Keeperarbeid i barne- og ungdomsfotballen

– Nevn et topp fotballag med en dårlig keeper! Ikke…? Det er ikke så rart, for min påstand er at det ikke finnes. I alle fall ikke i toppfotballen.

POSISJONERING: Ved skuddsituasjoner, har keeperen to valg i posisjonering; 1) komme ut og avskjære vinkel for skytter, og 2) falle lenger inn mot strek og gi seg selv bedre tid til å agere på skuddet. Dette bør keeperen – og du som trener – ha en formening om ut fra situasjon. Foto: Ivar Thoresen
  • Av Marius A. Overmo, assistenttrener & Keepertrener Kolbotn Toppfotball Kvinner, Norge J17

  • Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nummer 4/2020

Senest for noen uker siden, gikk landslagsledelsen på kvinnesiden ut og var bekymret for keepersituasjonen i Norge. Dette førte med seg en del debatt, og den må vi tørre å ta hvis vi skal komme noen veg. Vi må tørre å se oss selv i speilet, og hele tiden være på leting etter hvordan vi som fotballtrenere kan utvikle spillerne våre. Så også keeperen. 
  For sist jeg sjekket var også keeperen en del av laget. 
  Jeg skal ikke gå inn på nevnte debatt over, men jeg skal heller forsøke å si noe om hva jeg mener at trenerne i klubbene bør være klar over. Som hovedtrener generelt, og kanskje keepertrener spesielt – der de er heldige å ha denne rollen på plass.

Kanskje kan dette også være et dokument til bruk for keeperne selv.

Få grunnmuren på plass

Et solid byggverk trenger et godt fundament, en god grunnmur. Slik er det også for fotballaget ditt. Det hjelper liksom litt lite å ha en spiss som sørger for 20 mål hver eneste sesong, hvis keeperen ikke tar det den skal. Taksten på huset blir betraktelig dårligere hvis grunnmuren ikke er god. For meg er forsvarsspillet lagets grunnmur, og keeperen bør være tømreren med mesterbrevet. Fordi den er så heldig å ha oversikten.

Laget blir i denne sammenlikningen huset. Enten det er Jenter 10, eller Herrer A. Ja, her ser vi en direkte likhet mellom bredde- og toppfotball, og mellom ungdom og voksne: kvaliteten på laget synker hvis keeperen ikke holder nok kvalitet. Se bare hva som skjedde med et visst lag på Anfield etter at de fikk på plass en god nok keeper (ikke dumt med en klassestopper heller, selvsagt…!). Se på Manchester City, før Pep byttet keeper.

Kvaliteten i de andre posisjonene var der stort sett. Men den viktigste posisjonen var for tynt besatt for å vinne titler: keeperen!

Nå er det jo ikke slik at keeperen slipper inn mål alene, selv om dette er eneste posisjon som får tilslengt «tabbe» hvis den gjør en liten feil. Lik det eller ikke, men dette er en del av gamet, og man må ha en god porsjon mental styrke for å bære dette på sine skuldre. 

Keeperen og laget

Men det er sjelden keeperen alene slipper inn mål. Det gjør den sammen med laget. Aller helst bør man begrense tilløp til motstanders sjanser. 

Keeperen OG laget. Sammen. Individuelle prestasjoner i en strukturell og relasjonell kontekst. Kampen, og dens mange situasjoner.

Jeg har opp igjennom årene truffet mange trenere som sier de enten ikke har spillere som ønsker å spille keeper, eller at de selv mangler kompetanse rundt keeperrollen.

Vi må i større grad evne å snu om kompetansen vår. De aller fleste kan se om en keeper er feilplassert (for å generalisere; er sentrert mellom stolpene i ballsektor til enhver tid). Dessuten; har du vært toppscorer i lavere divisjoner (uansett kjønn) på 90-tallet, var det sikkert slik at du hadde en plan for hvor du hadde gode muligheter til å score? Snu om tankerekka; hva må keeper gjøre for å ha mulighet til å redde? Hvilke rom bør den kontrollere når?

Som trener på et lag, har man et ansvar for at alle føler seg inkludert og involvert. Man bør ha en viss kjennskap til lagets ulike roller. 
  Så også keeperrollen.

