Overarbeidet, underbetalt, men lykkelige

• Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 4/2021

Det er senior trenerutvikler Steve Guinan i Det engelske fotballforbundet (The FA) som sammen med fire andre trenerutviklere – Mick Halsall, Lee Peacock, Bruce Suraci and Rob Williams – har gjennomført undersøkelsen blant akademitrenere i de engelske toppklubbene.

Unge, single og barnløse

Det som kjennetegner akademitrenerne, er ifølge undersøkelsen:
  De er unge, single, barnløse, underbetalt og overarbeidet – men like fullt fornøyde med sin rolle.
 

Undersøkelsen hadde søkelys på hvordan trenere rekrutteres til akademiene, og hvordan få dem til å bli værende over tid. Bakgrunnen var blant annet en diskusjon blant Premier League-klubbene knyttet til at deres akademier stadig mister gode trenere, og utfordringene knyttet til rekrutteringen av nye trenere.
  Totalt deltok 43 trenerutviklere og 87 trenere på ulike nivåer i undersøkelsen. Selv om den inkluderer bare 87 av totalt mellom 1 800 og 2 000 trenere i klubbenes akademier (800 heltidsansatte), er det god dybde i svarene og den gir derfor verdifull informasjon om situasjonen.

65 prosent under 34 år

Av de som deltok i undersøkelsen var hele 65,5 % under 34 år – 10,3% av dem under 24 år.
  Drøyt halvparten har mindre enn fem år bak seg i den profesjonelle fotballen, bare en snau tredjedel hadde mer enn ti års bakgrunn fra bransjen. 
  57,5% av trenerne var single. Gjennomsnittet i den engelske befolkningen er 40%. 47,7% av trenere hadde ikke egne barn. 

Mye jobb – dårlig betalt

Gjennomsnittlig årslønn i Storbritannia i 2020 var på drøyt 360 000 kroner. Trenerundersøkelsen viser at 89,2% av trenerne som svarte hadde en årslønn på under 290 000 kroner. Bare 10% hadde en årslønn på over 450 000 kroner, og 14,3% oppga en årslønn på under 175 000 kroner.

Lønna settes ytterligere i perspektiv sammenlignet med antall timer trenerne gjennomsnittlig er på jobb i løpet av en uke.
  Mer enn hver tredje trener (32,6%) oppga at de jobbet mer enn 51 timer i uka. 33,7% oppga en arbeidstid på mellom 41 og 50 timer pr. uke.

Fornøyde likevel

Av trenerne som deltok i undersøkelsen hadde nær 90% enten UEFA A- (28,7%) eller UEFA B-lisens (57,5%).

Og til tross for dårlig lønn og mye arbeid: 65,5% av de spurte meldte at de var fornøyde med jobben sin og trivdes i rollen. Mer enn tre av fire trenere sa at klubben hadde hjulpet dem som trenere, og over 60% oppga at de følte seg verdsatt av klubben.

Rekruttering

Steve Guinan og hans team så også på hvordan de engelske toppklubbene rekrutterer sine akademitrenere. 
  86,5% av de treneransvarlige i undersøkelsen, oppga at de alltid lyste ut ledige trenerjobber ved sitt akademi. Når trenerne ble spurt om de største utfordringene knyttet til rekruttering av trenere, var temaer som gikk igjen: Manglende kvalifikasjoner eller erfaring, urealistiske lønnskrav og umulig å konkurrere mot lønnen tilbudt av større klubber, spesielt i deler av England.

Hva skal til for å bli i jobben?

Hva er viktig for at trenerne skal bli sine klubber. Det ønsket også Steve Guinan å finne ut gjennom undersøkelsene. De 87 trenerne som deltok fikk 47 spørsmål rundt dette, og etter å ha gått gjennom svarene plukket de sju trenere som ble fulgt opp med mer utfyllende intervjuer.
  Dette avdekket fem faktorer som avgjørende for å stå i jobben eller forbli i yrket:

• Muligheter: Å kunne utvikle seg i rollen, implementere ideer og få muligheter til etter- og videreutdanning.
• Miljø: Et helhetlig og sammenhengende miljø på tvers av avdelinger, hvor ansatte på alle nivåer deler og kommuniserer en kollektiv visjon og et sett med verdier.
• Support/støtte: Diskusjoner, møter, observasjoner, tilbakemeldinger og trenerkompetansemøter.
• Læring: Både internt og eksternt, fra ansatte i andre avdelinger, shadowtrening/ observasjon av mer kvalifiserte trenere.
• Motivasjon: Dette korrelerte direkte med glede/lidenskap for rollen, selv om det også var avhengig av oppgaven. Å utvikle og forme unge spillere var den primære kilden til motivasjon for trenere, med personlig/faglig utvikling i andre rekke. 

