En kunst å være fotballtrener

– Å være fotballtrener er en kunst, skriver Steinar Skeie i denne artikkelen. Etter at flere topptrenere har vært nødt til å forlate sine jobber den siste tida, reflekterer den tidligere Vindbjart-treneren over rollen.

REFLEKSJON: Tidligere Vindbjart-trener Steinar Skeie med noen refleksjoner rundt det å være fotballtrener. Foto: Ivar Thoresen
  • Av Steinar Skeie

Å være fotballtrener er en kunst. Det er et yrke. I alle fall for de som tar trenerrollen seriøst. Det er sikkert mange som har trenertalent, men fotballtrener er likevel ikke noe du er, det er noe du blir. Gjennom massevis av erfaring og utdannelse. Slik får man nødvendig kompetanse for å bli trener. De som ikke har vært trener skjønner selvsagt ikke dette. Det er jo bare å dele opp i to lag og gi dem en ball. Men så enkelt er det altså ikke. 

Det handler om så mye, mye mer. Det handler om lagbygging, spillestil, konflikter, treningsplanlegging, treningsledelse, kampforberedelse, kampledelse og evaluering. Det handler om å takle media, klubbansatte og kolleger. Med andre ord handler det om hvordan man skal få det beste ut av hver og en man omgås med. Verdier, kulturbygging og å bryte ned ukultur blir derfor sentrale begreper for alle trenere. Og det er nok få/ingen som makter å tilfredsstille alle. For som forfatter Ivar Åsen så kjent skrev: «Til lags åt alle kan ingen gjera». Og det er viktig å ta med seg. 

Å være fotballtrener er som man kan forstå en svært utfordrende og vanskelig jobb. I tillegg til å jobbe med alt det overstående jeg har nevnt (og sikkert noe også glemt), blir man målt i resultater. Spesielt av media, klubbstyrer og publikum. Og om resultatene uteblir, så er det som oftest treneren som får svi. Og det må alle trenere være både bevisste og forberedte på. 

Folkene på styrerommene er de som ansetter og de som sparker. Og veldig mange av de som sitter der, har hverken kompetanse på fotball eller ledelse. I alle fall ikke fotballedelse. De liker å sole seg i glansen av suksess, og de sparker stort sett treneren som de selv har ansatt. For det å sparke treneren er jo minste motstands vei. 

Nå er det jo selvsagt slik at man av og til bommer på en treneransettelse. Men da har jo heller ikke styret gjort en god nok jobb i forkant av ansettelsen. En trener skal som nevnt ha mye kunnskap om mye. Hos de aller største klubbene har selvsagt treneren mange kompetente folk rundt seg. Og da handler det i enda større grad om å være en god leder. Og en god leder vet at man kun lykkes gjennom andre. 

Å gi trenere tid er derfor alltid viktig. En god trener trenger selvsagt mindre tid enn en dårlig trener. Men alle trenger likevel tid. Så i stedet for å sparke treneren, kunne det nok ofte være på sin plass at styret hadde sparket seg selv. 

Samtidig som jeg spiller golf, ønsker jeg dere alle en god fotball-innspurt! Måtte mine lag vinne.