Møtet som dannet den «skandinaviske trenerskolen»

Er det belegg for å hevde at det finnes en egen «skandinavisk trenerskole»? Er det et spesielt særpreg som kommer til uttrykk i væremåte, fremtoning og filosofi blant fotballtrenere hvis avtrykk er satt i norsk og svensk fotball de siste 30-40 årene? En spesiell møteplass kom til å få stor betydning for en slik retning.

BETYDNINGSFULL: Roy Hodgson var primus motor for trenerkonferansen i Estoril, og en som har satt sitt tydelige preg på utviklingen av fotballen både i Sverige og Norge. Som 72-åring er han fortsatt i full, operativ drift – som manager i Premier League for Crystal Palace. Foto: NTB
  • Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 1/2020.

Dette er en hypotese jeg har lansert for en rekke trenerkollegaer i Norge og Sverige, og derfor har jeg også valgt å gi påstanden et navn – dog i anførselstegn. 

Økt profesjonalisering av fotballen på slutten av 70-tallet i Skandinavia, påvirket dannelsen av datidens topptrenere, men også innholdet i trenerutdanningen ble revidert.

  Impulsene fra utlandet (spesielt fra engelsk fotball), økt tilgang på fagstoff (gjennom kurs, bøker og artikler) og inspirasjonen gjennom fremgangen i Europacupene, stimulerte nysgjerrigheten og interessen for egenutvikling. En ny generasjon av unge fotballtrenere vokste frem, med pedagogisk og akademisk bakgrunn, som omfavnet mange av de nye strømninger i internasjonal fotball.

Hvordan to av norsk fotballs store trener-nestorer tok sine steg inn i trenergjerningen (Nils Arne Eggen og Egil «Drillo» Olsen) er godt dokumentert, men en rekke andre trenerpersonligheter kom også til å få betydning for utviklingen av en skandinavisk trenerstil. 

  Avgjørende betydning kom nok møtet mellom nærmere 30 skandinaviske fotballtrenere i Portugal tilbake på begynnelsen av 80-tallet til å få.

«Trenertreff» i Estoril fra 8.-15. november 1983

Estoril er en pittoresk og rolig liten forstad i utkanten av Lisboa. Her møttes en stor gruppe svenske og tre norske fotballtreneren til et trenerkurs ei uke på høsten i 1983. Det var et privat initiativ, sannsynligvis etter initiativ fra Börje Lantz (Sveriges første fotballagent, som døde i 1999) i samarbeid med den svenske trenerforeningen (SFT). 
  Ingen jeg har snakket med kan bekrefte dette sikkert, men Sven-Göran «Svennis» Eriksson er overbevist om at mannen som skaffet ham trenerjobben i storklubben Benfica i 1982 hadde en finger med i spillet. 

  – Der hvor det kunne være penger å tjene, der kunne du være sikker på at «Mister 10 prosent» ville være involvert, sier Eriksson. 

Tre norske trenere var på plass i Estoril, og alle kom til å sette et klart preg og avtrykk på norsk fotball i årene i etterpå:

  • Einar Sigmundstad. Lærer ved Norges Idrettshøgskole med utdanning av fotballtrenere/-instruktører i nesten 40 år, mangeårig styremedlem og hedersmann i NFT. Trener for en rekke klubber på alle nivåer i norsk fotball og aldersbestemt landslagstrener i NFF. 
  • Anders Fægri. Leder av NFT fra oppstarten i 1986 og de neste ti årene. Æresmedlem i foreningen, mangeårig topptrener i klubber som Lyn, Pors og Moss, assistent på A-landslaget og medlem i NFFs trenerkomité.  
  • Stig Mathisen. Årets trener i NFT 1999 og trener i klubbene Kjelsås og Skeid. Skrev D-kurs (UEFA A-lisens i dag) oppgave om soneforsvar i 1984, og hans tanker om både forsvarsspillet og angrepsspillet har påvirket en rekke trenere, bl.a. Egil «Drillo» Olsen.                   

Blant de svenske trenerne som deltok i Estoril kom flere av dem til å få stor innflytelse i sitt eget hjemland (og også norsk fotball).