Feedback, progresjon, et positivt miljø, støtte og personlig utvikling ble av de spurte trenerne oppgitt som avgjørende for å bli i klubben.
  Det handler med andre ord om mer enn bare lønn, selv om det i praksis ofte viser seg å være en avgjørende grunn til at trenere forlater sine jobber.

Så er det selvsagt ytterligere noen viktig spørsmål: Er de nye trenerjobbene bare for unge trenere, som blir i bransjen noen får år, før de forsvinner ut av fotballen? 
  Blir de utnyttet og utbrent? 
  Hvordan kan mer erfarne og eldre trenere fristes til et liv som spillerutvikler på et toppklubb-akademi?

15 timers dager

Thomas Brantsæter (28) er en av de unge trenerne som har levd midt i dette. I podkasten Fotballtreneren forteller han om hverdagen som spillerutvikler for aldersgruppa 13-15 år i FC Midtjylland og arbeidsdager som typisk kunne være på 15 timer, pluss helger.
  – Det er lange dager, men tida går fort fordi det er gøy og inspirerende å være en del av et så fantastisk miljø. Det går fordi vi har en så sterk lidenskap for det vi jobber med, sier Brantsæter.
  – Samtidig er vi i en livsfase hvor dette er mulig. Man er seg selv og sin egen jobb. Så er det klart at man over tid må være et helt menneske, hvis ikke tror jeg man drukner. Dette er ingen sprint og miljøene kan være krevende, og det er viktig å være oppmerksom på at ikke så mange gir deg fritid – den må du ta sjøl.

Kontinuitet

I den samme podkasten snakker en annen ung norsk trener, Jonas Munkvold (26), om sin hverdag som heltidsansatt trener i akademiet til Nottingham Forest.  
  – Vi er på mange måter heldige. Lederne er veldig nøye med at vi tar de fridagene vi får, for det er ikke mange av dem. Vi får tydelige beskjeder om å bli hjemme og slappe av. For min del har det gjort at jeg har funnet en god balanse mellom arbeid og fritid. 
  – Det er utrolig viktig. Det er vanskelig å jobbe 15 timers dager hver dag. Da møter du før eller siden veggen, og det blir vanskelig å jobbe godt og være produktiv. Nottingham Forest er oppmerksom på det og er flink til å ta vare på sine ansatte. Det gjør også at trenerne blir lenger i klubben. 
  Det samme poenget påpeker Thomas Brantsæter:
  – Det gir klubbene mange gevinster å ha trenere i jobb over tid. Det er i klubbenes interesse å skape en bærekraftig hverdag for sine ansatte. Det er mye å tjene på det på sikt. 

Fotballtreneren har også snakket med andre unge trenere i jobb i norske toppklubber. Bildet som tegnes harmonerer godt med det Thomas Brantsæter og Jonas Munkvold forteller. Det er mye jobb, ugunstige arbeidstider, lite familievennlig og ikke spesielt godt betalt. 
  Men det er få som klager. De har en spennende og utviklende jobb. De kan leve av fotballen og dyrke sin lidenskap. I hvert fall i noen år.

Ung profesjon

Brantsæter utdyper hvordan han ser bildet.
  – Jeg opplever at måten man syr sammen heltidsstillinger på i mange klubber er at man gir treneren veldig mange forskjellige oppgaver. De får tilbud om en full jobb hvis du i tillegg til å være trener – gjerne for mer enn ett lag – tar ansvaret for å arrangere cuper, turneringer eller fotballskoler, fordi det gir inntekter som kan finansiere stillingen.  
  – I praksis innebærer det at man er alltid er på. Jobber hver kveld, og helger. Det ligger ingen kritikk i det, det er konstatering av at det må man gjøre for å få det til, og så er konteksten litt annerledes i England, som denne rapporten er hentet fra. Der har de helt andre ressurser, også til å ansette folk i spesialistroller i et annet omfang enn her hjemme. Det er ikke mangelen på ressurser som gjør at det er lav lønn og stort arbeidspress, mer på grunn av kulturen og fordi disse jobbene er attraktive.
  – Så skal det sies at de beste klubbene klarer å gjøre dette bærekraftig. Klubber som for eksempel Liverpool er preget av god ledelse og god kultur. De har tydelige karriereplaner for sine trenere og stor kontinuitet i staben, det er en nøkkel for å lykkes, understreker Thomas Brantsæter.

