Talentutviklingsmiljø – en sammenligning av høyt og lavt rangerte akademier

Av Kristian Gangsø ¹, Nils Petter Aspvik ¹, Ingar Mehus ¹, Rune Høigaard ^1,2 og Stig Arve Sæther ^1 
1Idrettsvitenskap, NTNU ² Idrettsvitenskap, UIA – Korrespondanse: stigarve@ntnu.no

• Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 1/2021

Et viktig spørsmål for de fleste trenere og klubber blir dermed ressurstilgangen, ofte assosiert med økonomi, men også treningsfasiliteter, tilgang på trenere med ettertraktet erfaring og kompetanse og en kultur og tradisjon for utvikling av unge spillere til eget A-lag. Summen av disse faktorene blir ofte beskrevet som utviklingsmiljøet i en fotballklubb, og har fått stadig større fokus også i internasjonal toppfotball. Denne artikkelen ser nærmere på slike talentutviklingsmiljøer i Norge, der vi undersøker hvordan juniorspillere i fem fotballakademier opplever talentutviklingsmiljøet de er en del av. 

Innledning

Over flere år har både trenere, ledere og forskere vært opptatt av kjennetegn ved spillere som har klart å ta steget opp fra junior til profesjonell fotball på seniornivå, samtidig er treffsikkerheten til identifiseringskriteriene relativt dårlig (se de siste oversiktsartiklene til Johnston mfl. 2018, og Till mfl. 2020). Dette har ført til økt fokus på talentutviklingsmiljøene til klubbene, både internasjonalt og i norsk toppfotball, med blant annet innføringen av akademiklassifiseringen til norsk toppfotball. 

 En av de første som introduserte viktigheten av talentutviklingsmiljøet var Gagné (2004), hvor han i sin utviklingsmodell «Differentiated Model of Giftedness and Talent», skilte mellom medfødte egenskaper, utviklet talent, samt mellommenneskelige egenskaper og utviklingsmiljøet spillerne var en del av (katalysatorer). I samme periode fremhevet Martindale mfl. (2005) fem sentrale faktorer for å legge best mulig til rette for et talentutviklingsmiljø: a) langsiktige mål og metoder, b) omfattende sammenhengende budskap og støtte, c) vekt på passende utvikling i stedet for tidlig utvalg, d) individualisert og pågående utvikling, og til slutt e) integrert, helhetlig og systematisk utvikling. Martindale mfl. (2007) fant også støtte for disse fem faktorene da de intervjuet trenerne til tidligere verdensmestere og olympiske mestere. For å kunne kartlegge talentutviklingsmiljøer er ‘Talent Development Environment Questionnaire’ (TDEQ) blitt utviklet (Martindale mfl. 2010). Spørreskjemaet skiller mellom utviklingsmiljøfaktorene: Støttenettverk, Langsiktig utviklingsfokus, Holistisk kvalitetsforberedelser, Kommunikasjon og Tilpasning av forventninger. 

Med et mål om å sikre gode utviklingsmiljø til talentfulle unge fotballspillere, innførte Norsk Toppfotball akademiklassifiseringen i 2017 (Akademiklassifiseringsrapporten 2017). Denne akademiklassifiseringen består av 10 evalueringskriterier som du kan lese mer om på nettsidene til Norsk Toppfotball. Til tross for at dette er en omfattende evaluering, er den i liten grad bygd på informasjon om hvordan spillerne opplever miljøene. Målet med denne studien var derfor å undersøke norske junior-elite fotballspilleres oppfatning av deres talentutviklingsmiljø ved bruk av TDEQ. Det andre målet var å sammenligne spillernes opplevelse av utviklingsmiljø mellom akademier rangert som topp fem og bunn fem i henhold til akademiklassifiseringen i 2017. 

Metode

Prosedyre og deltakere
Undersøkelsen hadde et utvalg på 92 mannlige elitefotballfotballspillere mellom 17–19 år (gjennomsnittsalder 17.02, SD 0.94) og representerte akademier i fem profesjonelle norske fotballklubber. Tre av klubbene som deltok var rangert som topp fem klubber og to klubber var rangert som bunn fem klubber. Deltakerne fikk beskrevet formålet med studien og mottok et informasjonsskriv og fylte ut et samtykkeskjema, med informasjon om deres rettigheter. Prosjektet er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

Måleinstrument
En norsk versjon av TDEQ ble brukt til å måle deltakernes oppfatning av de fem talentutviklingsmiljødimensjonene. Skalaen består av 25 spørsmål og har følgende fem dimensjoner: Støttenettverk (fire spørsmål), eksempel på spørsmål: «Jeg kan snakke med treneren min eller annet støtteapparat når jeg trenger det»; Langsiktig utviklingsfokus (fem spørsmål), eksempel på spørsmål: «Treningen min er spesielt utviklet for å hjelpe meg å utvikle meg effektivt på lang sikt»; Holistisk kvalitetsforberedelser (syv spørsmål), eksempel på spørsmål: «Treneren min snakker sjelden til meg om mitt velvære»; Kommunikasjon (fire spørsmål), eksempel på spørsmål: «Treneren min og jeg prøver ofte å identifisere hva min neste store test vil være før det skjer ”og Tilpasning av forventninger (fem spørsmål), eksempel på spørsmål: “Jeg setter regelmessig mål med treneren min som er spesifikke for min utvikling ”. Deltakeren skulle ta stilling til hvert spørsmål på en 6-punkts Likert utformet skala fra 1 (veldig uenig) til 6 (helt enig).