  • Hans Backe
  • Kent Karlsson
  • Tommy Söderberg
  • Stefan Lundin
  • Reine Almqvist

Hodgson var arkitekten

Men den som nok skal ha mest av æren for at kurset ble faglig spennende og at gruppen av trenere samlet seg om et tankegods rundt forsvars- og angrepsspill (ved siden av Svennis), var nok Roy Hodgson. Sannsynligvis har ingen trenere som har virket i Skandinavia hatt større faglig innflytelse enn mannen fra Croydon i London, som i en alder av 72 år fortsatt er manager for Crystal Palace i Premier League. 

  Roy Hodgson kom til Sverige allerede i 1976 og ledet i sin første sesong Halmstad BK til gull i Allsvenskan (som 29-åring). Senere etterfulgte han sin gode venn og kollega Bob Houghton som trener for Malmö FF, hvor han var trener fra 1985-89. Disse to trenerne skapte kontroverser i svensk fotball med «flat-back-four» og høyt press, offside-taktikk og et direkte angrepsspill. Men de bidro også til at Svennis og hans mentor Tord Grip ble opptatt av sonespill og 4-4-2 systemet.

  – Tord og jeg ledet det svenske U21-landslaget, og vi var veldig nysgjerrige på hva Roy og Bob drev med. Lars «Laban» Arnesson, som var A-landslagstrener og utdanningssjef i SvFF, hatet måten de forfektet at fotball skulle spilles på. Han var inspirert av tysk fotball med markering og libero. Til slutt måtte Tord og jeg forlate jobben i forbundet, sier Svennis.

Fra lille Torsby til europeiske giganter

Som hovedtrener i IFK Göteborg (1979-82) oppnådde han store fremganger med en spillestil hvor mye var hentet fra engelsk fotball. 

  – Jeg var mye påvirket av engelsk fotball og var i England ved flere anledninger på studiereiser. Besøkte klubbene Liverpool, Newcastle og Crystal Palace. Og studerte engelsk faglitteratur hvor bøker som The FA Book of Soccer Tactics and Skills og The Winning Formula av Charles Hughes var viktige kilder for meg. Disse reisene ga meg mye mer utbytte enn de kursene jeg var med på i Sverige.

Etter å ha ledet IFK Göteborg til en sensasjonell seier i UEFA-Cupen i 1982 (som 31-åring) landet Svennis jobben som trener i storklubben Benfica. 

  – Og det var nok derfor trenertreffet ble i Estoril, ikke langt fra hvor jeg jobbet og bodde. I dag høres det nok ganske fjernt ut at en trener i en av Europas største klubber arrangerer trenerseminar på fritiden. Men slik var det da jeg startet min karriere. Vi var opptatt av å dele kunnskap med andre kolleger, dette lå i det skandinaviske lynnet. Det var aldri vanskelig å be Tord, Gunder og Roy om stille opp som instruktører og medhjelpere, minnes han.

Hva var innholdet på trenertreffet?

Disse fire var kursledere/instruktører på Estoril-kurset:

  • Sven-Göran Eriksson, Benfica (hovedtrener)
  • Tord Grip, Malmö FF (hovedtrener)
  • Gunder Bengtsson, Vålerenga (hovedtrener)
  • Kursdeltaker Roy Hodgson, Örebro SK (hovedtrener) 

Innholdet i kurset var knyttet til følgende temaer:

  • Forsvarsspill basert på sonespill
    • Innlæringsøvelser
    • Lagdels- og lagorganisering
    • Spill med to fulle lag, med instruksjon på forsvarsmomenter
    • Forsvarsarbeid i straffefeltet
  • Angrepsspill
    • Instruksjon i angrepstrening
    • Spilløvelser
    • Ulike gjennombruddsopplegg
    • Avslutningstrening
    • Skuddøvelser

Fra rapporten skrevet av Anders Fægri på vegne av NFFs trenerkomité, konkluderer han med følgende:

«Et trenertreff som ikke inneholdt så mange nye fotballfaglige impulser, men som var lærerikt på andre måter:

  • Interessant å være «spiller» selv, og få kjenne på kroppen hvor viktig de små detaljene kan være er at et enkelt spill skal kunne skje.
  • God pedagogisk innsikt hos instruktørene. En ydmyk holdning, preget av tålmodighet og positivitet.
  • En fornuftig systematikk i innledningen av hvordan instruktørene mente moderne fotball burde spilles.»

