Kombinasjonen klubbhverdag og Toppidrettsgymnas. Hva kreves for å lykkes?

«Spillerutvikling i alderen 15-19 år, kombinasjonen klubbhverdag og toppidrettsgymnas», var tittelen på Trond Andersens UEFA A-lisens oppgave i 2018.  I denne artikkelen deler han noen av erfaringene fra oppgaven, og noen tanker om hva som kreves for at treningsprosessen til spillerne i denne kategorien skal bli best mulig.

UTFORDRING: «Spillerutvikling i alderen 15-19 år, kombinasjonen klubbhverdag og toppidrettsgymnas», var tittelen på Trond Andersens UEFA A-lisens oppgave i 2018. I denne artikkelen skriver han om utfordringene rundt det. Foto: Klara Austvoll
  • Av Trond Andersen
    NTG Fotball Bærum og trener Bærum SK G19

De aller fleste toppklubbene i Norge har tette samarbeid med toppidrettsgymnas, der spillerne kan trene i regi av klubbens egne trenere i skoletiden. Dette gir gode betingelser for treningsplanlegging og utvikling av hver enkelt spiller og laget. Men det er også veldig mange dyktige og ambisiøse norske fotballspillere i alderen 15-19 år som spiller i klubber som har lite eller ingen samarbeid med fotballopplegget på skolen de går på. Disse spillerne har dermed to forskjellige utviklingsarenaer, skolen på dagtid og klubben på kveldstid. 

I 2018 skrev jeg UEFA-A oppgaven min «Spillerutvikling i alderen 15-19 år, kombinasjonen klubbhverdag og toppidrettsgymnas» (1). Der intervjuet jeg fire spillere som hadde gått på toppidrettsgymnas uten klubbsamarbeid, for å finne ut hvordan de opplevde treningsprosessen sin i de tre årene. I tillegg hentet jeg referanser fra treningsoppleggene til juniorlagene i Molde FK, Sarpsborg 08, Rosenborg BK og FC København, som jeg brukte som sammenligningsgrunnlag. 

I denne artikkelen ønsker jeg å dele noen av erfaringene fra oppgaven, og noen tanker om hva som kreves for at treningsprosessen til spillerne i denne kategorien skal bli best mulig.

Treningsinnhold

Spillere som kombinerer en klubbhverdag og toppidrettsgymnas, har et stort tilbud av organiserte treninger. I løpet av en uke er det vanlig å ligge på rundt 7-8 økter totalt, pluss kamp(er). Med dette utgangspunktet er det fullt mulig å lage en treningshverdag som dekker alle behov, så lenge treningsinnholdet på de to arenaene utfyller hverandre på en god måte.

Klubbhverdagen dekker normalt lagets spillestil, hoveddelen av det spillerne trenger av spilleøvelser, og kamper. For å supplere dette, er det naturlig at skoletreningene fokuserer mer på å utvikle individuelle ferdigheter, rolletrening og styrke-/skadeforebyggende trening. Dette gir nødvendig variasjon på treningsinnholdet og sørger for at spilleren får påvirket alle dimensjonene av fotballferdigheten. Mye spillaktivitet på skoleøkter gir spillerne mer av det de allerede gjør i klubb, og man kan risikere at treningene blir for ensidige og at treningsbelastningen blir for stor. 

I tillegg til fotballtreninger, er det viktig å gjøre skadeforebyggende trening jevnlig. Flere av spillerne jeg intervjuet i UEFA A-oppgaven min hadde åtte organiserte treninger i uka, og ingen av dem var styrke-/skadeforebyggende. Dette er selvfølgelig langt fra optimalt. Alle de fire toppklubbene jeg hentet referanser fra, hadde fast styrketrening i hvert fall to ganger i uka. 

Hvordan kan vi sikre oss at spillerne som ikke er i toppklubber, også får gode forutsetninger til å gjøre styrke-/skadeforebyggende trening?

En mulighet er å utnytte toppidrettsfaget og skolenes tilgang på styrkeromsfasiliteter, til å dekke spillernes behov for styrke- og skadeforebyggende trening. Ved å bruke to av treningene i uka helt eller delvis til dette formålet, får man en struktur og planmessighet som gjør det mulig å sette opp faste program for den delen av sesongen man er inne i. Dette passer også godt sammen med læreplanen i faget toppidrett (2). 

Her er et eksempel på en typisk treningsuke for spillere i en av treningsgruppene våre på NTG, der treningene på skolen er planlagt ut ifra juniorkamper på torsdag og innholdet på klubbtreninger.

