Hvor er det blitt av driblerne i norsk fotball?

• Av Ståle Brandsrud, spiller- og trenerutvikler Strømsgodset TF, utviklingsavdelingen

Ser vi en back som passerer sin kantspiller, ser vi en midtstopper som passerer motstanderens spiss, ser vi en midtbanespiller som går av et ledd med ball til overtall på siste tredjedelen av banen? Hvor ofte ser vi en kantspiller som setter fart og dribler sin back? Sette finter tidsnok og lykkes? Klarer spissen/goalgetteren å vende/drible midtstopperen inne på motsatt banehalvdel/inne i feltet?
  Dette gjelder både på trening, og ikke minst i kamp.
  Selvfølgelig ser vi det innimellom, men altfor sjelden …
  Hva kommer dette av?

Treningshverdagen

Brukes det for ofte små firkanter/firkanter uten retning med berøringsbegrensninger i tillegg? 
  Er det for mange øvelser pr. trening i forhold til å få frem disse dribleferdighetene hos spillerne? 
  Hvor mange støttepasninger ser vi på treningsfeltet hver dag, hvor man kunne satt fart rett frem med sidevendte bevegelser i forkant og spill på rett fot til å drible med sin beste finte?
  Er det spill/motspill med mål på alle øvelser på trening med konkurranseaspektet?
  Coaches det for ofte på at ballen må gå mye raskere, slik at spillerne blir stresset med ball, og slår for tidlig i forhold til å sette fart rett på motstanderen? Alle forstår at alle kan ikke drible hele tiden, men det er forskjell på funksjonelle driblinger/passeringer, og at man skal se etter enda bedre plasserte medspillere. Men igjen, legge til rette for øvelser spill/motspill individuelt og i laget. Spill K-1v1/K-1v2/K-3v2 til K-4v4/K-7v7 evt. med jokere til K-11v11.

Etter mange år som spiller og trener ser jeg en helt klart tendens til disse «sykdommene» på treningsfeltet over tid den seneste tiden. 
  Det er ingen motsetninger ved det å holde høyt tempo med ball til 1v1 offensivt, til å ha et høyt tempo i pasningsspillet med bevegelse og trykk i selve pasningen.
  Vet at det trenes mye ferdigheter/rolletrening i klubbene, men la spillerne få lov til å drible mest mulig på trening i offensive situasjoner, og gi de belønning for det i alle roller. 
  Hvor herlig er det ikke å se midtstoppere gå av sin spiss å skape overtall sentralt i banen, like mye som det er herlig å se en spiss/kant vender opp og går rett på mål og lykkes.
  Treningshverdagen er særs viktig i alle spillets faser, men la oss dyrke driblerne uansett hvor på banen de er.

Kampen

Man trener som man spiller kamp, og da er det viktig at vi legger opp treninger som setter spillerne i sine roller i det beste landskapet for å tørre denne type ferdigheter. De som klarer og tør dette, lykkes fremover med sin uforutsigbare fotball med en klar spillestil som spillerne utvikler videre med dribleferdigheter, som setter laget i videre utvikling.

Bodø/Glimt i nåtid med Zinkernagel/Hauge i 2020 satte en ny list fra sine kanter, men vi så også midtstoppere/backer (spesielt Lode) som passerte motstanderne sine, indreløpere som i medløp passerte sine midtbane-motstandere, slik at det så ut som de alltid hadde svært mye bedre tid på banen en alle de andre lagene de møtte. Selv spissene med mye folk inne i feltet, hadde god tid, og scoret masse mål. Morsomt. 

Dette er i Norge, hva skjer når de kommer utenlands, hvor alle motstandere er gode 1v1 defensivt?
  Vi har en Braut Haaland som har disse ferdighetene i Europa i tillegg.
  Det er alltids noen enkeltspillere som er gode på dette, men i norsk fotball er det for få, mener jeg. 
  Bodø/Glimt har vist spillerutvikling og lagsutvikling på det høyeste nivå i norsk fotball siden Rosenborg var på sitt beste. Det har gitt resultater også, både for spillerne og laget/klubben.

Hva gjør vi med det?

Treninger på alle nivåer inneholder mest mulig retningsbaserte treninger med mål og full applaus når en spiller dribler/eller prøver på å drible.
  Rolle-/ferdighetstreninger med driblefokus gjennom ledd og mot mål.
  Som spillerutvikler i Strømsgodset TF utviklingsavdeling, skal jeg daglig sørge for dette blir lagt til rette for gjennom ferdigheter, roller og spill/motspill på trening. Vi gir aldri opp!
  Skal klappe selv om man ikke alltid lykkes, skal applaudere hver gang det går bra. Dyrk denne type spillere fremover, vær så snill.

Også i selve kampen kan vi trenere ofte gå i den fellen at resultatene teller for mye i forhold til å få frem prestasjonene, og spesielt dribleferdighetene.
  Applauder og stimuler spillerne til disse ferdighetene, og vi skal se at vi får frem enda flere spillere som tar nivået når de kommer ut i europeiske ligaer.
  Vi vil se et landslag som har disse ferdighetene i fremtiden, slik at vi kan være gode på noe de er veldig gode på der ute..