Som en del av oppsummeringen (gitt i rapporten) fra Sven-Göran Eriksson gjengir jeg:

  • Mange ulike måter å spille fotball på. Dette er hans metode, men han aksepterer fullt ut andre synspunkter.
  • Spillerstallen representerer en enorm ressurs. Bruk den med fornuft, det kan være klokt å lytte til spillerne og deres synspunkter til tider
  • Fotballøving krever tid og tålmodighet, nesten en sta tålmodighet fra trenerens side. Fotballtrening må være fotballøving. 
  • Alle måter å spille fotball på inneholder en del svakheter. Aksepter at enkelte lag er flinke til å spille på din metodes svakheter i enkelte kamper. Men jobb videre, ikke svikt din egen overbevisning. Forsterk de sterke sidene ved din måte/metode å spille fotball på, og arbeid målbevisst med å utbedre svakhetene. Ingen metode er 100% sikker, men Sven Göran Ericsson mener at hans metode for fotballtrening og spill er den beste.

BENFICA-TRENER: Sven-Göran Eriksson var Benfica-trener, og det var en viktig årsak til at trenerkonferansen i 1983 ble arrangert i Estoril, ved Lisboa. Svennis var sentral bidragsyter under seminaret. Foto: Ivar Thoresen

Kilder:

  • Samtale med Sven-Göran Eriksson (september 2019 på telefon til Torsby, Sverige)
  • Samtale med Hans Backe (mars 2019 på «Bielsa-seminar» på Thon Hotell Storo)
  • Samtale med Tommy Söderberg (januar 2020 på VFF Symposium i Skøvde, Sverige)
  • Samtale med Anders Fægri (desember 2019 på Meet Ullevaal)
  • Samtale med Einar Sigmundstad (september 2019 på NIH)

Deltakere på Estoril-seminaret:

Hjertelig gjensyn etter 36 år

GLEDELIG GJENSYN: Anders Fægri og Hasse Backe møttes igjen på NFTs Bielsa-seminar i Oslo i mars i fjor – 36 år etter at de begge deltok på trenerkonferansen i Estoril. Foto: Ivar Thoresen

Anders Fægri var medlem av NFFs trenerkomité i 1983 og han var hovedtrener i Lyn. Men offisielt representerte han trenerkomiteen i Estoril. I etterkant skrev han en rapport til trenerkomiteen, som har vært hovedkilden for denne artikkelen.  

Hans «Hasse» Backe var en ung og fremadstormende trener hjemme i Sverige, sulten på kunnskap og impulser. 30 år gammel var han allerede trener for Djurgårdens IF da han fikk anledningen til å reise til Portugal på trenerkurs med Svennis og Co. 

Torsdag 14. mars i fjor møttes de to igjen – 36 år etter møtet i Estoril – da Trenerforeningen hadde invitert til et eget «Bielsa-seminar» I Oslo. Der var Hasse hovedforeleser og instruktør i egenskap av å ha utgitt en egen fagbok (sammen med John Wall) om fotballideologen og nåværende Leeds-manager Marcelo Bielsa.

• Hva slags betydning kom uken i Estoril til å bety for dere og deres trenergjerning?

Anders:

– Den ble betydningsfull på mange måter. Først og fremst ved at jeg fikk en bekreftelse på at det jeg sto for i min egen trenergjerning var klart «innenfor». Dette ga både selvtillit og inspirasjon. Dette viste seg både i forhold til det faglige innholdet og nivået på kurset, men også i de utallige timene som vi deltakere brukte på faglige diskusjonene både på dagtid og kvelds-/nattetid. Spillsituasjoner ble gjennomgått og løsninger diskutert. Vi diskuterte på banen og på møterom på dagtid. På kveldstid fortsatte diskusjonene i bar-området til langt utover natten. Flasker representerte det angripende lag og glassene var det forsvarende laget! Vi overtok og fortsatte spillsituasjoner som andre grupper av deltakere hadde startet tidligere. Slik holdt vi på i timevis hver dag. Jeg har aldri opplevd en så engasjert deltakergruppe på noe annet trenerkurs. Både pedagogisk og instruksjonsmessig holdt kurset høyt nivå og med nye momenter for meg som trener.

