Toppspillere med blikk for det som skjer – før det skjer

Også unge spillere kan bli mye flinkere til å være proaktive og forutse situasjoner som oppstår ved å lære av hvordan de beste spillerne i verden bruker øynene på banen, og 3. november forsvarer Karl Marius Aksum sin doktorgrad om «Visuell persepsjon i elitefotball» på Norges idrettshøgskole.

Eye-tracking

I forbindelse med prosjektet ble enkeltspillere hos Stabæk og Rosenborg utstyrt med spesialbriller – såkalt eye-tracking. Ut fra det, og sammen med utallige videopptak, har Aksum fanget opp og kunnet studere spillernes øye- og hodebevegelser i aktivt spill, og hvordan de søker etter muligheter på banen.
  – Med spesialbrillene – såkalt «eye-tracking» – ser vi nøyaktig det spilleren ser, brillene sporer nøyaktige øyebevegelser, både hvor de fokuserer og hvor lenge de fester blikket på hva. Og, dessuten, hva de nødvendigvis må klare å fange opp av situasjoner rundt seg bare gjennom raske sveip med blikket. Ja, det går fort, sier Aksum til nih.no.

Første i virkelige omgivelser

Aksums prosjekt er første gang noen gjør slike studier av øyebevegelser i virkelige omgivelser, utenfor laben. Hittil har slike studier foregått inne eller, i noen få tilfeller, med mindre grupper (typisk i 3 mot 3-spill) på banen. Aksum har gjort studien i virkelige kamper med fulle lag, 11 mot 11. Det gjør studien mye mer virkelighetsnær.
  Det han har funnet både bekrefter og avkrefter resultater fra tidligere lab-tester.
  – Blikkstudiene viser at spillerne i virkeligheten bare fokuserer raskt på med- eller motspillere, på målet eller målvakten. De fokuserer desto mer på ballen, ballføreren eller faktisk på ball, lagkamerater og motstandere samtidig, sier Karl Marius Aksum til nih.no. 
  – Det viser seg også at spillerne i ekte kamp skanner området rundt seg mye raskere og også fester blikket mye kortere der enn i lab-testene. I laben – som i psykologilaben på NIH – står spillere typisk i en rolig og kontrollert situasjon foran en flat skjerm, med en annen dynamikk. Blant annet blikk-fokusering fungerer annerledes der enn ute.

Midtbanespillere søker mest

Analysene viser store forskjeller i søkefrekvensen, både mellom spillere og ut fra posisjoner på banen.
  – Nettopp det at søksfrekvens så tydelig følger posisjon på banen, var noe av det mest overraskende vi fant, forteller Aksum. På fotballbanen er midtbanespillerne de aller flittigste – de MÅ ha denne egenskapen – mens kantspillerne har mindre informasjon rundt seg de må håndtere. Spisser, som Haaland, trenger å søke mye, men de er ofte svært tett markert av motstander, noe som gjør det «farlig» for dem å ta blikket fra ballen; det vil jo gi forsvarsspillerne mulighet til å vinne ballen fra dem, sier Aksum.
  Han påpeker videre at spillerne i gjennomsnitt ser ut til å ha oppmerksomhet på ballen i hele 70 prosent av tida.
  – 70 prosent er mye mer enn nødvendig, spillerne ville få mye bedre oversikt og gjøre mye bedre valg hvis de bare følger med på ballen når det faktisk skjer noe nytt med eller omkring den. Som pasninger, mottak, føring, dribling eller skudd. Dette er noe spillere i alle aldre kan ha stor nytte av. Man må bruke mer av oppmerksomheten på det som skjer rundt en selv.

Mer kamptrening

Karl Marius Aksum mener trenere på alle nivåer kan ta med seg en viktig lærdom fra hans arbeid: Tren mer i virkelig kamp.
  – Tren i kamplike situasjoner, med motspillere, medspillere, retning, og mål. Ikke tren isolert i situasjoner der du ikke trenger å hente inn informasjon fra omgivelsene for å løse oppgavene. Det er først i kamp at ting går fort nok, at man blir presset og man MÅ finne gode løsninger raskt. Da må man også bruke hode og øyne effektivt, og det får man bare ikke til i kunstige situasjoner, enten det er på trening eller i laben, sier han til nih.no.

• Les hele saken på nih.no: Slik bruker toppspillerne blikket

FAKTA

• Karl Marius Aksumer stipendiat med Institutt for idrett og samfunnsvitenskap på NIH.
• november skal han forsvare avhandlingensin om «Visuell persepsjon i elitefotball»
• Prosjekteter gjennomført i England, Finland og Norge siden 2018. Aksum har selv stått for nesten all datainnsamling. Forskningen bygger på tidligere prosjekter utført av NIH-professor Geir Jordet.