Keeperrollen

Derfor har jeg plottet ned noen punkter om keeperrollen i fotball. Hva som er viktig for en ung pjokk eller ei lita jente, i sine respektive utviklingsløp. Hva de selv kan og bør ha fokus på, og hva DU som trener kan gjøre for å inkludere keeperen i laget, og dertil involvere de mer i treningshverdagen. Ingen fasitsvar, men et forslag:

  • Treners inkludering og involvering. av keeperen i laget, er undervurdert. Fotballspillets idé og artigste enkelthendelse, handler om å score mål. For en uskolert 6-7-åring, vil keeperrollen bli forbundet med å være en levende skuddskive, som er lengst unna der laget scorer mål. Dessuten er jo keeperen den eneste treneren ikke har lært seg navnet på. Ja, for hva ropes fra sidelinjen når keeperen gjør noe bra? Du tenker rett; «bra, keeper!». Har du noen gang hørt trenere rope «bra, backen!»? Bred forskning viser at ros må være berettiget for at det skal ha noen verdi, og den viser også at spesifikk ros – med navnet inkludert – har større effekt. Hvem vil da «stå i mål»? Hvis vi som trenere klarer å selge det inn som å «spille keeper», og at det innebærer å være en svært viktig funksjon defensivt, men at man også skal bidra til at laget scorer mål, vil kanskje flere ønske? 
  • Fallteknikk. Mange synes det er vondt å slenge seg, og det som gjør vondt, er det ikke mange som liker. Dette er kanskje den viktigste årsaken til at mange vegrer seg for å spille keeper. Start med å sitte på rumpa med rett rygg. Løft den ene armen inntil øret, og be de lene seg forsiktig ned – samtidig som at de beveger albuen litt fremover. De vil da lande på siden, og har de frigjort albue (kan bevege den fritt inn mot magen), har de landet riktig. Utvid så til å stå på knærne, og gjør akkurat det samme. Fungerer dette, prøver keeperne i en lav utgangsstilling.
  • Trekantgrep. Tomlene og pekefingrene danner noe som kan likne en trekant. Sentrum av ballen bør treffe tomlene, for da vil de andre fingrene «lukke seg» rundt ballen, hvis man krummer fingrene litt. Hold den i grepet, ikke sikre den inn i favnen med mindre det er nødvendig – for det er nå keeperen skal hjelpe laget ditt til å score mål, og da kan de ikke stå og holde ballen lenge. Kommer ballen derimot i magehøyde, eller lavere, er det viktig at man bruker «skuffa»: albuer sammen, slik at ball ikke forsvinner bak oss. Så må de søke ball. Altfor ofte tar unge keepere i mot ballen for nært ansiktet. Da vil man helt instinktivt skyve ball vekk fra ansiktet, da ingen liker å få noe hardt mot seg her. Møter de ball – uten å ha strake armer, med albuer ut mot siden – vil man enklere ta av fart på ballen.
  • Posisjonering. Generelt sett kan man si at keeperen til enhver tid skal stå midt mellom stolpene i ballsektor. For å få til dette, er det essensielt at man ikke «står i mål», men hele tiden forflytter seg etter hvor ball er. Er ball høyt i banen, er det fint at keeperen står lengre ute og er offensiv. Men her er det en viktig presisering for de trenerne som generelt sier at keeperen skal være «offensiv i posisjon». Når ball tapes, er det viktig at keeperen beveger inn igjen mot strek. Ved skuddsituasjoner, har keeperen to valg i posisjonering; 1) komme ut og avskjære vinkel for skytter, og 2) falle lenger inn mot strek og gi seg selv bedre tid til å agere på skuddet. Dette bør keeperen – og du som trener – ha en formening om ut fra situasjon.
  • Enkel utgangsstilling. Utgangsstillingen er det viktigste hovedverktøyet for keeperne. Her handler det om å være i balanse, med en «fremoverlent» positur, med armene søkende fremover. Hodet er kroppens tyngste kroppsdel, og får man hodet litt framfor knærne, vil man automatisk komme fram på tåballene (man skal for all del ikke stå på tå!). Rett rygg – fram med brystkassa – og godt blikk på ball. Dette er keeperens forutsetning til å agere i alle situasjoner, og høyden i utgangsstillingen bør være lavere jo nærmere skytter er (Obs: hofteleddet/rumpa som skal ned, ikke «bukke ned» med ryggen). 
