Vold og trusler i fotballen: – Treneren er en rollemodell

«Forebygging og håndtering av vold og trusler i fotballen» var overskriften da Norges Fotballforbund onsdag inviterte til lunsjmøte på Ullevaal stadion for å presentere resultatene av kartleggingsarbeidet som er gjort i etterkant av stor medieoppmerksomhet rundt vold i fotballen. 
  Grepene som nå tas innebærer blant annet at NFF som organisasjon skal politianmelde saker om vold og trusler hvor sakene er så alvorlig at de i NFFs domsorganer vil bli behandlet som straffesaker, det vil si alle saker med minst 3 måneders utestengelse. Det skal ikke lenger være opp til fornærmet spiller eller foreldre å anmelde saken.
  Det etableres også rutiner for å sikre lik behandling av alle saker i alle fotballkretser.

Angår alle 

– Denne problematikken angår alle – enten det er spillere, trenere, ledere, dommere eller foreldre. Alle har et ansvar.
  – Trenerne er rollemodeller som må være seg sitt ansvar bevisst, ikke minst når det gjelder egen atferd, understreker fotballpresident Terje Svendsen overfor Fotballtreneren i forbindelse med lunsjmøtet på Ullevaal stadion.
  – Dette handler i stor grad om holdninger og om å etterleve våre verdier. Det er avgjørende at vi setter problematikken på dagsorden. Det gjelder også alle trenere – helt fra toppfotballen ned til barnefotballen. Derfor blir dette også fokusert på i vår trenerutdanning. Det sportslige er en ting, men det er i tillegg viktig at trenerne overfører gode holdninger og verdier til sine spillere, sier Svendsen.

Snakk med spillerne

Politiinspektør Rune Solberg Swahn fra felles enhet for forebygging i Oslo Politidistrikt var inne på det samme.
  Han pekte på at uformell sosial kontroll oftere har en sterkere påvirkning enn formell sosial kontroll, spesielt på lang sikt. Og her er trenerne – som har tett og jevnlig kontakt med spillerne – svært avgjørende.
  – Trenerne, støtteapparatet forøvrig og foreldrene, som er der i hverdagen, er avgjørende for å skape gode holdninger og en god kultur. Trenerne må snakke med spillerne sine om hva som er akseptabel atferd, hva som er greit og hva som ikke er greit, sa Solberg Swahn.
  – Jeg har selv som kampvert i håndball opplevd trenere som skriker «er du helt dum eller?» Tenk hva det gjør med selvtilliten til en ung spiller som har mislykkes med en pasning. Det skaper i hvert fall ikke trivsel og god atmosfære, som er viktige grunner til at unger vil drive med idrett.

TRENERNE ER VIKTIG: Politiinspektør Rune Solberg Swahn pekte på trenerne som viktige i arbeidet med å skape gode holdninger og god kultur. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Trygghet

– Trygg er en av våre viktigste verdier. Det betyr nulltoleranse for vold. NFF ønsker å ha en langt mer aktiv holdning til spørsmålet om politianmeldelse. Vold og trusler er ikke et problem som eies av voldsutøveren og den fornærmede alene. NFF har som øverste fotballmyndighet et særskilt ansvar for å sørge for at våre konkurranser er trygge for alle, sa generalsekretær Pål Bjerketvedt da han presenterte resultatene av arbeidet som har pågått siden i høst, og konkret har resultert i en tiltaksliste på 11 punkter.
  Bjerketvedt tok samtidig selvkritikk på at NFF burde hatt mer kunnskap, oppmerksomhet og beredskap rundt problematikken da den kom opp for fullt, spesielt gjennom VGs fokus på saken.
  Generalsekretæren pekte videre på at NFF allerede har flere programmet og konsepter som er godt innarbeidet, og egnet for å drive forebyggende arbeid fremover. Han trakk frem Faur Play-programmet, NFF Kvalitetsklubb, cuper, fotballskoler, grasrottrener-utdanningen og lederkurs som viktige arenaer for forebyggende arbeid.

