«Hjelp, jeg har blitt fotballtrener!»

BOKOMTALE
Tittel: HJELP jeg har blitt FOTBALLTRENER!
Forfatter: Anders Jacobsen
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2022
Sider: 235
ISBN: 9788203376849
Kjøpes hvor: aschehoug.no eller i en bokhandel nær deg
Omtalt av: Øyvind Larsen

Jeg skulle aldri skrevet denne anmeldelsen. Jeg er nabo til Anders. Vi har vært jobbkollegaer. Jeg har vært trenerkollega med Anders i over 10 år. Vi er i samme klubb. Det var jeg som «ansatte» han som barnefotballtrener. Vi er i tillegg oppvokst i samme tidsånd og i to særs like klubbmiljø. Vi er tufta på de samme verdiene. Jeg er altså inhabil. 

På den andre sia kan jeg fagområdet. Jeg har jobba med det siden tidenes morgen. Jeg har oversikt. Jeg har skrevet om det. Jeg har talt, fortalt og forelest om det. Og jeg brenner for det. Fortsatt. Jeg er på feltet. Fortsatt. Det kan jo gå i Anders disfavør. «Du må`kke komma her – og komma her».  Jeg har skrevet om tema i bokform. Trenger vi noe mer?  Anmeldelsen må leses med dette bakteppet.

At jeg har skrevet anmeldelsen – vil dere forstå raskt.  

Løp og Kjøp

Jeg starter med løp og kjøp. Dette er ei fantastisk bok. Mye mer enn ei fotballbok. Anders er en fantastisk historieforteller. Han fargelegger fagtema med historier, anekdoter og eksempler fra sin ungdom, spillerkarriere, sin trenerkarriere. Fra livet. Jeg finner også historier – som er mine. Det er lov å rappe. Hensikten helliger midlet. Det kunne sikkert vært flere historier. Og vi hadde elska det. Regner med at redaktør har holdt han i øra. Sikkert bra for lesers fokus. Men historiene er med på å levendegjøre stoffet. For meg er det rett og slett prosa. Fotballprosa. Og ville hatt mer. 

Jeg anbefaler boka til alle. Aller mest til de som rister på hue over Norges tilnærming til barnefotballen. Det vil lønne seg. For unga. Både for flest mulig. For lengst mulig. Og best mulig. 

Boka er også ei verktøykasse som kan benyttes langt utaforre fotballfamilien: i møte med andre mennesker. I barneoppdragelse. I relasjonsbygging. På arbeidsplassen. 

Fagkunnskap

Boka oser av fagkunnskap. Akademisk kunnskap fint blanda med erfaringsbasert kunnskap. Dette blir anvendt kunnskap. Jeg er imponert over research, kildegransking og relevans. «Hver side» oser av hardt arbeid. At masse av stoffet er henta fra NFF er bare artig. At det mangler noen referanser, merker få. I den akademiske verden ville det gitt noen røde streker. Deres verden om det.     

Anders er på sitt beste når han skriver om trenerens møte med spilleren, spillerne, laget, foreldra og klubben. Og når han setter relasjonell kompetanse inn i en fotballkontekst. Han briljerer når han argumenterer for at den utviklingsorienterte tilnærming til spiller og lag trumfer resultat. Anders er god når han setter fotballklubbens betydning for deg, meg, familie og lokalmiljø inn i et samfunnsperspektiv. 

Kronologien 

Det viktigste skal komme først. Synes jeg. 

Fotballkapitla er gode. Gode tips med utgangspunkt i læringsteori som er blitt hamra inn i årtier. Men som må gjentas og gjentas. Men Jeg ville ha snudd opp ned på boka.  Råd og tips på feltet skulle kommet mot slutten. Anders skulle ha starta med trenerens og fotballens verdisett og relasjonell kompetanse før han blir konkret på feltet. Men boka kommer i flere opplag. En smal sak å dette få til. 

Tittelen ville jeg også snudd på 

«Hjelp – jeg har blitt fotballtrener!» er et salgstriks. Og for negativt lada. Det er ikke nødvendig. «Gratulerer som fotballtrener» – ville jeg ha hatt som tittel.  Fotballtrenergjerningen er en ærestittel. Det gir oss som mennesker hauevis igjen. Positiv kontakt med ungdommen. Nærhet og identitet til klubb og nærmiljø. Ballast på alle andre arenaer i livet. 

Anders har meningers mot. 

Anders er retorikkens mester. Klok og kunnskapsrik. Alltid med verbal slagkraft. Med humor som aktiv medspiller. Redaktør har nok igjen holdt ham i øra. Jeg savner problematisering rundt økende klasseskille i barne- og ungdomsfotballen. Om toppfotballens rolle i barne- og ungdomsfotballen. Og så ville jeg hatt flere differensieringstips. Emner jeg veit Anders brenner for. Og har meningers mot.  

Det er Anders sin bok. Det er forlagets bok. Den står som en påla. Uten mine innvendinger. 

Denne boka trengte vi

Boka er mer enn velkommen. I et landskap der individualismens misforståtte resultatkrav truer en utviklingsorientert tilnærming til barn- og ungdomstia. I idretten. I skolevalg. I klubbvalg. I oppdragelse. 

Anders jobba i NFF, men blei lei av krav om måloppnåelse og rapportering. Han gikk tilbake til klasserommet og nærkontakt med ungdommen. Få i livet har et kall. Anders burde hatt ett: Å jobbe med hud og hår for en enda bedre og tilpassa barne- og ungdomsfotball. På heltid. Det er ikke for seint. 

Lise Klavenes talte Roma midt imot. I Qatar. Lise er en fantastisk leder. En modig leder. Hun vil bli en fantastisk president for NFF. Hu må også lese boka. Det vil gi et flott utgangspunkt for å bli en like god leder for barne- og ungdomsfotballen fotballen som for toppfotballen.

Godt kjøp, lesestund og refleksjon