Vinn kampen med mental trening

• Av Tony Ågotnes

Mentaltrening hjelper en fotballspiller og et fotballag til å nå sine mål og vinne kampen. 

Denne oppgaven viser hvorfor og hvordan alle lag, spillere og trenere med fordel kan integrere mentaltrening i treningshverdagen.
  Jeg deler det inn i 12 konkrete eksempler fra fotballhverdagen som viser resultatet av mentaltreningsarbeidet i OBOS-klubben Nest-Sotra sesongen 2019 og Øygarden FK i 2020. 

Kampen stiller alle spørsmål og gir alle svar. Det som skjer før, under og etter kampen gir oss svar på hvor mentalt sterke spillerne, laget og støtteapparatet er. En spiller som ikke er mentalt forberedt eller mentalt til stede i en kamp presterer ikke sitt beste og gjør ikke laget godt nok. 

Mentaltrening som en dimensjon i lagspillet er medvirkende til hvor på tabellen laget havner. Lag som ikke har mentaltrening i sportsplanen har økt risiko for å bli det laget som rykker ned i stedet for et annet. Mentaltreningsløse lag er de som ender som nummer to eller tre i en tett avslutning på sesongen. Fordi mangelen på mentale ferdigheter gjør at spillerne tar unyttige handlingsvalg fordi de mangler selvkontroll, får prestasjonsangst og ikke klarer å kontrollere tankene.

En fotballspiller med dårligere fotballferdigheter enn en konkurrent vil som oftest tape kampen. Unntaket er dersom han eller hun kan kompensere med en spisskompetanse som gir et fortrinn. I fotball er en slik ferdighet for eksempel eksplosivitet eller en god fot kombinert med et godt blikk for spillet. Eller, utøverens mentalitet og tankesett.  
  Ofte omtalt som vinnervilje og forklart som han eller hun som aldri gir opp, som spiller til fløyten går, som gir alt i alle duellene, som ofrer seg for laget, blør for drakten, reiser seg og spiller videre, som kommuniserer godt, som går foran med innsasts, som alltid har mer å gi, som kommer først og går sist og som elsker å trene og spille uansett vær eller om det er 17. mai, julaften eller dagen der konen skal føde deres første barn.  
  Disse spillernes oppførsel er slik fordi det er slik de kan hevde seg i konkurransen om en plass på laget i konkurranse mot lagkamerater som er «bedre» spillere. Det er ikke evnene eller mangel på evner som har fått dem så langt som de er kommet akkurat nå. Det er innstillingen og deres intensjoner med å spille fotball som driver dem, dytter dem og inspirerer dem videre og oppover. 
  Spillere og lag som ikke driver mentaltrening går glipp av et nyttig og effektivt utviklingsverktøy. Konsekvensen kan være stagnasjon, underprestering og spillere som ikke får ut sitt maksimale potensiale.  

For å nå sitt toppnivå som utøver på fotballbanen er det fire forhold som må spille sammen: fotballspillerens tekniske ferdigheter, taktiske valg, fysiske forutsetninger og psykiske tilstand. 
  Kun når spilleren og laget får ut maks på alle de fire ferdighetene er det mulig å optimalisere sin prestasjon. Kunnskapen om mentaltrening hos norske fotballtrenere er mangelfull. Kjennskapen er til stede, men få spillere og lag har mentaltrening integrert i treningshverdagen sin. 

Fotballklubber i Eliteserien har gjerne et samarbeid med en mentaltrener fra Olympiatoppen. Opplegget er ofte tilfeldig og sporadisk og mentaltreningen er opp til enkeltspilleren selv å ta ansvar for. I andre toppklubber er mentaltreneren en del av støtteapparatet. Dette kan være personer som er utdannet innen idrettspsykologi og fotballkunnskapen er ofte begrenset. I lavere divisjoner og i breddefotballen er mentaltrening så å si ikke eksisterende. 

Kun en prosent av norske spillere ender opp i toppfotballens to øverste divisjoner; Eliteserien og OBOS-ligaen. Enda færre blir utenlandsproffer og bare noen få ender opp på Norges A-landslag, som er det absolutte toppnivået for dem som vil bli verdensmester i fotball. Spillerne som ikke når dette nivået er ofte sin egen verste fiende. De har ikke mentaliteten som skal til for å nå drømmen sin. De har ikke blitt utdannet i psykologien som påvirker dem og de har ikke lært hvordan hjernen og tankesettet fungerer som et hinder for å bli en toppidrettsutøver. De er ikke opplyst om hvordan tanker, følelser og kroppen begrenser utviklingen.  

