Barnefotball – på barns premisser

• Av Andreas Morisbak

Legenden Andreas Morisbak kommenterte denne saken på fotballtreneren.no – en sak som er like aktuell  den dag i dag. 
  – De overordnede premissene for barnefotballen er altså, og bør være, å legge til rette for en fotballaktivitet som skaper glede, moro, entusiasme og engasjement. Det vil  igjen gi lyst til meraktivitet og som for mange trigger lysten til å beherske fotballferdighet bedre og bedre. I denne alderen lærer en bedre ved å bli utfordret  av tilpassede mestringsoppgaver i fotballteknikk og fotballferdighet, enn ved å bli instruert, sa Andreas Morisbak.
  Her er resten av hans artikkel:

Det rette fokus 

Fokuset i en barnefotballfotballdebatt bør klart og entydig være: 
  Hva er hovedmålet for barnefotballen? Hva er god barnefotball og hva bør legges til grunn for at den skal bli positiv og utviklende både for de som har gode og mindre gode forutsetninger i en barnegruppering?

Da blir fokuset flyttet til barnet mellom 6 og 12 år og barns opplevelse av fotballaktivitet, og hvordan de voksne skal opptre for å tilfredsstille barnas modning, behov og forutsetninger – og ikke at det viktigste er å avle fram toppspillere. Dem blir det for øvrig relativt få av uansett.
  Med et slikt utgangspunkt ligger det noen klare føringer i bånn som både er den rette basis å gå ut i fra og noen viktige holdepunkter å være klar over – og oppfylle.

1. Norsk klubbforankring og klubbkultur.

Norsk fotball har en klubbstruktur og en klubbkultur som er så unik og verdifull at unger søker til disse klubbmiljøene i et imponerende antall i hver eneste krok og krik i landet. Alle disse miljøene er den trygge organiserte aktivitetsbasisen for unge og ivrige fotballspillere.

2. Barneidrettens og barnefotballens vedtatte retningslinjer.

Hele norsk idrett har noen retningslinjer for hvordan barneidrett skal drives og NFF har i tråd med disse utformet sine retningslinjer for barnefotball. I kortform går disse ut på at alle som har lyst til å spille fotball er velkomne til å delta – ideelt sett med et klubbtilbud som er tilpasset det enkelte barns behov og forutsetninger.

3. Noen sentrale overskrifter for mål og innhold.

• «Flest mulig, lengst mulig, best mulig». Barnefotballen er meget bra på det første punktet. Ungdomsfotballen har fortsatt en utfordring  på det andre punktet, mens det jobbes kontinuerlig for utvikling av begge målgruppene på det tredje punktet. 
•  I NFFs siste Handlingsplan er det plusset på et par nye presiseringer: «Trygghet + mestring + utfordring = trivsel + utvikling».
Disse føringene representerer en så grunnleggende verdi i seg selv – fra et barns utgangspunkt – at vi ikke må forkludre dem med «talentspissing» og «eliteselektering» som en for sentral ledetråd i virksomheten for så unge spillere. 
At UEFA vurderer NFF helt i toppen på sitt «Grassroots» –barometer – og at flere og flere land følger opp på den veien – burde være mye viktigere å glede seg over i barnefotballsammenheng enn å gi barnefotballen «skylda for» at vi ligger lavt plassert på UEFAs og FIFAs toppklubb- og landslags- rankinger.
  Vi må ikke sammenligne oss med nasjoner med en helt annen kulturbakgrunn en vår, der hovedsaken bare er å dyrke fram talent og der man bryr seg fint lite om alle de andre (og det er svært mange!) som ikke når opp.
  Vi må bygge og utvikle vår barnefotball på vår kulturverdi og på barns premisser i forhold til fotballaktivitet!
Med dette som det hovedsakelige utgangspunktet – hva er så det viktigste man bør etterstrebe å få til i og for barnefotballen – inkludert tanken og ønsket om at noen av barna etter hvert også skal kunne bli gode fotballspillere? (For det ønsker jo de fleste av oss!)