Han minner også om et annet viktig poeng:
  – Å være fotballtrener på heltid i norsk fotball er fortsatt en ung profesjon. Vi er en ung spillerutviklingsnasjon som beveger oss i riktig retning. De siste ti åra har antallet stillinger eksplodert, og det er utelukkende positivt. Jo mer vi lykkes, jo mer erfaring får vi og jo mer penger får vi til å lønne trenerne.
  – Det er for lite fokus på det kjedelige faktum at penger er helt avgjørende for å drive god spillerutvikling, og her er vi fortsatt langt bak de beste klubbene i eksempelvis Danmark påpeker Brantsæter.  

Satser på trenerveilederen

Brantsæter er glad for at hans nåværende arbeidsgiver, NFF, legger trykk på trenerveilederen som en viktig rolle – både for å beholde eldre og mer erfarne trenere i systemet, og for å følge opp både unge trenere og travle foreldretrenere. 

Tidligere assistenttrener for A-landslaget, Per Joar Hansen, er opptatt av det samme.
  – Jeg tror på en modell der det også gjøres plass for oss trenere med lang erfaring, sier Perry – som med 40 år bake seg som trener både i topp- og breddefotballen kan være verdt å låne øre til.
  Han peker spesielt på viktigheten av trenerveilederrollen og at eldre, mer erfarne trenere kan tilby viktig støtte og hjelp til unge trenere på vei opp og fram.
  – Å kunne drive riktig aktivitet med rett kvalitet er noe som krever lang erfaring, og i dette gamet blir man aldri ferdig utlært. De som tror det, er ikke utlært, men ferdig. De som jobber med spillerutvikling må være dyktige, og settes i strekk når det gjelder læring og kvalitet hele veien, sier Perry.

Vår tids slavekontrakter

En annen som har lang erfaring er Jan-Eirik «Jansen» Thorberg i Hallingdal fotballklubb, og idrettslærer med hovedansvar for toppfotball ved Gol videregående skole. Han er bekymret for det han ser rundt utviklingsjobber i mange norske toppklubber.
  – Det kan minne om vår tids slavekontrakter, sier han.

– Jeg ser jobber som lyses ut med så enormt mange arbeidsoppgaver at det ikke er realistisk å få det til innenfor vanlig arbeidstid.
 – Jobbene er så slitsomme, presset er så voldsomt og det medfører en livsstil som får store konsekvenser. Vi ser mye alkoholisme og ikke minst samlivsbrudd i fotballen. Hvor lenge holder man ut i sånne typer jobber? Det er ikke bærekraftig over tid, påpeker «Jansen».

– Poenget mitt er at dette er et ferskt yrke hvor antallet jobber har økt betraktelig i løpet av kort tid. Mitt inntrykk er at dette er en ny profesjon hvor det ikke er ordnede arbeidsforhold. Da tror jeg heller ikke kvaliteten blir så god. De unge trenerne som kommer inn har ofte gode og nye ideer, men de mangler erfaring og blir lesset ned med oppgaver. Jeg jobber i skoleverket, og hvis vi skulle hatt så fulle dager med undervisning som mange av disse trenerne har med treningsøkter, så hadde ikke det gått uten at det går på bekostning av kvaliteten. Med den timeplanen blir det ikke nok tid til verken planlegging, utvikling eller selvutvikling. 