Løsningene som er beskrevet over, er et forslag på en helhetlig måte å sette sammen klubb- og skoletreninger på. Lokale forhold og forutsetninger vil naturligvis variere, og kan gi en annen rollefordeling på treningsinnholdet. For at spillerne skal ha en best mulig utvikling over tre år, er det i hvert fall helt nødvendig at klubb og skole greier å samkjøre hvilken type trening de tilbyr.

Oppstart 1. klasse 

Mange som starter på toppidrettsgymnas får en økning i antall treninger. En ting som kom tydelig frem i oppgaven min, var at spillerne jeg intervjuet hadde for stor treningsmengde ved oppstarten. Det ble ikke gjort noen tilpasninger for dem hverken i klubb eller på skolen, for sikre en gradvis økning av treningsmengden. 

Dette er noen av de sentrale faktorene som kan definere treningsbelastningen til en spiller i oppstarten på videregående skole; Mindre trening i sommerferien, en ny prestasjonsarena, økte treningsmengder, høyere nivå på skoletreningene (med de eldre spillerne), vekstspurt, hospitering i klubb og flere mulige kamparenaer (G16, G19-2, G19-1, Rekruttlag, A-lag). Hver for seg er dette positive muligheter for utvikling, men hvis mange av faktorene slår til samtidig, blir det fort en markant økning i belastningen for spilleren.

Vi vet fra forskning at forekomsten av ukentlige helseplager (sykdom/skader) blant 1. klassinger på toppidrettsgymnas er på 43%, og at lagidretter er mer skadeutsatte (3). Disse tallene taler for at å ta hensyn til spillernes totalbelastning og treningsmengde, kan være forebyggende og bidra til mer kontinuitet i treningsarbeidet. Dette er noen eksempler på tiltak som trenere og spillere kan gjøre i oppstarten, for å bygge opp treningsmengden på en trygg måte (4):

  • Spilleren har treningsprogram i ferien som vedlikeholder utholdenhet, styrke og fotballferdighet.
  • Spilleren er strukturert og nøye med et godt kosthold og nok søvn.
  • Skolen har et eget treningsopplegg for 1. klasse i en tilvenningsperiode. 
  • Skolen legger teoriundervisning med tema treningsmengde og belastningsstyring til starten av skoleåret. 1. klassingene må lære seg når det er lurt å ta det litt roligere/trene alternativt.
  • Trenerne gjør en vurdering av spillerens treningsgrunnlag og skadehistorikk for å avgjøre om spesielle hensyn skal tas. F.eks. en trening mindre i uka for en periode.
  • Klubbtrenere tar skoletreningene med i beregningen når de planlegger sine treningsuker.
  • Kun en kamp i uka.

Treningsmengde

I UEFA-A oppgaven min brukte jeg ukesykluser fra sesong som et mål på treningsmengde. Det er praktisk for å kunne sammenligne forskjellige treningsuker, men man må naturligvis ha i bakhodet at en slik syklus er en forenkling av virkeligheten. Målt i antall økter var toppklubbenes ukesykluser relativt lik spillerne jeg intervjuet, og de fleste hadde åtte organiserte treninger i tillegg til kamp. FC København sin uke skilte seg litt fra de andre, og var den som hadde færrest, med seks treninger og en kamp. Spillerne har altså nok treninger.

Men det er ikke nok bare å trene mye, man må også trene med kvalitet (5). Hvis treningsmengden blir for stor, faller evnen til å trene med full intensitet. Det er ikke gunstig, når vi skal utvikle spillere til å gjøre flere og bedre høyintensive fotballaksjoner. Hvis treningsmengden blir for liten, får spilleren mindre øving og er dårligere forberedt til å håndtere kravene i kamp. Målet er å finne en passelig treningsmengde som spilleren tåler over tid, og samtidig har overskudd til å yte maksimalt i trening og kamp. 

De to eksemplene under, er fra oppgaven og viser noen av mulighetene og utfordringene man har, når man skal sette opp en treningsuke som fungerer bra for spilleren.

Ukesyklus Oliver i 3. klasse

På dette tidspunktet spilte Oliver fast på A-laget i 3. divisjon. Etter initiativ fra klubbtreneren ble to av skoleøktene tilpasset til skadeforebyggende. Oliver rangerte denne treningsmengden som optimal for seg og uttalte følgende: «Jeg hadde energi til å spille 90 min hver eneste kamp og masse overskudd på treninger.» 

Ukesyklus Morten i 3.klasse

Morten er en eksplosiv og kraftfull type som slet med skader i denne perioden. Alle de syv fotballøktene hans var med spill, og spesielt mandagen ble for tøff. I tillegg spilte han for 2. laget i treningsgruppa si, noe som gjorde at treningsrytmen i klubben ikke var optimal. Sett i ettertid kunne han ha ønsket seg mer skadeforebyggende på skoletreningene fordi: «Jeg føler at klubbfotball er det viktigste, for det er laget du skal spille og prestere på.»