Gleden ved å drive med fotballaktivitet

Dette er prioritet nr. 1 og altså den viktigste drivkraften for det å beskjeftige seg i fotballaktivitet – og spesielt for dem som blir gode. Det betyr at ungene må trives når de er på organisert fotballtrening. Og det gjør de når det legges til rette for fotballaktivitet i små grupper med mye ballberøringer, smålagsspill fra 1 mot 1 til 3 mot 3 og for den eldste barnegrupperingen opp mot  5 mot 5. At de føler seg som fotballspillere og stadig får drible, spille pasninger og ikke minst – ofte skyte og score mål!
Vi er jo svært heldige som har å gjøre med en idrettsaktivitet som i seg selv gir både glede, entusiasme og engasjement! Og da må de voksne lederne av aktiviteten utnytte dette på rett måte – og gjerne stimulere til enda bedre opplevelse for barna.
Det å kunne «se» det enkelte barn og gi noen mestringsoppgaver i denne aktiviteten vil trigge trivselen ytterligere og stimulere til mer øving for flere barn – på egen hånd og sammen med kamerater.

Trenere for barn

En bør slettes ikke være hverken «fotballprofessor» eller tidligere toppspiller for å aktivisere barn i fotball – i den tro at det skal kunne påvirkes med all verdens viktige læringsmomenter i så ung alder. Tvert i mot er jeg fristet til si – i hvert fall om toppspillertanken er for sterkt forankret.
At fotballdebatten i 2015 unisont slo fast at «foreldrene er den viktigste ressursen i barnefotballen», var faktisk det aller gledeligste som kom fram i debatten.
Vi er helt avhengige av foreldre, besteforeldre, menn og kvinner, som bryr seg om barn, som forstår hvordan barn tenker og føler, som har omsorg for den enkelte, som gir det enkelte barn oppmuntring, som skaper et miljø der de føler seg trygge både i forhold til hverandre og ikke minst i forhold til de voksne som er rundt dem på treningene.
Hvis barn går glad og fornøyd fra en organisert trening ut fra overnevnte – og gleder seg til neste trening – ja, da har en virkelig lyktes! Og hvis dette var så moro og givende at flere barn søker sine fotballkamerater på egen hånd – og plusser på med frivillig fotballaktivitet – da kan barnetrenerne virkelig være fornøyde.
Hva kameratskapet blant barn betyr må ikke undervurderes – og barn velger ikke kamerater etter nivået på fotballferdigheten. En selektering i faste grupper for barnealdersgrupperingen er frarådet i retningslinjene for barneidrett. Og en selektering av en barnegruppe ut fra en oppfatning av fotballkvalitet, som kan skille gode kamerater fra hverandre, kan derfor være svært uheldig.
Differensiering er imidlertid noe helt annet og svært ønskelig – og det har NFF sine klare og gode retningslinjer for hvordan skal gjennomføres på forskjellige måter. 

Betydningen av mengde fotballaktivitet

En hver spiller som er blitt god har uten unntak en stor mengde fotballaktivitet bak seg fra barnealderen og oppover. Denne mengden kan ikke oppnås ved en-to-tre «obligatoriske» treninger i uka, selv om de er aldri så bra. Oppmerksomhetsfaktoren i dagens samfunn blir påvirket og ledet i mange retninger. Det kan selvfølgelig virke forstyrrende og negativt også på fotballaktiviteten. I motsetning til i «gode gamle dager», da løkka sørget for en stor mengde frivillig aktivitet.
Et hovedfokus bør da først og fremst være å stimulere til og legge til rette for mer og mye fotballaktivitet utenom de fastlagte organiserte treningene – der ungene selv tar initiativet til aktiviteten. Dette forsterker jo nevnte betydning av den gledes inspirasjonen som bør ha høy prioritet på de organiserte treningene.
Og vi kan i tillegg også øke den frivillige aktiviteten ved å organisere den litt, hjelpe den i gang og holde den i gang med noen enkle organisatoriske grep.
Ved for eksempel bedre utnyttelse av de mange kunstgressbanene som popper opp både her og der. Sett opp et nytt skilt – «Velkommen til fotballspill!» – som  en motsetningen til det gamle naturgress- skiltet «Banen er stengt» eller «Forbudt å gå på gresset». Sett opp tidspunkter når banen er ledig og inviter alle som har lyst til å komme. Når de kommer, møter de oppmerkede 3-er og 5-er baner. Vester og baller ligger klare. Det deles inn i lag. Det spilles 15-20 minutter – og så spilles det mot nye lag osv. Kanskje det underveis kan være fordelaktig å bytte litt på sammensettingen av lagene , og da gjør vi det. Dette liker ungene, dette er moro, ingen «forstyrrende» trenerinngripen – og de gleder seg til neste gang det er frivillige kamper med smålagsspill.
 I tillegg har man alle de mulighetene retningslinjene for differensiering gir, der de som ønsker det kan få meraktivitet i organisert trening. 
En utvidelse av fotballsesongen for barn vil jo også være et gunstig virkemiddel i denne sammenhengen.