Resultat

Resultatene viste at spillerne vurderte de fem utviklingsmiljøfunksjonene i gjennomsnitt mellom 3.94–4.66. De delskalene som hadde høyest gjennomsnittsverdi når en undersøkte hele utvalget var Støttenettverk (Gjennomsnitt =4.66, sd= .85), og Langsiktig utviklingsfokus (Gjennomsnitt = 4.63 sd = .66). Korrelasjonene mellom dimensjonene var alle statistisk signifikante og positive og varierte mellom (0.44 – 0.72. Når vi sammenlignet spillere fra akademiene med høyest akademiklassifisering (topp 5 akademiene) med spillerne som tilhørte de med lavest akademiklassifiseringsskår (bunn 5 akademiene) var det statistisk signifikante forskjeller på dimensjonene: Holistisk kvalitetsforberedelse, Kommunikasjon og Tilpasning av forventningene. Topp 5 akademiene skårer signifikant høyere på alle tre dimensjonene. 

Tabell 1. Gjennomsnittsverdier for de 5 dimensjonene i TDEQ og forskjeller mellom topp 5 og bunn 5 rangerte akademi. 

	Topp	Bunn
Variabler	M	SD	M	SD	t
Støttenettverk	4.73	.84	4.53	.88	-1.08
Langsiktig utviklingsfokus	4.74	.71	4.50	.56	-1.81
Holistisk kvalitetsforberedelse	4.44	.93	3.91	.90	-2.72**
Kommunikasjon	4.17	.81	3.78	1.03	-2.03*
Tilpasning av forventninger	4.17	.82	3.64	.85	-3.00**

* p < 0.05 ** p < 0.01, 

Diskusjon

Målet med denne studien var å undersøke norske junior-elite fotballspillers oppfatning av deres talentutviklingsmiljø og videre sammenligne miljøforskjeller mellom akademier rangert som topp fem og bunn fem i henhold til akademiklassifiseringen.

Resultatene fra denne studien viser at dimensjonene Langsiktig utvikling og Støttenettverk hadde høyest skår når vi undersøkte hele utvalget. Dette er i tråd med tidligere TDEQ studier (Gledhill & Harwood, 2019; Thomas mfl. 2020). At spillerne generelt skårer høyt på langsiktighet kan sannsynligvis være at de profesjonelle klubbakademier de tilhører, både tilstreber å ha et fokus på langsiktig utvikling og er innforstått med det å skulle utvikle unge spillere til profesjonelle seniorspiller er noe som krever systematisk arbeid over tid (Martindale mfl. 2007). At de skårer relativt høyt på Støttenettverk er kanskje ikke overraskende da akademier som regel har relativ stor trenertetthet, gode treningsfasiliteter og oppfølgingsrutiner, faktorer er avgjørende idrettslig utvikling (Larsen mfl. 2020). Resultatet understøttes også av Thomas mfl. (2020), hvor ikke-profesjonelle mannlige idrettsutøvere skåret betydelig lavere på Støttenettverk enn spillerne i denne studien. Samtidig kan vi heller ikke se bort fra at støttenettverk generelt er et kjennetegn på den norske idrettsmodellen hvor man forsøker å binde sammen bredde- og toppidrett, har et ‘idrett for alle’-konsept og hvor fokus på likeverd og sosial støtte fra både trenere og foreldre er høyt verdsatt er (Bjørndal & Ronglan 2018). Tilsvarende fokus er kanskje ikke like vanlig i idrettsmodellene i andre europeiske land (Bairner 2020). 

Som resultatene viser skåret spillerne i topp akademiene signifikant høyere på del-skalaene: Holistisk kvalitetsforberedelse, Forventningsjustering og Kommunikasjon. Dette indikerer at akademiene i ulik grad evner å skape stimulerende og utviklingssentrerte miljøer, noe som dermed ser ut til å bli fanget opp i akademiklassefiseringen. Det at spillere på de høyest rangerte akademiene rapporterer høyere Holistisk kvalitetsforberedelse kan tyde på at de fokuserer mer helhetlig på talentutviklingsprosessen og er bedre organisert med tanke på å gi et helhetlig opplegg som tar hensyn til flere deler av spillernes tilværelse både som spillere og elever. Dette kan for eksempel være samarbeid mellom skole og akademi (dobbel karriere som kan være vanskelig er utfordrende, men samtidig avgjørende for optimal utvikling (Flatgård mfl. 2020). 