Med mentaltrening kan spilleren få bedre kontroll på sine tanker og sin adferd. Med mentaltrening kan spilleren og laget komme seg forbi hindringer som fører til tap, dårlige prestasjoner og mangelfull mestring.  
  Ved hjelp av verktøy som målsetting, indre dialog, visualisering, spenningsregulering og oppmerksomhetstrening kan spilleren score flere mål, gå seirende ut av duellen og bli mer offensiv.  
  Mentaltrening som en del av fotballtreningen sammen med lagkamerater og individuelt hjelper laget å vinne kampen. Mentaltrening bidrar til seier og tre poeng. 

Min påstand er: Uten integrering av mentaltrening i den norske fotballhverdagen vil vi fortsatt ikke klare å kvalifisere oss til et mesterskap. Uten mentaltrening vil frafallet fra fotballen fortsatt være enormt når spillerne kommer i 15-årsalderen. Uten mentaltrening vil fortsatt 99 prosent av norske fotballspillere i beste fall være middelmådige utøvere som strever forgjeves etter berømmelse og sløser bort dyrbar tid de kunne brukt til noe mer fornuftig som å pleie familie, venner og ta seg en utdannelse og få seg en jobb. I stedet for blir det mange dårlige opplevelser og unødvendige skader som kan prege spilleren for livet fordi han prøvde for hardt og gjorde for mange dårlige valg. Mentaltrening vekker til live utøverens potensiale.

Her er noen eksempler på hvordan jeg som mentaltrener skaper utvikling:

• Eksempel 1: 
  Mentaltrening var det som manglet for den erfarne OBOS-spilleren som stadig i ung alder prøvespilte både for Real Madrid og Rosenborg. Han led av prestasjonsangst og turte ikke gå fremover i banen før han stolte på alle lagkameratene. Etter en samtale med mentalcoachen klarte han selv å sette ord på det som hindret ham i å være mer offensiv. Resultatet ble at han i påfølgende kamp scoret sitt 100. mål etter lang måltørke. 
• Eksempel 2:
  Mentaltrening ble løsningen for 20-åringen som slet med dårlig selvtillit i 1. divisjon og som ikke skjønte hvorfor prestasjonene svingte. Halvspilt i sesongen ble han fast på laget og etter sesongen ble han solgt til Eliteserieklubben Haugesund. Ved hjelp av 1:1-møter om spenningsregulering og indre dialog økte intensiteten i spillet hans. 
• Eksempel 3:
  Mentaltrening ble løsningen for spissen som var nybakt far og som hver dag hastet til trening rett fra jobb. 10 minutters meditasjon med pusteøvelser som fikk roe ned tankestrømmen og øke konsentrasjonen resulterte i oftere mål. 
• Eksempel 4: 
  En fortvilet far spurte om jeg kunne hjelpe sønnen hans som var spiss på juniorlaget. Pappaen forklarte at sønnen ønsket å slutte og spille fotball fordi hver gang han ikke klarte score raste hele verden sammen. For spilleren var det kun det å score som avgjorde om han var en god spiller og et godt menneske. Etter samtalen med far gikk jeg for å se sønnen spille kamp. Spilleren var rask og kom til mange sjanser, men fikk ikke ballen i mål. Og etter hver gang agerte han med å rope ut sin frustrasjon og slo hendene i bakken. 
  
  Noen dager senere treffer jeg gutten for en 1:1-samtale. Praten varer i 20 minutter. Jeg sender ham følgende oppsummering i en melding etterpå – som han i etterkant svarer på: 
  «Her er fokusområder for deg som spiss. 
  1. Fokus på arbeidsoppgavene du må gjøre for å komme til avslutning og hvordan avslutte (visualisering). 
  2. Akseptere at det ikke går an å score på alle sjanser (selvregulering = tanker og følelser). Husk: Jeg er under utvikling (indre dialog, affirmasjon). 
  3. På dødballer fokuserer du på hvordan du skal slå frisparket eller corneren (visualisering, tilstedeværelse). 
  4. Assist er like verdifullt som en scoring (indre samtale).»
  Spilleren svarer umiddelbart: 
  «Tusen takk Tony! Skal tenke på de til neste kamp.» 
  
  To dager senere klokken 22.09 sender gutten følgende melding: 
  «Hei Tony. Siste jeg gjorde før kampstart i dag var å lese igjennom tipsa dine. Det resulterte i 3 mål og 2 målgivende + 1 der jeg var tredje sist på ballen. Vi vant 7-1 i dag. Jeg håper vi enda holder kontakten for jeg trenger helt sikkert hjelp senere. Jeg tenkte mye på det du sa og hadde tipsa dine limt inni hodet.»
  