11 punkter

Her er de 11 tiltakene NFFs forbundsstyre har vedtatt for å forebygge og håndtere vold og trusler i fotballen, og som ble presentert av generalsekretær Pål Bjerketvedt onsdag:

1. Hendelser som åpenbart er et brudd på straffeloven skal anmeldes umiddelbart til politiet. Det benyttes et tilpasset skjema for anmeldelse.
2. NFF skal som organisasjon politianmelde saker om vold og trusler hvor sakene er så alvorlig at de i NFFs domsorganer vil bli behandlet som straffesaker (alle saker med minst 3 måneders utestengelse). 
3. Administrasjonen, i dialog med kretsene, utarbeider rutiner for å sikre at bestemmelsen blir fulgt.
4. Det utarbeides retningslinjer for forebygging, reaksjoner og oppfølging av fornærmede og gjerningspersoner.
5. Det er iverksatt et arbeid for å skjerpe sanksjonene (behandles neste forbundsstyremøte).
6. Det opprettes en synlig og lett tilgjengelig varslingskanal for å fange opp hendelser som ikke blir rapportert inn via vanlige kanaler.
7. For å sikre en enhetlig behandling endres retningslinjene for disiplinærsaker slik at det blir klarere hvilke saker som fotballkretsene selv kan behandle og hvilke saker som skal sendes inn for vurdering som straffesak i NFFs sentrale domsorganer.
8. Informasjon om enkeltavgjørelser fra NFFs domsorganer knyttet til vold og trusler skal publiseres på NFFs informasjonskanaler.   
   NFFs administrative fagsystemer skal utvikles for å gjøre det enkelt å få oversikt over personer som er ilagt karantener og utelukkelser.
   Straffens lengde og start/sluttdato i terminfestet sesong kommuniseres tydelig.
9. Fotballen har en rekke programmer og konsepter som er godt egnet for forebygging – også av vold og trusler: Fair play, Kvalitetsklubb, cuper, fotballskoler, Grasrottrener, lederkurs. Det igangsettes et kampanjearbeid under Fair play-programmet for å skape en tryggere og bedre kampramme. Kampvertrollen vil være et sentralt element.
10. Det inngås gjensidige, forpliktende samarbeidsavtaler mellom NFF, politi, kommuner og bydeler. Spesielt i områder av landet hvor det kan identifiseres en høyere andel volds- og trusselsaker.
11. NFF vil årlig gjennomføre en kartlegging/undersøkelse som skal dokumentere omfang og utvikling av vold og trusler.

• Les også på fotball.no: Forebygging og håndtering av vold og trusler i fotballen

Norsk idretts veileder mot vold og trusler

SAMSPILL OG SAMARBEID: Idrettspresident Berit Kjøll (fra venstre), politiinspektør Rune Solberg Swahn, fotballpresident Terje Svendsen og generalssekretær Pål Bjerketvedt står sammen i arbeidet mot vold og trusler i idretten. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Samtidig som Norges Fotballforbund la fram sin tiltaksliste, presenterte idrettspresident Berit Kjøll en ny veileder mot vold og trusler for hele norsk idrett.
  Idrettspresidenten roste Fotballforbundet for måten de har tatt tak i problematikken på, og understreket samtidig at dette ikke er et fotballspesifikt problem. Norsk idrett har et samlet ansvar for kampen mot vold og trusler.
  – Norsk idrett speiler samfunnet. Det er vold i samfunnet og det vil finnes vold i idrettssammenheng. Og det er nettopp derfor vi må være vårt ansvar bevisst. Vold hører ikke hjemme i idretten, understreket Berit Kjøll på lunsjseminaret NFF arrangerte på Ullevaal stadion onsdag.

