Hjemmebanefordelen – finnes den?

Det svenske magasinet Idrott & Kunskap setter fokus på tematikken i sin nyeste utgave – og tar utgangspunkt i publikumstallene i Allsvenskan i fjorårssesongen. Der toppet Hammarby publikumsligaen med et gjennomsnitt på 24 232 tilskuere på sine hjemmekamper. AIK på andreplass trakk i snitt 18 969 tilskuere på hjemmebane, mens Malmö FF er tredje best på lista, med gjennomsnittlig 16 566 tilskuere på hjemmekampene.
  På tabellen havnet disse tre lagene henholdsvis som nummer tre, fire og to i Allsvenskan.

Et annet bilde

Denne sesongen – når alle kamper spilles for tomme tribuner – har bildet endret seg. Malmö FF topper i skrivende stund Allsvenskan suverent – og de topper også hjemmetabellen, der de er ubeseiret med åtte seire og fire uavgjorte kamper. 
  Fjorårets publikumsvinner Hammarby, ligger på sjuendeplass i Allsvenskan for øyeblikket – og kommer enda dårligere ut på hjemmetabellen, der de ligger nummer 10. Tre hjemmekamper er vunnet, seks spilt uavgjort og én tapt for fjorårets bronsevinnere i Allsvenskan.
  Enda verre er det for AIK. Stockholmsklubben som trakk nest flest tilskuere på sine hjemmekamper i fjor, og endte som nummer fire i Allsvenskan, ligger nå som nummer 12 av 16 lag, bare tre poeng over kvalifiseringsplass. Hjemme er de bare ligaens 11. beste lag. Fem av 11 hjemmekamper er tapt, to har endt avgjort og fire er vunnet. 

Krise med tomme tribuner?

For en storklubb som AIK er årets sesong på mange måter en «krise». Idrott & Kunskap reiser flere problemstillinger:

• Er en del av AIKs krise de tomme tribunene på Friends Arena?
• Hadde krisen muligens vært enda verre om 20 000 hadde sittet på tribunen og pepet ut laget?

I en artikkel publisert i European Journal of Sport Science i 2014, konkluderer forskeren Richard Pollard – basert på 47 042 kamper gjennom flere sesonger –  med at hjemmefordelen er 54,2 prosent i ulike europeiske ligaer for kvinner, og tilsvarende 60% for menn. Forskjellen forklares med publikumseffekten på spillere og dommere. 

Publikum betyr ikke så mye

Johan Fallby, tidligere idrettspsykologisk rådgiver i FC København og Djurgården, tror hjemmefordelen i hovedsak skyldes andre ting enn publikum.
  – Min tolkning av det samlede forskningsbildet er at publikums betydning for hjemmefordelen ikke er så stor. Det er gjort en del studier rundt hvor tett publikum sitter på arenaene, og ut fra det har man ikke sett noen stor effekt på de sportslige resultatene. Fansen, derimot, tror nok ofte at de har en større innvirkning på spillet enn de egentlig har, sier Fallby til Idrott & Kunskap. 

Trenernes inngang

Hvordan forklarer Fallby da det statistiske faktum at det i et flertall lagidretter er slik at poengfangsten er større på hjemmebane enn bortebane? Hvilke faktorer spiller inn?
  – Jeg tror det henger veldig mye sammen med hvordan trenerne tenker rundt det å spille på hjemmebane kontra bortebane. I FCK, med Ståle Solbakken, kan man si at hans strategi er å ikke endre måten å spille på ut fra om det er hjemme- eller bortekamp. Man spiller sitt spill uansett, sier Fallby.
  Han medgir samtidig at andre trenere har en mer forsiktig tilnærming på bortebane, en litt «tryggere» og mer defensiv kampplan enn på hjemmebane. 

Hva med dommerne?

En annen faktor som gjerne nevnes i forbindelse med hjemmebanefordelen, er dommernes opptreden. Er det lettere å dømme til fordel hjemmelaget når 30 000 på tribunen skriker på straffespark? 
  Johan Fallby er ikke overbevist – selv om studier har vist at dommere er blitt påvirket av publikumstrykket.
  – Også her mener jeg at ting som innstilling hos spillere og trenere har en betydning. «Framoverlente» lag befinner seg oftere i motstanderens felt, og da øker også sjansene for å få straffespark. Jeg tror også at jo høyere i dommerhierarkiet du kommer, jo bedre trent er dommerne i å ikke la seg påvirke av slike ytre stressfaktorer. 

Publikum på godt og vondt

Publikumspåvirkning på godt og vondt er ikke bare et fenomen i toppfotballen. Det finnes også i barne- og ungdomsfotballen.
  – Man ser ofte foreldre som står og skriker på sine barn. Da blir påvirkningen ofte større enn i toppfotballen. Delvis fordi spillerne er yngre og mangler erfaring. Dessuten er det færre tilskuere, så spillerne hører alt som ropes. I tillegg har jo spillerne en nær relasjon til sine foreldre, som står og roper. Slik relasjoner har jo ikke toppspillerne til de 30 000 på tribunen, poengterer Fallby. 

• Les også: Når et lag kollapser

Studier viser dessuten at hjemmebanefordelen ikke er lik over hele verden. Den er størst på Balkan, spesielt i Bosnia og Albania. Effekten er svakere i det nordlige Europa, som de baltiske landene og i Skandinavia. 
  I Sør-Amerika viser forskningen at hjemmefordelen er størst der kampene spilles på høy  høyde over havet, og lavere i andre land – som Uruguay.

Kilde: Idrott & Kunskap