  Et halvt år etterpå treffer jeg faren igjen og sier: Jeg vet ikke hva du sa til gutten min, men han har helt forandra seg. Og om han er på vei til å skli ut så sier vi bare; gjør som Tony sa.
• Eksempel 5:
  Mentaltrening fikk laget tilbake på vinnersporet. I fire kamper på rad rotet laget bort ledelsen og tapte med ett mål eller spilte uavgjort. Et foredrag fra mentaltreneren om hvordan hjernen går i krisemodus når ting ikke går som forventet snudde den negative trenden. Nøkkelen ble å lære spillerne indre dialog og refokusering.
• Eksempel 6: 
  Nest Sotra-spissen hadde rotet seg inn i et mønster med at han brukte for mange berøringer på ballen inne i 16-meteren før han fyrte av et skudd mot mål. Hovedtrener hadde gjentatte ganger påpekt dette ovenfor spilleren. Etter en dialog med spilleren om hvordan han ville ha det kom en sulten tiger opp som forslag til metafor. Det førte til at han ble mer offensiv, skjøt mer på direkten eller brukte maks en støtteberøring før han banket ballen i mål. I 2020 er han spiss på Brann.
• Eksempel 7:
  Lagets beste midtbanespiller ønsker å bidra mer i frispillingsfasen. Han er for tiden skadet. I denne perioden bruker han visualisering for å lære seg ulike spillmønstre. Ved å lukke øynene og se for seg sitt lags spill og motspillet fra motstanderne kan han mentalt repetere om og om igjen alt som skjer i denne fasen. Når han møter på hindringer starter han på nytt igjen fra start og fortsetter visualisering til alt ser riktig ut.Med denne teknikken kan han delta i lagets utvikling selv om han er skadet. 
• Eksempel 8: 
  Mentaltrening ble løsningen for midtstopperen som var kommet inn i et negativt mønster med å være katastrofalt dårlig de første 15 minuttene i hver kamp. Oppmerksomhetstrening økte spillerens tilstedeværelse og laget var et av de gjerrigste på baklengsmål i 2019-sesongen.
• Eksempel 9:
  Med hjelp av mentaltreneren ble den sentrale midtbanespilleren mer involvert i spillet og slo flere gjennombruddspasninger på trening og i kamp. Middelet er oppmerksomhetstrening der mentaltreneren måler hvor mange ganger spilleren i løpet av ti-sekunders sekvenser flytter blikket for å hente inn informasjon om omgivelsene rundt seg. Mentaltrenerens tilbakemeldinger endret spillerens bevegelser og ga midtbaneankeret større avstand til motstanderne og bedre tid som gir større oversikt og økt kvalitet i pasningsspillet og avslutningene.
• Eksempel 10:
  Midtstopperen ønsker å bli bedre til å vinne dueller inne i eget felt når det er innlegg, frispark og corner imot. Dette er en av hovedoppgavene til en midtstopper. Sammen med mentaltreneren går spilleren gjennom hvilke fotballferdigheter som kreves for å vinne en duell innenfor egen 16-meter. Spilleren får så i oppgave å visualisere ulike situasjoner som skjer i en kamp med et motspill der du skal forholde deg til posisjonering i forkant av hendelsen og fysisk handling. Forsvarspilleren kan da se for seg de ulike hindringer som han møter på i duellspillet og løse dette i løpet av bildene han lager inne i sin «tankekino». Når en hindring dukker opp starter spilleren å visualisere fra begynnelsen igjen og når hindringen er overvunnet kan han gå videre – og sånn fortsetter visualiseringen til duellen er vunnet og faren for at motstander skal score er over. På denne måten kan midtstopperen repetere det å vinne dueller gang på gang på gang til han har gjort det til en varig adferd som gjør at når han faktisk spiller kampen så er handlingsvalget hans automatisert og sjansene for at han vinner duellen er forsterket mange ganger.
• Eksempel 11:
  I forkant av en kamp ble spillerne utfordret til å notere ned hva de ikke ønsker skal skje i neste kamp. Og motsatt skrive ned hva de ønsker skal skje i kommende kamp. Den siste listen blir alltid lengst. Spillerne tar med seg notatene om hva de ønsker skal skje og bruker det som en sjekkliste til inngangen av kampen. Ved hjelp av indre dialog/affirmasjoner kan spillerne gjenta for seg selv om og om igjen hva de vil skal skje i kampen. Og de kan bruke notatene som hjelp når de visualiserer. Dermed er spillerne godt forberedt på hva som skal skje. Vinnersjansene øker.
• Eksempel 12:
  En keeper på lån fra Brann kom til Nest Sotra i OBOS-ligaen. Etter hvert ble opplevelsen av spilleren at han gjorde mye rart. Spesielt unødvendige feil preget spillet. Han virket ukonsentrert og i villrede. Keepertreneren ringte og lurte på om en prat mellom målvakten og mentaltreneren kunne være nyttig. Før et slikt møte tok plass antok jeg at det var overgangen fra en klubb til en annen som kunne ha skyld i prestasjonssvikten. Jeg kjenner til hvordan keeperne i Brann blir trent. Hos rødtrøyene er de sterke på å gi oppmerksomhet og bekreftelser underveis på trening og i kamp. Brann-keeperen har gjennom sin utdanning over tid i Brann lært seg til å få høre; bra, nydelig, følg med osv. Denne feedbacken gjorde at målvakten holdt oppe konsentrasjonen og var mer på tå heve gjennom kampen. Så keepertreneren i Nest Sotra begynte nå å kommunisere med spilleren underveis i kampene og prestasjonen gikk opp og han ble solgt til en større klubb. 

