«Vi må gjøre trenerne bedre om norsk fotball skal prestere bedre»

– Norsk fotball underpresterer internasjonalt, og skal vi gjøre noe med det, må vi starte med trenerne. Det er faktisk et realistisk mål for norsk fotball å kunne tilby en trenerutdannelse i europeisk toppklasse, skriver NFTs daglige leder Teddy Moen i denne kronikken.

Skrevet av Teddy Moen
12. juli 2021
TRENERUTDANNING: – Et solid utdanningssystem for fremtidige topptrenere er selve grunnlaget for å utvikle fremragende fotballtrenere, skriver Teddy Moen. Foto: Ivar Thoresen

Det er interessant å observere Terje Liverød og en rekke andre sentrale aktører i norsk toppfotball reflektere og gjøre betraktninger om fortid, nåtid og fremtidsutsiktene for norsk toppfotball i artikkelen «Galt for Norge» i DN 3. juli. En rekke perspektiver blir presentert og mange påstander blir slynget ut. Liverød har aldri vært skuddredd, han skyter fra hoften, men treffer godt på flere utsagn og underbygger en rekke av dem med godt tallmateriale.

Dog deler jeg ikke hans pessimisme og uttalelse om at det «aldri kan eller vil skje» at norsk fotball skal kunne være i verdenstoppen når det gjelder trenerutdannelse.

Fotball er verdens mest populære idrett, og ingen andre idretter har tilgang på de ressursene internasjonal fotball har. Derfor er også konkurransen steintøff. Betyr det at Norge bare skal gi opp tanken om å konkurrere på denne arenaen? Definitivt ikke.

Norge har en rekke gode forutsetninger for å konkurrere på dette nivået, komme til mesterskap – både EM og VM – og ta plass på nivå to og tre i europeiske klubbturneringer. Men det krever en betydelig økt satsing på utdannelse og kompetansebygging. Investeringen her er i dag marginal, og forståelsen for nødvendigheten av en slik prioritert satsing er ikke god nok blant lederne i norsk fotball. Viljen til å satse på utdannelse og kompetansebygging for topptrenere er rett og slett for dårlig.

Forutsetningen for å utvikle mange nok fremragende fotballtrenere, er ikke til stede.

Å opprette eliteavdelingen i Norges Fotballforbund (NFF) var et stort steg i riktig retning av å ta toppfotball og topptrenerutdannelse på alvor. Ønsket om å lede an i toppfotballen i Norge ved å bygge et miljø med kompetanse innen internasjonal fotball under ledelse av Lise Klaveness har gitt et markant løft de senere år. Det samme har klubbenes interesseorganisasjon Norsk Toppfotballs «akademiklassifisering-prosjekt» bidratt til.

Interessen for å bygge kunnskap og kompetanse, har gitt forbedringer. Men avstanden frem til andre nasjoner vi bør sammenligne oss med, ser ut til å ha blitt større.
  Fotballedere i NFF og i Norsk Toppfotball prioriterer ikke tilstrekkelig nok ressurser til å gi den kraften som var forutsatt og som absolutt behøves for at toppklubber og landslag skal nå målene som er satt. Ressursene er heller ikke til stede for å tiltrekke seg og holde på de beste menneskene for at disse to viktige kompetansemiljøene skal virke etter sin hensikt. Miljøene har i flere år påpekt den store risikoen som ligger i arbeidet med utdannelse og de nødvendige løft som må gjøres – uten at konsekvensene tas skikkelig seriøst.

Fremdriften og utviklingen på utdannelsessiden er satt tilbake, målt opp mot ambisjonene. Det er beklagelig.

Siden «det store trenerløftet» ble lansert av NFF i 2013, har svært mange miljøer i norsk fotball kommet til den fundamentale forståelsen at kunnskap og kompetanse er ufravikelig viktig i en systemforståelse av utvikling i en organisasjon.

Det har gitt en «eksplosjon» av tiltak for trenere, med kurs, utdannelse etc., i utgangspunktet positivt. Men kvantitet garanterer ikke for kvalitet. Basert på hva jeg observerer, er det en lang vei å gå før vi flytter mange av disse tiltakene fra ok til meget bra.

Gode prosesser er som sagt i gang i norsk fotball for å samkjøre og skape en moderne trenerutdannelse som kan konkurrere med deg beste. Hvor man jobber iherdig med å klargjøre en helhetlig modell. Hvor Eliteavdelingen i NFF skal ha ros for å ha involvert de andre miljøene – Norsk Toppfotball, Norsk Fotballtrenerforening, Toppfotball Kvinner, Olympiatoppen og akademia – til å ta del i dette viktige arbeidet.

Samtidig ser vi at arbeidet mister kraft fordi man ikke er villig til å investere kroner og øre. Det er trist, fordi jeg og mange med meg vet et det er et realistisk mål for norsk fotball å kunne tilby en trenerutdannelse i europeisk toppklasse.

Et solid utdanningssystem for fremtidige topptrenere er selve grunnlaget for å utvikle fremragende fotballtrenere. Men fordi fotball er et komplekst spill, og fotballvirksomhet er en krevende og svært uforutsigbar bransje, så det behøves svært mye «øving», praksis og erfaring for de trenerne som skal ta stegene fra norsk toppfotball til internasjonal fotball.

Dette er størrelser som ikke tilegnes gjennom studier og kunnskapstilegnelse alene. Derfor behøver norsk fotball også gode strategier for hvordan flere topptrenere kan få internasjonal erfaring og kjenne den hverdagen på kroppen. Hvis ikke våre topptrenere jevnlig får ta del i den internasjonale konkurransen, hjelper det ikke med en utdannelse i verdenstoppen.

Lykkes ikke norsk fotball der, vil Terje Liverød få rett i sitt utsagn om at norske trenere aldri vil kunne bli bedre fotballtrenere enn trenere i andre nasjoner med lange tradisjoner og en sterkere fotballkultur enn her hjemme.