Nulltoleranse

– Det skal være nulltoleranse for vold og trusler i idretten. Derfor har vi laget en veileder der idrettslag og deres medlemmer får vite hva de skal gjøre dersom noen blir utsatt for vold eller trusler, understreket idrettspresidenten videre og pekte på de tre viktigste faktorene for å redusere problemet:

• Vold og trusler skal alltid få en konsekvens.
• Kroppsskade og grove trusler skal alltid politianmeldes
• Veilederen for håndtering av vold og trusler gir alle idrettslag råd om hvordan saker skal håndteres

Både idrettspresidenten og NFFs president og generalsekretær understreket nødvendigheten av en stor felles dugnad i hele norsk idrett.
  – Vi må gå sammen om å skape en idrettskultur der vold og trusler er helt uakseptabelt. Vold er alltid galt, understreket Berit Kjøll.
  – Dagen i dag markerer et tidsskille. Nå løfter vi problematikken og alle saker skal ha en konsekvens. Det handler om å være tydelig og om å være en samfunnsaktør, fortsatte hun og viste til NFFs tiltaksliste og NIFs veileder som milepæler i arbeidet mot vold og trusler i idretten. 

• Hele veilederen mot vold og trusler i idretten kan du lese på Idrettsforbundets hjemmeside.

Må håndtere menneskene

Daglig leder Øyvind Strøm i NFF Østfold – en fotballkrets som har fått flere alvorlige voldshendelser i fanget den siste tida – snakket om sine erfaringer.
  – I våre tilfeller har vi lært at vi har vært veldig opptatt av sak, av dokumentasjon, rapportering og saksbehandling. Det skal vi også være selvsagt, for å sikre en grundig og rettferdig belysning av sakene.
  – Samtidig må vi erkjenne at vi har vært fryktelig dårlig på å håndtere menneskene oppe i dette. Vi har hatt en rystet dommertrio som ikke er fulgt godt nok opp. Vi har fornærmede der kontakten fra vår side har vært nesten fraværende. Heldigvis er de godt fulgt opp av familier og klubber. Heller ikke klubblederne har fått nok oppmerksomhet. Voldsutøver har vi ikke vært i kontakt med, men det er det ikke sikkert vi skal heller, sa Strøm og understreket:
  – Det er viktig å øke oppmerksomheten mot menneskene i disse sakene.

• NFF Østfold arrangerer fagdag om vold og trusler i fotballen 21. mars.

LÆRT MYE: NFF Østfold har fått saker med alvorlig fotballvold på nært hold, og har lært mye, mente daglig leder Øyvind Strøm i NFF Østfold. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

– Glad vi ikke fikk panikk

Lunsjmøtet på Ullevaal ble avsluttet med en paneldebatt der idrettspresident Berit Kjøll og fotballpresident Terje Svendsen deltok sammen med VG-kommentator Leif Welhaven.
  Fra Welhaven vanket både ris og ros for det arbeidet idretten nå har gjort.
  – Jeg er dypt imponert over NFFs tiltaksliste og hvordan de har tatt utfordringen med å konkretisere problemstillingene til noe som er målbart og kan etterprøves. Det viser handlekraft og jeg er glad for at idretten sentralt også tar tak, sa Welhaven.
  Samtidig var han skremt over dybden i systemsvikten i idretten som er avdekket. 
  – Det er ikke til å forstå for en idrett som har trygghet som en av sine viktigste verdier, sa Welhaven.

De to presidentene Kjøll og Svendsen benyttet anledningen til å rose VG for å ha løftet problematikken opp på bordet.
  – Det var veldig krevende for oss da sakene kom opp i VG, men jeg er glad de kom. Samtidig er jeg irritert over at vi ikke fanget det opp sjøl tidligere. Det burde vi ha gjort.
  – Så er jeg glad for at vi ikke fikk panikk da, men tok oss tid til å gjøre et grundig arbeid som nå har blitt til lista med konkrete tiltak. Nå skal vi ha fokus på hvert enkelt tilfelle. Hver sak skal tas på alvor og bli håndtert ordentlig, sa Svendsen.