Konklusjon

Sannsynligheten for at laget taper fotballkampen øker betraktelig når laget har spillere på banen som ikke har lært hvordan tankene og følelsene påvirker utøverens handlinger til å bli mindre presis og tregere.
  Sjansene for å reise hjem med null poeng er større når spillerne ikke forstår effekten av å kontrollere negative ting de sier om seg selv og andre. Mulighetene for rykke ned eller ikke kapre førsteplassen er større om laget og spilleren ikke har definert sin identitet eller satt seg et utviklingsmål, ikke re-fokuserer når det ikke går som forventet, ikke visualiserer hvilke hindringer motspillet byr på eller ikke vet at det hjelper å trekke pusten før du tar straffesparket. 

Med mentaltrening kan klubbene mer effektivt utvikle egne spillere som også vil bli attraktive for salg til større klubber med den konsekvens at det gir en stor økonomisk gevinst som igjen ruster klubben til å utvide arbeidet med å produsere egne spillere. 

Eksemplene på hvordan mentaltrening skaper endring er mange. Med mentaltrening tilpasset utvikling av fotballferdigheter vil både laget og enkeltspillerne kunne oppnå sine mål. Ved å integrere mentaltrening i fotballprosessen vil alle kunne mestre flere situasjoner bedre. 
  Effekten av mentaltrening er at flere kamper ville blitt avgjort som følge av hvilket lag som har den beste mentaliteten. Flere spillere ville prestert med en mye større ro og kontroll på banen. Fotball ville blitt morsommere å spille. Flere verdifulle spillere kunne forlenget karrieren sin med mange år med riktig mentalitet. 

Denne oppgaven er egnet til å danne et rammeverk som vil gjøre mentaltreningen i laget mer strukturert og enklere å formidle.  
  De som har prøvd i årevis, men som ennå ikke har opplevd suksess og som ikke har prøvd mentaltrening bør begynne med det. Fordi mentaltening ikke er en fast del av norske fotballspilleres treningshverdag fra ungdomsfotballen er det bare én prosent av alle som drømmer om å bli toppspiller som blir det. I Norge. Bare en promille av norske seniorspillerne spiller for de beste klubbene Europa.

Med mentaltrening øker også muligheten for klubber til å få frem toppspillere som ved salg kan gi klubben en god økonomi.  
  Alle norske fotballspillere og fotballag av trenger et mentalløft. Alle lag har spillere i troppen med fantastiske fotballferdigheter og god fysikk, men som likevel ikke når toppen eller ikke får ut det som bor i dem – fordi de ikke får hjelp fra en kyndig mentaltrener. 
  For at en spiller skal prestere optimalt under press må han eller hun yte maksimalt teknisk, taktisk, fysisk og psykisk.  Alle disse fire ferdighetene må slå inn samtidig for at det er mulig å si at utøveren sprengte en barriere, satte rekord, var bedre i dag enn i går. 
  De fire fotballstyrkene må få like mye plass i spillerutviklingen. Det gjør de ikke i dag. Aller minst oppmerksomhet får det mentale. Konsekvensen er at de beste spillerne med et stort potensial aldri får vite hvor langt de kunne nådd, takler motgang dårlig, ikke får den utviklingsprogresjonen de ønsker, ikke det livet de ønsker seg, presterer dårligere eller gir opp når hindrene tårner seg opp for dem.