«Kaffen er varm, døren høy og porten vi, KOM Gammelsæter!»

– Jeg har de 12 årene jeg har jobbet for norske toppklubber aldri opplevd å få en eneste nysgjerrig henvendelse fra Gammelsæter om å få tilgang til å forstå hva vi faktisk har gjort, skriver faglig leder Espen Olafsen i NTF-Sport i et nytt svar til professor Hallgeir Gammelsæter.

INVITASJON: Faglig leder Espen Olafsen (innfelt) i NTF-Sport svarer på Hallgeir Gammelsæters innlegg «Dørene er fremdeles lukket» med å invitere professoren på en kaffekopp innenfor åpne dører hos NTF. Foto: Høgskolen i Molde og Ivar Thoresen
  • Av Espen Olafsen, faglig leder NTF-Sport. Dette er et innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg har de 12 årene jeg har jobbet for norske toppklubber aldri opplevd å få en eneste nysgjerrig henvendelse fra Gammelsæter om å få tilgang til å forstå hva vi faktisk har gjort. At den vitenskapelige «kapitalen» skapes og forvaltes gjennom det skrevne ordet og måles i publikasjoner er kjent. Men at den skal tas ut i uendelige polemikker som ikke bringer noe nytt til bordet, framstår mer som en utholdenhetsøvelse i dårlig bruk av arbeidstid enn en genuin interesse av å søke svar. Du kommer langt med en god prat over en kaffekopp. 

Hos oss som jobber i og med fotball er «døren høy og porten vid». Det er noe av det som slår oss mest når vi er på besøk i klubber, både her til lands og i det store utland. Hvor hjertelig du tas imot når du er en del av fotballfamilien. For fotballfolk er døren alltid åpen. Kanskje fordi vi deler denne genuine interessen for spillet, kanskje fordi vi alle har vokst opp i en garderobe og har erfart hvor viktig fotballen er som dannelsesarena, kanskje fordi våre motiver for å oppsøke hverandre er så tydelige; at vi ønsker å lære, la oss inspirere av hverandre, og ja- ofte med et særs kritisk og utforskende blikk. Det tåler vi! Vår dør er faktisk åpen Gammelsæter, og kaffen er varm. Alt du må gjøre er å komme! At du er tydelig på dine motiver vil hjelpe!

Gammelsæters siste utspill «Dørene er fremdeles lukket» bærer preg av at han ikke har villet forstå tilsvarene Geir Jordet og jeg kom med i våre to innlegg «Kan fotballforskning gi drømmen en sjanse», og «Gammelsæter slår inn åpne dører». 

Nær alle ting som Gammelsæter adresserer i sitt siste utspill, er tatt opp i disse tilsvarene til hans første innlegg «Akademiklassifiseringen. Falske håp og drømmer?».  For de som ønsker å forfølge denne diskusjonen, anbefales det derfor å ta et steg tilbake, og igjen lese Geir Jordet og undertegnedes forrige innlegg. 

For de lesere som fortsatt henger med, håper jeg dere kan tilgi at jeg her, igjen løfter fram et par av poengene knyttet til disse to innleggene. 

Men aller først. Gammelsæter sår tvil om det faglige grunnlaget bak Akademiklassifiseringen når han sier: «Det er slett ikke rart om svært mange i norsk fotball tenker at akademiklassifiseringen står på solide faglige føtter. 

Ikke bare er dette tendensiøst, fordi han baserer utsagnet og hele sitt motargument på en selektiv tilnærming til hva han opplever som vårt arbeid, hvor han bevisst ignorer andre sentrale områder som i sum representerer den solide faglige helheten som akademiklassifiseringen er basert på. Men det bærer og bud om at han har en annen agenda, enn den han først og fremst kommuniserer. Han antyder det når han skriver; «toppfotballen kan ikke koples fra breddefotballen og barnefotballen» og når han kommuniserer sin bekymring over «fotballens kommersialisering og økte jakt på talenter». Velkjente stereotypiske problemstillinger som riktignok er av stor viktighet å debattere, og som Akademiklassifiseringen tydelig adresserer et ansvar ovenfor. 

Denne diskusjonen får imidlertid vente til en annen gang. For Gammelsæter er tydelig på krigsstien og han har valgt sin slagmark: Toppfotballsenterets/NTF-Sports manglende troverdighet i sitt arbeid generelt og med å utarbeide Akademiklassifiseringen spesielt.  