Skremmer de erfarne

300 000,- til 350 000,- i årslønn for en fulltidsjobb med ukurant arbeidstid, samtidig som mange av de unge trenerne i 24-25-årsalderen som går inn i jobbene har en ganske god utdanning på bachelor- eller masternivå, er grunnen til at han kaller det for «vår tids slavekontrakter».
  Slik blir det fordi dette ofte er attraktive jobber blant unge trenere. Det kan klubbene utnytte. Om noen ikke godtar betingelsene, står alltid en annen klar. 
  «Jansen» ønsker seg flere og mer farne trenere i jobbene, sammen med de unge og fremadstormende, men tror mange kvier seg på grunn av lønn, arbeidstid og arbeidsforhold.
  – Jeg tror det må mer økonomi inn i spillerutviklinga. Det må bli mer ordnede forhold med tanke på belastning. Færre økter, færre arbeidsoppgaver og bedre økonomi. Hvis en vil noe med dette, er det en vei å gå. Kvaliteten blir garantert bedre. Det må bli mer tid til utvikling og planlegging.
  – Og hvorfor er det nesten bare menn i disse jobbene? spør Jansen.
  – Det er sikkert flere grunner til det, men det er for eksempel liten sikkerhet når det gjelder svangerskapspermisjon, tilføyer han.

Før han maler fanden på hele veggen, understreker «Jansen»:
  – Det er selvfølgelig positivt at fotballen har utviklet seg kraftig i Norge de senere årene. Det finnes langt flere jobber, mer proft opplegg og mange klubber som bygger opp akademier. 
  – Men noe henger igjen; trenerlønningene. Konsekvensen av det blir at unge urutinerte trenere uten familie blir de eneste som kan ta sånne jobber. Man får ikke de etablerte, mer erfarne trenerne som man bør ha for å utvikle fotballen videre.
  – Derfor må vi jakte på ting som kan gjøre produktet vårt bedre. Ikke kopiere andre, men optimalisere profesjonen for å gjøre trenerne bedre, og da er jeg tilbake til min hjertesak sammenlignet med undervisning: Færre timer på feltet, enda bedre planlegging og enda bedre kvalitet. 

«Jansen» tror dessuten det er et skille mellom profesjonelle klubber og breddeklubber.
  – Uten å ha et godt nok grunnlag for å slå det fast, innbiller jeg meg at de jobbene som finnes i breddeklubbene er mer sikre, med mer ordnet arbeidstid og bedre betalt.

Rutine i Rosenborg

Mens en del toppklubber har ansatt mange unge trenere, har Rosenborg valgt en litt annen inngang. Blant de ansatte på SalMar Akademiet på Lerkendal er det rikelig med både trener- og spillererfaring. 
  På lønningslista står blant andre Christer Basma, Roar Strand, Arnstein Røen og Nils Petter Austad.
  – Vi har valgt å ansette voksne trenere. Det har vært viktig for oss, fordi vi tror at det er en styrke når du skal jobbe med ungdommer. En ting er å lære dem fotball, men vi skal oppdra dem litt også. Vi har derfor verdsatt både fotballfaglige referanser og livserfaring når vi har satt sammen vår stab, sier akademileder Roar Vikvang til Fotballtreneren.
  – Vi er nok av de klubbene som har den mest voksne staben, sjøl om også vi har en liten blanding der noen er pluss-minus 30 år og med en litt annen bakgrunn enn de med lang trener- og spillererfaring. Hvordan det er satt opp varierer litt fra klubb til klubb, men jeg ser jo at også andre klubber har med seg både alder og erfaring i sine staber.

Konkurransedyktig

Samtidig bekrefter Vikvang at lønnsbetingelsene blant akademitrenere er noe som diskuteres i norsk toppfotball, og at det er ønskelig at det å være akademitrener lønnsmessig skal matche lærerlønninger.
  – Vi ønsker trenere med betydelig utdanning og erfaring. Da må vi ha konkurransedyktie betingelser, understreker han.

– Samtidig er det slik at når du jobber i fotballen så vet du at det ikke er en vanlig åtte-til-fire jobb. Om ikke alle jobber hver dag, så foregår det fotballaktivitet sju dager i uka.
  På SalMar Akademiet prøver de å fordele totalbelastningen litt ved å rigge en ordning med rolletrenere og oppgavefordeling som reduserer trykket litt, både med tanke på trening og reiser i forbindelse med kamper. RBK har en fast hovedtrener for RBK 2 og for G16-laget, mens i den nasjonale ligaen for G19, har trenerne byttet på å ha kampansvar.

– For meg som leder er det viktig at vi får til en ordning som gjør det mulig å stå i jobben over tid. All erfaring viser at kontinuitet er et viktig kriterium, understreker Roar Vikvang.

Kilder: traningground.guru