg klubbens identitet, fotballfilosofi og ambisjoner.

• 21 av 26 klubber har Sportssjef. 11 av disse har et ansvar for den helhetlige og langsiktige sportslige utviklingen av klubben. 8 har et avgrenset ansvar for spillerlogistikken til eget A-lag, og 2 har et sportslig administrativt ansvar.

• Vi har i dag 254 ansatte i våre Akademier. 202 av disse er heltidsansatte. Det en femdobling siden oppstarten i 2010. Andelen deltidsansatte har økt fra 34 til 52 (53%) i samme periode.

• Akademiklassifiseringen synliggjør en klar sammenheng mellom trenere i full stilling og kvaliteten i treningsprosessen rundt våre. fremste unge spillere.

• Mange av våre klubber har etablert kraftfulle fagmiljøer som har fått på plass en klubbstyrt kunnskapsbasert treningsmetodologi med høy faglig kvalitet. Pensum for toppspillerutvikling revideres i et kontinuerlig samspill med erfaringer fra praksisfeltet, relevant forskning og «best practice» internasjonalt.

• 11 av klubbene våre har satt en tydelig felles klubbstyrt metodologi for det fysiske arbeidet fra A-laget og gjennom hele akademiet. 4 av disse har i større grad også integrert det. medisinske arbeidet i treningsprosessen.

• 18 klubber har medisinsk personell tilgjengelig for sine akademispillere. 8 av disse har egne behandlere ansatt i Akademiet.

• 14 klubber har egne fysiske trenere ansatt i akademiet

• 24 av 26 klubber har Toppspillerutvikler (TSU). 13 er knyttet til spillere på broa mellom Akademiet og A-lag, samt unge spillere i A-stall med lite spilletid. 10 stykker har ansvar for både bro-spillere og de fremste satsnings spillerne i Akademiet. Mens kun 1 klubb har rendyrket TSU for spillere som er for unge til å være involvert i A-laget. 17 TSU på full tid, mens 7 jobber 50%,og kombinerer stillingen med andre oppgaver i trenerteam.

• 159 (63%) av trenerne våre, har høyere akademisk utdannelse, mot 115 (61%) i 2019, Hver tredje trener er utdannet innen fotball eller læringsorienterte studier.

• 113 (45%) av trenerne våre har UEFA-Pro eller A lisens som sin høyeste trenerutdannelse i regi av NFF. 104 (41%) har UEFA-B Lisens.

• Det er 160 prolisensierte trenere I Norge; 56 av disse står i trenerstillinger i våre A-lag og akademier.

• Kun 7 av våre akademitrenere har formaliserte spesialstudier knyttet til spillerutvikling i regi av NFF (UEFA-Spillerutvikling A/B). Her ligger fotballnasjonens store fremtidige behov.

• Hver 7. trener/leder er rekruttert utenlands, ofte med spisskompetanse på fysiologi og metodologi. Spania, Portugal, Polen, Danmark og Sverige er landene vi rekrutterer flest fra.

• Kun 5 av 254 ansatte trener og ledere er kvinner.

• Distribusjon av alder, og med det ofte erfaring og kompetanse, er en viktig del av et akademis trenerlogistikk.

• Nasjonalt har vi et godt aldersmessig balansert trener- og lederkorps i våre akademier. En seniorgrupperingen», hvor hver 6. trener/leder er over 50 år utgjør 16% av korpset. En ung andel på 48% er under 35 år, mens 36% er mellom 35 og 50 år.

• Gjennomsnittsalderen har gått ned fra 39,4 år i AK 2019 til 37,5 år i Ak2022.

• OBOS-Liga klubbene har fortsatt de eldste teamene med en snittalder på 38 år, mot 41 år i 2019. Eliteserieklubbene har en snittalder på 32.7 år mot 38,6 år i 2019.

• Mjøndalen (44,9 år) og RBK (43,2 år) har over de siste to klassifiseringer (2019/22) hatt de eldste teamene Mens LSK (32,5 år) og KBK (33,4 år) har hatt de yngste teamene.

• Den største foryngelsen har kommet i Sandnes Ulf (-9,1 år), Ham-Kam (-7,1 år), KBK (-4,7 år) RBK (-4,4 år) og Haugesund (-4,1 år). Brann (+5,9 år), Strømsgodset og Kongsvinger (+4,3 år) har økt gjennomsnittsalderen mest fra 2019 til 2022.

• 233 av 254 (92%) trenere og ledere i akademiene har spillererfaring.

Sterkere sammen

– Vi har i lang tid snakket høyt og lenge om at vi driver godt i norsk fotball. På flere nivåer. Klubbene våre spiser innpå forspranget kontinentet har tilrevet seg. Våre yngre landslag presterer godt mot de beste og vi har et utrolig spennende U21-Europamesterskap å se frem imot neste sommer, våre spillere gjør seg mer og mer attraktive for klubber vi hadde plakater av på veggen hjemme på barnerommet, og i tillegg eksporteres det spillere ut av landet for stadig høyere verdi. Siden 2014 har vi solgt spillere ut for ca. 2 milliarder. I 2022, vårt hittil beste eksportår ca. 355 millioner. At vårt største flaggskip, A-landslaget dekoreres av spillere med en drøss av aldersbestemte landskamper hvor ledestjernene dominerer på den aller største scenen, støtter godt opp rundt dette. Vi er ikke lenger der hvor gode prestasjoner var et unntak, vi er en annen plass. Det er mange grunner til å tro at løftekraften norsk fotball har vist, gjennom flere år, kan spores som en konsekvens av bedre, mer nøyaktige arbeidsprosesser i både krets, forbund og ikke minst som en følge av bedre treningsprosesser i toppklubbenes akademier, skriver fotballpresident Lise Klaveness i sitt forord til Akademiklassifiseringsrapporten. 
  – I en begeistrende tone har jeg allikevel et ønske om at vi fortsetter å inspirere hverandre til å skanne banen, i en kontinuerlig presset tid- og romforståelse, hvor vi stadig mestrer nye kontekster og rollekrav på et enda høyere nivå. Det er nemlig fremdeles rom for forbedringer, de små daglige, først da spiller tiden på lag i vår jobb med å skape magiske øyeblikk og 1+1 blir 3, legger hun til.

• Les mer og last ned Akademiklassifiseringsrapporten 2022 her