Hasse:

– Den veckan förändrade hela min syn på fotboll. Spelsättet, anfallsspelet och försvarsspelet, men också hur skickliga Svennis, Tord och Roy instruerade under träningspassen. Total väckarklocka för mig. Intressant hur det mesta av dom principerna fungerar än idag på absolut högsta nivå. Har aldrig lärt mig så mycket som jag gjorde under den veckan.

• Trenertreffet i Estoril ble holdt for over 35 år siden – står dets innhold fortsatt godt faglig?

Anders:

– Etter min oppfatning er svaret her et klart JA. Instruktørene og mange av deltakerne på seminaret har preget fotballen i Norden, og satt solide fotavtrykk etter seg i mange andre europeiske land, i hele perioden etter 1983. Jeg tror også disse fikk faglig påfyll denne uken som var viktig i deres videre trenergjerning.  Denne uken var i alle fall viktig for min senere trenergjerning.

Hasse:

– Det mesta som jag lärde mig då fungerar även idag. Framförallt metodiken att bygga ett lags försvarsspel, men även individuellt. Fick det bekräftat när jag var ass. tränare i Manchester City. Spelarna älskade det.

• Hvordan ble rapporten tatt imot i NFFs trenerkomité, og hvordan ble den delt videre i trener-Norge?

Anders:

– Den ble gjennomgått og diskutert på trenerkomiteens møter. Det var i Norge, som i Sverige, en diskusjon om fordeler og ulemper på markeringsforsvar og soneforsvar på denne tiden, og om hvilken forsvarsorganisering som var mest hensiktsmessig og «best».  Angrepsdelen var også gjenstand for diskusjon.  Det var ulike syn på hvor strukturert angrepsspillet skulle være.  

  Jeg håper og tror at systematikken i oppbyggingen av kurset, og som ble presentert i rapporten, ga gode impulser og innspill til andre trenere som fikk den presentert, enten det var i utdanningspyramiden til NFF eller på enkeltstående kurs/tiltak.

– Gode ting blir nødvendigvis ikke passé

HOLDER FORTSATT: Nils Johan Semb mener mye av det som kommer fram i rapporten fra Estoril-konferansen fortsatt holder mål. Her i samtale med Steve McClaren under Cupfinaleseminaret 2019. Foto: Ivar Thoresen

Tidligere landslagssjef Nils Johan Semb var blant de unge trenerne som på 80-tallet hadde stort utbytte av den type faglige impulser som ble delt i miljøet.

– Dette var jo en helt annen tid enn i dag. Ikke hadde vi internett og smarttelefoner. Som unge trenere var vi sultefôret, og vi hentet faglig påfyll og impulser fra mest engelsk litteratur, men også litt tysk. Heldigvis hadde NFF en aktiv trenerkomite som skrev artikler i bladet «Fotball», rapporter fra studiebesøk, mesterskap og trenersamlinger, sier Semb.

  – Komitémedlemmer som Kjell Schou Andreassen, Andreas Morisbak, Nils Arne Eggen, Egil Drillo Olsen, Terje Skarsfjord med flere var selv trenere, pedagoger og genuint opptatt av utviklingen av norsk fotball. I tillegg hadde de et godt samarbeid med det svenske forbundet og litt med dem i Danmark. Og Forbundstrenersamlingene hvert andre år var spennende møteplasser.

Semb forteller at han fortsatt har rapporten fra Trenertreffet i Estoril i 1983 i hylla på kontoret hjemme i Åsgårdstrand. 

  – Estoril-rapporten var tydelig og bra. Den hadde en deltakerliste med mange store trenernavn på den tiden, med folk som har preget vår fotballutvikling i mange tiår. Spesielt metodikk i soneforsvar var sentralt.

Nils Johan forsøker fortsatt å holde seg oppdatert på fag, og under det 31. Cupfinaleseminaret hadde han stor nytte av å være i trenermiljøet. Der ledet han også en seanse med den tidligere engelske landslagssjefen Steve McClaren under temaet «What has happened to the noble art of defending?»

  Så hva mener den tidligere toppfotballsjefen om innholdet på seminaret for over 35 år siden. Holder det fortsatt mål?

  – Ja, definitivt! Spesielt det som går på forsvarsspill.