Gammelsæter henviser korrekt til at Toppfotballsenteret i 2009 ble opprettet som et «nasjonalt kompetansesenter som (blant flere ting) skulle jobbe med forskning og dokumentasjon …»og prøver å bruke dette mot oss i sin argumentasjon. Tillat meg derfor å gå litt tilbake i tid for å gjøre rede for denne tilnærmingen.

-Da TFS ble etablert i 2009 var Forskning og dokumentasjon identifisert som en av fire hovedstrategier for arbeidet. De tre andre strategiene var samarbeidkompetanseutvikling og kompetanseutveksling. En av de første delstrategiene var å aktivere forskningsinstitusjoner rundt omkring i Norge, for å få så mange som mulig til å forske på problemstillinger med betydning for norsk toppfotball. Ideen var at samarbeid med forskere og studenter ville skape en vinn-vinn situasjon, forskerne kunne få tilgang til toppfotballmiljøet for sine prosjekter, mens norsk toppfotball ville få tilgang til «forskerkompetanse» som ville kunne bidra til å finne svar på fotballens egne spørsmål. 

TFS etablerte også en rekke såkalte flaggskipprosjekter, som var ment å kunne produsere kunnskap med ekstra stor relevans og verdi. Basert på enkle prinsipper for trenings- og prestasjonsprosesser definerte vi fire innganger og mål for vårt arbeid. 

  1. Hva vet vi?Hente inn, oversette og formidle ALTsom er dokumentert fra forskning om fotball. 
  2. Verdens beste. Identifisere suksesskriterier ved verdens beste: 1) fotballnasjoner, klubber, lag og miljø, 2) Ledere, 3) Trenere, 4) Spillere, 5) Spill
  3. De norske. Evaluere norske klubber/lag/miljø, ledere, trenere, spillere og spill opp mot verdens beste. 
  4. Prestasjonsblokkeringer. Identifisere faktorer som blokkerer spillere, trenere og lag fra å nå opp til de beste, og hvordan de håndterer eller ikke håndterer dette.

Disse prosjektene har seinere glidd over i store og mer konkrete forskningsprosjekter/studier og større faglige arbeider som:

  • Verdens beste spill. Studier av Landslag; EM, VM, Champions League
  • Verdens beste spillere: En studie av situasjonskompetanse hos verdens beste spillere. Herunder kartlegging av persepsjonsferdigheten. 
  • Hva kjennetegner den gode Treningsprosessen. 
  • Metodologiens betydning for utviklingen av en klubbstyrt læringsskole.
  • 14-21 prosjektet/A-stall prosjektet (beskrevet under, og i Geir jordets forrige innlegg)

Dette har produsert mye data, kunnskap og illustrasjoner, som aktivt og i stor skala har blitt brukt i presentasjoner og kommunikasjon med våre klubber. Med dette sagt har TFS/NTF-Sport ikke lykkes helt med å aktivere samarbeid med mange nok forskningsinstitusjoner. Samarbeidet med NIH har vært godt, og har resultert i mange gode prosjekter og rapporter, men det har vært mindre enn ønsket kontakt med de fleste andre institusjonene. På den andre siden har flere og flere av våre toppklubber initiert gode samarbeidsrelasjoner med forskermiljøer i sine regioner. 

I vårt arbeid med ny handlingsplan for perioden 2023-29 vil vi kritisk gjennomgå vårt arbeid og kommer til å foreslå en revidert strategi for hvordan vi kan forbedre vårt forsknings- og dokumentasjonsarbeid på alle områder. En økt debatt om metode og forbedret samspill mellom Akademia og Toppfotballen vil fra vår side bli bejublet. Her er vil din og dine kollegers kompetanse være av uvurderlig verdi.  Om vårt arbeid faktisk skal videreføres, er det opp til toppklubbene å avgjøre. 