Type fotballaktivitet

Som allerede nevnt er smålagsspill og ulike ferdighetsaktiviteter i små grupper helt sentralt her. I og med at ferdighetsbegrepet innebærer både å velge og handle i en helhet i alle de fotballsituasjonene som oppstår – og spesifisitetsprinsippet slår tindende klart fast at en må øve på det en skal forbedre – og svært mye på akkurat det – for at læringen skal bli en varig endring av adferd. Det vil igjen si at en i større grad enn tilfellet vanligvis er bortover, må  øve mer i forenklede situasjoner også i barnefotballen framfor bare ren teknikktrening på de organiserte treningene. At en i tillegg på egen hånd øver på et utvalg teknikker som vending med ball, finter, pasninger og skudd vil selvfølgelig være verdifullt for helheten.

Skolering – kunnskap for barnefotball

Jeg har allerede understreket betydningen av at barnefotballen må drives og ledes på barns premisser. Det vil si forståelse for hvordan barn tenker, føler, oppfatter og reagerer som det aller viktigste – og koblet til den rette form for fotballaktivitet ut fra fotballens egenart og barns modningsnivå. 
Og da behøver ikke dette å være komplisert eller vanskelig i det hele tatt.
Tar man deler eller hele NFFs Grasrottrenerkurset og praktiserer retningslinjene man får der, har man en god ballast for å trene barn på en utmerket måte.
Ropet etter høyt skolerte trenere på dette nivået, med en tro på at en skal kunne overføre så mye nyttig fotballkunnskap i så tidlig alder, bør en slutte med. Barns modenhet og forutsetninger vil være begrensende i forhold til en slik tro.
Når en imidlertid går over i ungdomsalderen, blir selvfølgelig ambisjoner, lærevillighet, mer systematisk ferdighetsutvikling, utfordrende matching og gode holdninger i stigende  grad betydningsfulle for å oppnå et høyt nivå i fotballutviklingen.
Jeg tør påstå at dersom alle de som driver med barnefotball hadde fulgt  føringene i NFFs kurs og retningslinjer for denne virksomheten, så ville det innebære en enorm helhetlig positiv påvirkning og heving av kvaliteten på barnefotballen.
En god del gjør det, men mange (kanskje for mange?) gjør det ikke. Noen klubber har tilsatt en trenerveileder med god bakgrunn som kan veilede og følge opp mindre skolerte trenere. Alle klubber bør gjerne ha en slik funksjon for barnefotballen!
Over tid utdannes det tusenvis av trenere på  Grasrotnivået, men fortsatt er det mange som ikke har skolering i det hele tatt. Av disse synes kanskje en hel del at det tar for mye tid å gå på et kurs, og noen er kanskje litt redde for at de ikke kan nok (!?) for å gå et fotballkurs. (NB! Det er bruk for alle, alle er velkommen og alle er gode nok. Altså samme prinsipper for barnefotballtrenere som for barnefotballspillere!)
For mange vil nok noen forenklede føringer kunne være nyttige og på sin plass. Opplegg som er rett på sak, som kommuniserer konkrete eksempler på hvordan en barnefotball-økt på forskjellige aldersnivåer bør gjennomføres.

Sluttord

De overordnede premissene for barnefotballen er altså, og bør være, å legge til rette for en fotballaktivitet som skaper glede, moro, entusiasme og engasjement. Det vil  igjen gi lyst til meraktivitet og som for mange trigger lysten til å beherske fotballferdighet bedre og bedre. I denne alderen lærer en bedre ved å bli utfordret  av tilpassede mestringsoppgaver i fotballteknikk og fotballferdighet, enn ved å bli instruert.
Rammene og føringene for barnefotball er et spørsmål om mål, virkemidler og innhold – som jeg mener står sterkt og meget bra i NFF-sammenheng. Hovedutfordringen er trolig å få kommunisert dette ut i fotball Norge på en så bred, tung og differensiert måte at flest mulig får budskapene med seg – og blir overbevist og inspirert til å følge dem opp.
Merknad: Andreas Morisbak sine betrakninger i 2015 er like aktulle å repetere når vi skriver 2020.