Det at spillerne knyttet til topp fem akademiene rapporterte høyere skåre på del-skalaene Tilpasning av forventninger og Kommunikasjon kan indikerer at deres trenere i større grad inkluderer spillerne i sin egen utviklingsprosess. Dette kan for eksempel være at spillerne opplever at de er involvert og kan bidra i planlegging prosesser og i utvikling av individuelle mål. Et annet forhold kan være at de opplever at trenerne tydelig kommuniserer krav og forventning som stilles for å kunne bli en profesjonell fotballspiller. En slik involvering bidrar til at spillernes evne til å ta ansvar for egen utvikling øker (Aalberg & Sæther 2016, Larsen mfl. 2013, Larsen mfl. 2020). 

Oppsummering

Denne studien viser at norske junior-elite fotballspillere scorer høyt på alle del-dimensjonene om sitt talentutviklingsmiljø, sett i forhold til sammenlignbare studier i andre land. De to dimensjonene Langsiktig utviklingsfokus og Støttenettverk var de høyest rangerte dimensjonene i akademiene. I tillegg viser studien at spillere fra de høyest rangerte akademiene vurderte utviklingsmiljøet bedre på Holistisk kvalitetsforberedelse, Forventningsjustering og Kommunikasjon dimensjonene, sammenlignet med spillere fra de laves rangerte akademiene. Det er dermed god grunn til å hevde at akademiklassifiseringen i stor grad også gjenspeiles i spilleres oppfatning av talentutviklingsmiljøet. Men videre studier en nødvendig for avklare om dette er tilfelle i senere gjennomførte og kommende klassifiseringer. For de nederst rangerte akademiene bør et økt fokus på Holistiske kvalitetsforberedelsen, Tilpasning av forventninger og Kommunikasjonsdimensjoner være viktig for å forbedre sitt talentutviklingsmiljø.

Referanser:

• Aalberg, R.R. & Sæther, S.A. (2016) The talent development environment in a Norwegian top-level football club. Sport Sci. Rev., 3–4, 159–182.
• Akademiklassifiseringsrapporten (2017) https://www.eliteserien.no/nyheter/akademiklassifiserings-rapporten
• Bairner, A. (2010) What’s Scandinavian about Scandinavian sport? Sp. in Soc., 13(4), 734-743.
• Bjørndal, C.T. & Ronglan, L.T. (2018) Orchestrating talent development: Youth players’ developmental experiences in Scandina-vian team sports, Sports Coa Rev. 7(1), 1–22. 
• Flatgård, G.; Larsen, C.H. & Sæther, S.A. (2020) Talent development environment in a professional football club in Norway. Scand. J. of Sp. and Exer. Psych. 2, 8-15. 
• Gagné, F. (2004) Transforming gifts into talents: the DMGT as a developmental theory. High Ab. Stud., 15(2), 119–147.
• Gledhill, A. & Harwood, C. (2019) Toward an understanding of players’ perceptions of talent development environments in UK female football. J. of Appl. Sport Psych., 31(1), 105–115. 
• Johnston, K.; Wattie, N.; Schorer, J. & Baker, J. (2018) Talent Identification in Sport: A Systematic Review. Sports Med., 48, 97–109. Doi: 10.1007/s40279-017-0803-2
• Larsen, C.H.; Alfermann, D.; Henriksen, K. & Christensen, M.K. (2013) Successful talent development in soccer: The characteristics of the environment. Sp. Exer. and Perf. Psych. 2(3), 190. 
• Larsen, C.H.; Storm, L.; Sæther, S.A.; Pyrdol, N. & Henriksen, K. (2020). The ecology of talent development in football: The case of Ajax Amsterdam. Scand. J. of Sp. and Exer. Psych. 2020, 2, 33-43. 
• Martindale, R.J.J.; Collins, D. & Daubney, J. (2005) Talent development: A guide for practice and research within sport. Quest, 57(4), 353–375.
• Martindale, R.J.J.; Collins, D. & Abraham, A. (2007) Effective talent development: The elite coach perspective in UK sport. J. of Appl. Sport Psych. 19, 187–206.
• Martindale, R.J.J.; Collins, D.; Wang, J.C.K.; McNeill, M.; Lee, K.S.; Sproule, J. & Westbury, T. (2010) Development of the Talent Development Environment Questionnaire for Sport. J. Sports Sci. 28, 1209–1221.
• Till, K. & Baker, J. (2020) Challenges and [possible] solutions to optimizing talent identification and development in sport. Front. in Psych., 11, 664.
• Thomas, C.E.; Abbott, G.; Gastin, P.B. & Main, L.C. (2020) Construct validity and reliability of the Talent Development Environment Questionnaire in Caribbean youth track and field athletes. PloS one, 15(1).

FAKTA
Den originale artikkelen kan leses via denne linken: https://www.mdpi.com/1660-4601/18/3/1321
Gangsø, K., Aspvik, N.P., Mehus, I., Høigaard, R. & Sæther, S.A. (2021) Talent Development Environments in Football—Comparing Top-Five and Bottom-Five Ranked Football Academies in Norway. International Journal of Environmental Research and Public Health, 18(3). 1321.