Så med denne konteksten. La meg få gjøre fem poengteringer for å svare ut Gammelsæters manglende tillitt til vårt arbeid:  

  1. Gammelsæter kommer stadigtilbake til vår manglende forskerkompetanse, og mer enn antyder at vi ikke er kompetente nok til å gjennomføre et troverdig utviklingsarbeid for norsk fotball. Til det er å si igjen: Alt av forskningsarbeidvi har vært involvert i har vært ledet av Geir Jordet, professor i psykologi ved NIH. Dette arbeidet har vært underlagt de stringente metodiske krav som all forskning er underlagt. Styrken med vårt forskningsarbeid, slik vi ser det, er at det tar opp i seg fagkompetansen fra profesjonelle fotballtrenere og svarer ut spørsmål som stilles fra fagfeltet. Vår erfaring er at forskere alene, litt for ofte, ikke klarer å være relevante nok i sin tilnærming til fotballfeltet og -faget. Når man ikke kan fotballfaget, kan det være vrient å stille de riktige spørsmålene, man har da heller ikke kompetanse nok til å vite hva man skal se etter, og er heller ikke skarpe nok på hvor man skal lete. I en bransje som utvikler seg så raskt som toppfotballen, så vil det operative prestasjonsfeltet være driveren i utviklingen – ikke forskningen. Vår tilnærming er at kraften i møtet mellom det operative feltet, og forskningen kan gi oss en ekstra dimensjon på flere områder av vårt fagutviklingsarbeid.  
  2. Gammelsæter overser blindt vårt forskningsarbeid når han angriper vår metodiske troverdighet.Som jeg understreket i mitt første tilsvar harNTF-Sport/Toppfotballsenteret ikke drevet forskning på egen kjøl, men vi har i samarbeid med NIH, initiert og hatt med-regi på flere forskningsprosjekter. Herunder gjennomført det kanskje grundigste forskningsprosjektet rettet mot norsk toppfotball noen gang.  

    Alle daværende (2011/12) toppklubber på herresiden og toppserielagene var med i studien. Totalt 712 spillere i alderen 14 til 21 år fra Tippeligaklubbene, samt 863 seniorspillerne i de daværende Tippeliga-, OBOS-liga og Toppserielagene. Resultatene av dette arbeidet har vært med på å prege TFS/NTF-Sport sitt arbeid over flere år og både direkte og indirekte vært med på å legge grunnlaget for ulike deler av Akademiklassifiseringen. Teori, metodikk, empiriske funn og implikasjonene av alt dette ble også rapportert ut i totalt 2 doktorgradsavhandlinger, 10 masteroppgaver, 7 artikler i internasjonale fagfellevurderte forskningstidsskrift og 7 bokkapitler i vitenskapelige bøker» (Jordet). Alt dette arbeidet er offentlig tilgjengelig. Henvisninger til dette arbeidet er utførlig på plass i Geir Jordets tilsvar til Gammelsæter Kan forskningen gi fotballdrømmen en sjanse») Likevel har ikke Gammelsæter ofret dette arbeidet noe oppmerksomhet i sin kritikk mot oss. Det framstår mildt sagt som noe merkelig.  
  3. Gammelsæter gjør et poeng av at vi overlesser og forleder leserne gjennom AK- rapporten «med tallrike og fargerike grafer og illustrasjoner».Visstnok for å lede dem bort fra at våre metoder er mangelfulle? Som om grafiske framstillinger har noe magisk over seg. For det meste, er dette framstillinger av tilstandsmålinger på de 10 ulike områdene av AK-modellen. Tilstandsmålinger og metoder for måling som våre fagfolk er fortrolige med. Hvis det er noe som Gammelsæter ikke «skjønner» her, er han hjertelig velkommen til Ullevål. Jeg bruker gledelig tid på å forsøke å forklare hvordan ting henger sammen, og hvordan vi måler tilstanden gjennom grafiske framstillinger og tall.
  4. Gammelsæter gjør et hovedpoeng at det er noe fordekt med NTF-Sports arbeidnår han sier at «Døren er lukket». Som om vi hadde noe å skjule: NTFs dører er sannsynligvis de mest åpne i hele fotballverden. Jeg ser fram til den dagen Premier League eller andre større ligaer publiserer rapporter med tilsvarende data, både på selve klassifiseringen og bakgrunnsarbeidet som det AK- rapportene 2017 og 2019 gjør. I tillegg til dette har klubbene fått sine spesifikke klubbrapporter, som flere har valgt å dele med lokale medier.  
  5. Selve rosinen i Gammelsæters kritikk er knyttet til den delen av vårt arbeid som handler omhvordan vi tilnærmer oss kartleggingen av verdens beste fotballnasjoner og spillerutviklingsklubberDet gjelder både premissene for utvelgelse, innsamling og håndtering av data. Han krydrer sin kritikk med adjektiver som «Nesegrusbeundring av Collins (…) at vi har «latt oss blende av Collins» og at vi har tatt mål av oss å gjøre en kopi av Collins arbeid om til norsk toppfotball». Jeg oppfatter riktignok et temperaturskifte i Gammelsæters retoriske angrep på vår bruk av Collins etter Geir Jordets tilsvar. Hvor Geir kontekstualiserer vår tilnærming til Collins og synliggjør hans akademiske legitimitet ved å bla. vise til hans flerårige samarbeid med et av verdens ledende forretningsuniversitet; Stanford Business School. Men Gammelsæter er tydeligvis ikke helt ferdig med dette ennå. 

