Dette kommer ikke av seg selv
Dersom klubbene spiller kortene sine riktig, vil lag fra Bergen kunne prege norsk toppfotball i mange år fremover.
- Av Rune Titlestad. Tidligere trener i Toppserien for Kolbotn, Florø og Skeid, idrettsdirektør i Bergen 2007–2020
• Dette er et debattinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
I 2023 vil Bergen ha tre lag i Toppserien i fotball for kvinner. Brann, Arna Bjørnar og Åsane blir å finne på øverste nivå. Dette er ikke tilfeldig. I tillegg snuser Fyllingsdalen kvinner på toppfotballen. Det er mange som lurer på hvorfor lagene fra Bergen har hatt så stor fremgang, og om det er «liv laga» med tre lag i toppen fra Bergen.
Kvinnenes fremgang på fotballbanene i Bergen skyldes en kombinasjon av stor lokal dugnadsinnsats og at jenter er blitt løftet mer frem på fotballbanene. Dette er blitt fulgt opp med bedre kompetanse i klubbene, etablering av toppidrettslinjen på Tertnes VGS og nå på Norges Toppidrettsgymnas, samt en anleggsutvikling, som mangler sidestykke i Norge.
For å få en bærekraftig toppidrett signaliserte Bergen kommune allerede i 2009, i ny idrettsplan «Idrettsbyen Bergen et steg foran», at klubber måtte finne sammen for å hevde seg i toppidretten. Det tok tid å modne dette perspektivet innen fotballen, men nå har Sandviken og Brann kvinner kommet på plass!
Idrettsplanene for Bergen kommune er blitt fulgt opp over bybudsjettet, og gaver er tilført av privat giver. Det har gitt investeringer på over 500 millioner kroner i lisensierte fotballanlegg siden 2009. Først kom Varden amfi i Fyllingsdalen bydel, så kom Arna idrettspark i Arna bydel.
Deretter ble Stemmemyren idrettsplass oppgradert for toppfotball kvinner. Kronen på verket, Åsane arena i Åsane bydel, sto ferdig i 2021. I tillegg er også Brann Stadion blitt en arena for enkeltkamper for Brann kvinner. Det har inspirert klubber til å gi like muligheter for begge kjønn, i topp og bredde.
Bergen kommune har i samme periode hatt god idrettsfaglig kompetanse i byrådsavdelingene. Det har vært viktig for utvikling av bystyrets vedtatte og fremtidsrettede idrettspolitikk. I tillegg har ansvarlige byråder utvist godt politisk håndverk, samarbeidet med idretten og deres samarbeidspartnere. Det har inspirert og gitt idretten bedre muligheter for likestilling i praksis.
Dette er mangelvare østpå og i store deler av landet ellers. Utenom RBK, VIF og delvis Stabæk, sliter mange av lagene med dårlige fasiliteter og offentlig støtte er mangelvare. Det gjelder blant annet Kolbotn i Nordre Follo kommune, Lyn, Røa og Grei i Oslo kommune, samt LSK kvinner i Lillestrøm kommune og Øvrevoll og Hosle i Bærum kommune. Her mangler det konkrete og realistiske planer og vilje til handling for å gi like muligheter for begge kjønn.
Dersom klubbene spiller kortene sine riktig, vil lag fra Bergen kunne prege norsk toppfotball for kvinner i mange år fremover. Det er liv laga.
I kommunen har den idrettsfaglige og strategiske kompetansen på idrett, vært viktig. Den må løftes frem igjen for å sikre at Bergen fortsatt skal være en aktiv og fremtidsrettet idrettsby. Det krever en synlig og tydelig idrettspolitikk. Den kommer ikke av seg selv.