  • Fotballspiller med hansker. Keeperen er ideelt sett en god fotballspiller med spesifikke tilleggskvaliteter i keeperspillet. Det er derfor viktig at man ikke utelukkende spesialiserer seg som keeper i ung alder, men får mulighet til å spille i ulike posisjoner ute på bana. Dette vil øke spilleforståelsen – fotballferdigheten – hos keeperen, som igjen vil gi utslag i bedre valg gjort av keeperen. Manuel Neuer har i mange år jobbet keeperspesifikt rett før lagets økt, og så vært med som en utespiller på deløvelsene før spill. I Schalke 04. I Bayern München – i en topp 5 – liga i Europa. Da er dette sikkert mulig også for J10 og G19 i Norge? 
  • Funksjonalitet. Det er viktig at de får mange repetisjoner av skudd i alle høyder mot seg – også høye baller. De må kjenne igjen et godt og tydelig grep, og naturlig evne å flytte kropp bak ball uten å slenge seg, der det er mulig. Men det er også viktig at keepertreningen ikke bare blir statisk. Man bør gjerne ha med flere involveringer i en og samme øvelse. Viktigst av alt: keeperne må se igjen kampsituasjoner de møter i kamp i treningsøkta.
  • Ungdomsfotball (i tillegg til punktene over): 
    • Dynamiske øvelser. (Generelt sett skal keeperen styre laget med korte og enkle beskjeder. Når ball vinnes og laget kan angripe, bør keeperen rope laget ut og selv bli med – «UT», når motstander vrir spillet – «SKYV VENSTRE/HØYRE», når motstander avanserer fremover i banen – «FALL» og evt «SENTRER» – hvis det er lagets taktikk. Spesifikt, når laget er godt inne på vår halvdel, bør keeperen hele tiden gi forsvarerne en beskjed om hvor de har motstanderne, eller hvor de er på veg – med navnet på den det gjelder først – «Maja, har venstre», «Petter, får fra høyre»)
  • Dynamiske øvelser. (Med dette mener jeg øvelser som gir keeperen bevegelse (ubalanse) før man skal finne balanse – utgangsstilling – og så agere. Gjerne med flere enn én aksjon; plukke høy ball – ta med farten noen meter ut, og øv på ulike distribusjonsteknikker etter erobring. Legg inn flere skudd i samme øvelse – selv om keeperen holder første ball, for da får man øvet hurtig forflytning etter førsteaksjon. Legg inn et pasningsspill før avslutningene, så vi er sikre på at keeperne får nok tid med ball i beina. Gjør mer ut av det! Viktigst av alt; la keeperne gjenkjenne situasjoner fra kampene sine i treninga!)
  • Keeperne må settes på prøve! (Altfor ofte blir treninga styrt for mye. Keeperne vet for mye på forhånd! «Nå skal du bevege deg dit, finne balanse, og så får du skuddet i mageregionen». De to første delsetningene er fine, men så lenge man ikke vet hvor skuddet kommer i kamp, kan de ikke vite det hele treninga! Det kan være greit som en start, men man må ha en progresjon hvor man øker funksjonaliteten til kamplike situasjoner. Man må jobbe med vanskelige situasjoner, som keeperen virkelig må ut av komfortsonen. Tren oftest innlegg og høye baller med spillere i boks, i alle fall noe press. Jakt retur hvis keeper glipper skudd i treningen. Press keeper med ball i spill. For det er det som er kampen: En corner som detter ned utenfor rekkevidde, klabb og babb, og så ender den på rettvendt spiss på 5m sentralt. Her må kanskje keeperen bare kaste seg inn og håpe på at ball treffer en kroppsdel. Vanskelig å øve direkte på, men poenget er at hvis alt styres, utvikler vi ikke matchvinnere. Da utvikler vi bare middels gode keepere, som ikke kan utgjøre en forskjell om 10 – 15 år, i semifinalen mot Tyskland eller Spania. Eller for å si det på en annen måte; så langt kommer vi ALDRI med for dårlige keepere…!)
  • Har man ikke helt taket på keeperrollen, bør man gå på keepertrenerkurs.

Forhåpentligvis kan dette bidra til å hjelpe deg i treningshverdagen. Til å vite hva du kan se etter, og dertil hva du kan coache på.

For det handler om å inkludere og involvere keeperen i laget. I coaching, i deløvelser, og i spill. Alle trenere vil vel at den viktigste posisjonen på bana skal være godt besatt?
Lykke til i arbeidet!
Heia fotball – og heia keeperarbeidet!

NGREPSSPILLER: Keeperen er en viktig angrepsspiller, ikke bare en skuddstopper. Raske igangsettinger kan skape store sjanser. Foto: Ivar Thoresen