Og bare for å være tydelig. Det er korrekt at denne delen av vårt arbeid ikke er underlagt den samme metodiske stringensen som vårt forskningsarbeid sammen med NIH er. Men så har vi aldri påberopt oss at dette er et forskningsarbeid, og det har aldri vært publisert som det! 

Det betyr imidlertid ikke at det ikke er et omfattende og systematisk arbeid for å dokumentere referanser knyttet til 1) de beste fotballnasjoner, klubber og spillerutviklingsklubber, 2) de av disse som har klart å gjenskape egen dyktighet over tid, og 3) de som har vært dyktige, men ikke klarer å gjenskape egen dyktighet over tid. 

Jeg har selv min akademiske bakgrunn fra NIH og det antropologiske fagfeltet gjennom universitetsstudier. Bruk av kvalitativ metode med observasjon, deltagende observasjon, dybdesamtaler og semistrukturerte intervjuer er metodiske verktøy som jeg er godt kjent med og har anvendt i mitt 10 måneders feltarbeid i Tanzania for å kartlegge og forstå «hekseri og hekseri ritualer i tanzaniansk fotball». Andre i NTF-sport teamet har erfaring fra Internasjonale politiske studier, realfagsstudier og trenerstudier – alle med mastergrader. I tillegg har vi over lang tid hatt tre medarbeidere med phd ‘er (Idrettspsykologi og idrettsmedisin) – bare for å nevne noen.  Summen av disses erfaringer, kompetanse og samspillet med forskerkompetansen i temaet gjorde at vi sydde opp en metodisk tilnærming, – også for denne delen av vårt arbeid.  

Collins inspirerte oss til å komme opp med denne tredelte operasjonaliseringen av hovedkategoriene. Vi har i tillegg sett på nasjoner som er samfunnsmessig sammenlignbare, og de som ikke er like sammenlignbare. Her har vi brukt velkjente variabler fra levekårsundersøkelser som demografi (3), økonomi (2), utdanning (7), helse (3), politikk (2), kultur (4), klima (2), samt 7 fotballspesifikke variabler. I alt 30 ulike variabler. I dette arbeidet har vi gjort noen enkle statistiske analyser – hvor vi har hentet inn ekspertisehjelp fra et av våre fremste universiteter. Vi laget protokoller for referansebesøkene. 

Deretter er våre innsamlinger av data basert på en kvalitativ tilnærming. Vi har gjennomført utallige besøk, med observasjon, dybdesamtaler og intervjuer. Vi har filmet, brukt båndopptaker, notert, diskutert, og reflektert i debriefer underveis i besøkene og i etterkant. Alt for å skape en felles forståelse i teamet av det vi har erfart. I alt har vi besøkt 25 nasjonale forbund, 123 Internasjonale toppklubber og gjennomført 430 klubbesøk i norske toppklubber (tall fra 2019). I besøkene har vi hatt inngående samtaler med styreledere, administrerende direktører, sportssjefer, akademisjefer, akademitrenere, hovedtrenere og spesialister innen idrettsmedisin, idrettspsykologi mm, Og hvis det er slik som Gammelsæter påstår, at vi i møte med AK-rapporten; «(…) imponeres av store tall», så er det jo faktisk en mulighet for at dette arbeidet kan være noe imponerende.  

Kaffen er fortsatt varm, døren høy og porten like vid – KOM gjerne på besøk Gammelsæter. Velkommen skal du være!