Kommunikasjon og individuell tilpasning

Det første steget for å ha kontroll på belastingen til en spiller, er å lage en god ukesyklus for den delen av sesongen man er inne i. Det er en fordel om klubb- og skoletrener kommuniserer med hverandre, og sammen med spilleren blir enig om hvordan denne uka ser ut. Da har man en plan man kan ta utgangspunkt i. I tillegg er ujevn kampbelastning, skader, hospitering, perioder med mye skolearbeid, fysiske tester og skoleturer bare noen av variablene som man må forholde seg til i en travel hverdag.  

Hvem sitt ansvar er det å sørge for at behovene for tilpasning av treningsmengden og treningsinnholdet til spilleren blir ivaretatt?

Den mest åpenbare utfordringen med hele modellen, er å få de to arenaene til å passe sammen når det er lite eller ingen kommunikasjon mellom klubb og skole. Derfor er det viktig at spilleren er klar over at man selv må være en aktiv del i denne prosessen. 

Det kan selvfølgelig være vanskelig som ny spiller på et juniorlag eller toppidrettsgymnas, å vite hvilke behov en faktisk har og hvordan man skal kommunisere dette. Dette er noe elevene må læres opp til av trenerne, og teoriundervisningen i faget toppidrett kan være med på å gi elevene nødvendig kunnskap til å bli mer selvstendige. I oppgaven min viste det seg at spillerne hadde mye bedre kontroll på treningsmengden sin i 3. klasse. To av hovedgrunnene til det var at de ble flinkere til å lytte til kroppen sin og styre belastningen selv, og at de ble vant til treningsmengden. 

Tommelfingerregler til spilleren:

  1. Lag en ukeplan for neste uke på søndag. Er det behov for tilpasninger? 
  2. Gi tidlig beskjed til trenerne dine om behov for tilpasning. Helst senest dagen i forveien.
  3. Unngå to spilløkter samme dag.
  4. Restitusjon etter en hel kamp tar minimum 48 timer, tren med redusert belastning de neste to dagene til du er fullt restituert.
  5. Har du spilt lite i en kamp, kan du selv sørge for å legge inn en intensiv økt neste dag.
  6. To av øktene i uka bør inneholde styrke- og skadeforebyggende trening.
  7. Å tilpasse treninger handler ikke om å ta fri, men om å gjennomføre riktig aktivitet med kvalitet. 

 Avslutning

Det var veldig interessant å skrive UEFA-A oppgaven og intervjue fire åpne og imøtekommende spillere. De hadde mye på hjertet, og delte velvillig sine egne erfaringer om temaene i oppgaven. Alle var godt fornøyde med å ha kombinert klubbhverdagen sin med et toppidrettsgymnas, og tre av dem var tydelige på at de ikke kunne ha hatt samme utvikling uten å gå på et toppidrettsgymnas. Kvaliteten på treningene og muligheten til å skaffe seg kompetanse innenfor fotball og treningslære ble fremhevet som positive opplevelser, mens varierende nivå på spillere og manglende kommunikasjon mellom klubb og skole ble nevnt som negative erfaringer. 

Forhåpentligvis er det noen praktiske eksempler i denne artikkelen som både trenere, spillere og foresatte kan bruke konstruktivt i sin hverdag. De som ønsker å lese mer om kombinasjonen klubbhverdag og toppidrettsgymnas, vil finne flere referanser på treningsfilosofi fra toppklubber og ukesykluser for juniorspillere i oppgaven min. 

Fotnoter:

1 UEFA A oppgaven 

https://drive.google.com/file/d/1NDI1s5MdxNmH5ggNK6EBm-pcN4n7VNGQ/view?fbclid=IwAR2am_5ymgoLHS_cETLI0jxaDWkj0Ixh9CdRHgw-6WPul-AwUr53QSq2qKY

2 https://www.udir.no/lk20/idr05-02?lang=nob

3 Christine Holm Moseid

https://www.nih.no/om-nih/aktuelt/nih-bloggen/moseid-christine-holm/ungdom-blir-best-uten-skader/

4 Tim Gabbett
https://bjsm.bmj.com/content/50/8/444?ijkey=4ea6e921f07fcb1309c7a5498bc844e98b5f26f6&keytype2=tf_ipsecsha#ref-2

5 Mathias Haugaasen 

https://www.nih.no/om-nih/aktuelt/nyheter/2015/juni/hva-skal-egentlig-til-for-a-bli-fotballproff/