La barn få mer ansvar for egen utvikling

Gjennom alle tider har det meste av fotballtreningen gjennom barneåra i Norge funnet sted uten at trener er tilstede. Dette skjer også verden rundt hvor millioner av barn velger fotball, som er verdens største idrettsgren.

FOTBALL ER ENKELT: Det var Massimiliano Allegri sin innledning under AEFCA sitt Europeiske trenersymposium i Warszawa 2019, her sammen med Trenerforeningens representant Reidar Schjei. Foto: Privat
  • Av Reidar Schjei

Den uorganiserte treningen starter straks man har en fotball tilgjengelig. Det begynner på stuegolvet, videre ut i hagen, etter hvert samler man seg  i en liten venneflokk på et egnet sted, i gata, på løkka, i en ballbinge, når det er ledig plass i en gymsal eller på en fotballbane. Læringen skjer uten noe som helst instruksjon og veiledning, man finner ut av regler, og barna «dømmer selv», etter en intern diskusjon (heftig) selvsagt. Denne læringserfaringen kalles på fagspråket for implisitt læring, eller på godt norsk oppdagende læring.
Ettersom den organiserte treningen i barnefotballen begrenser seg fra 1-2 økter (ca. 2 timer) pr. uke er det en kjennsgjerning at det er gjennom den uorganiserte treningen hver eneste dag det mest av  læring og utvikling  skjer (timesvis), der det finnes muligheter for det.

Verdens enkleste idrett

Den kjente Italienske treneren Massimiliano Allegri åpnet sitt foredrag under den Europeiske trenerkonferansen i 2019 med at fotball må være verdens enkleste idrett å komme inn i. Han begrunnet det med følgende spørsmål; hvor kommer de aller fleste  talentfulle spillere fra?
 – Jo de kommer fra blant annet afrikanske land, og Latin Amerika, hvor de fleste barn utøver uorganisert gate-/løkkefotball frem til  rundt 12-årsalderen, da blir de beste oppdaget og plassert i klubber og akademier Europa rundt for videre utvikling.

Gode spillere har spilt mye uorganisert fotball

– Det som kjennetegner spillerne som tar steget opp til landslagsnivå, er større involvering i den uorganiserte løkkefotballen sammenlignet med dem som forblir på kretslagsnivå, sier doktorgradsstipendiat Martin K. Erikstad ved Universitetet i Agder i en arikkel i Dagsavisen.
Erikstad er hovedmannen bak studien på talentutvikling i barnefotballen, som ble publisert i februar 2018 i tidsskriftet Journal of Sports Sciences.
– Dette kan tyde på at  å være mye med på løkke- eller gatefotball i barneårene, legger et godt grunnlag for at man senere involverer seg i mer bevisst, målrettet trening for å bli bedre, fortsetter Erikstad.

Erikstad får støtte av Professor Jean Côté ved Queens University i Canada, som står bak en rekke studier om talentutvikling i barneidretten. Han mener at lek og uorganisert aktivitet er et uhyre viktig grunnlag for senere talentutvikling. 
  – Det er ikke slik at jo tidligere man starter i organisert idrett, jo bedre blir man som voksen utøver. Det er forskningen helt tydelig på, uttaler professoren.

Kanadieren som deltok på en konferanse om talentutvikling i barneidretten arrangert av Olympiatoppen Sør og Universitetet i Agder i 2018 kom også med følgende utallelse:
– En typisk feil er å gjøre ting alvorlig altfor tidlig. Man tror liksom man må lage et proft tilbud til barna, og kopierer kanskje opplegg fra profesjonelle utøvere. Men det er en uheldig måte å organisere idretten på, i barneårene bør man ha størst fokus på lek, glede og det å like aktivitetene man driver med. Jobb med barnas motivasjon, slik at de får lyst til å være på treningen og komme tilbake.
Jeg vil legge til at her er en enkel språkbruk like så viktig for at barna skal skjønne hva det «enkle handler om».
Minner om de kloke ordene til Albert Einstein: «If you can´t explain it simply, you don´t understand it well enough.»

Norge noe å lære?

For en tid tilbake presenterte fotballtreneren.no en artikkel av den norske treneren Jonas Munkvold, som nå jobber i akademiet til Championship-klubben Nottingham Forest. Munkvold fremhevet at han fra første stund lærte noe som ikke er vanlig i Norge når det gjelder å organisere trening og kamper for de aller yngste på akademiet.
– Vi fordelte våre lag på de to banene og foreldre ble sluppet inn til et avsperret område langs en langside. Kampene varte 20+15 minutter, så byttet vi motstander og spilte en kamp til. Spillerne klarer selv å dømme innkast, cornere og lignende, ved evt. frispark kan hjemmelagets trenere dømme. Før kamp fortalte hjemmelagets trenere oss at de ønsket en kamp med så få stopp som mulig og ikke kom til å dømme frispark med mindre det var noe åpenbart, dersom vi så noe hadde vi muligheten til å dømme frispark. Underveis oppfordret begge lag sine spillere til å prøve på ting som var vanskelig, ikke ting som ville bidra til å vinne kampen. Sammen skapte vi et trygt læringsmiljø hvor spillerne fikk utforske spillet og konkurrere på egne vilkår. Her har vi mye å lære i norsk barnefotball mener Munkvold, denne adferden med voksne involvert i barnefotball krever ikke mye, men vil resultere i flere positive opplevelser og mer læring for barna, sa Munkvold.

Mer barnefotball uten dommer?

De siste årene har treerfotballen fått større og større innpass i barnefotballen. Alle kamper og turneringer foregår innenfor tilpassede binger. Her trenger man ikke dommer, men en trener som tar seg av veiledning ved behov. Dette støttes av NIH-professor Sigmund Loland i en artikkel på fotballtreneren.no, hvor han mener det kan ligge god læring for barna i å spille uten dommer slik at de kan selv ta ansvaret for avgjørelsene. Dette vil også føre til at barna får mer fokus på hva som menes med Fair Play.

TAR ANSVAR: barn kan ta litt ansvar for egen utvikling og de kan spiller uten dommer og trener enkelte ganger.Foto:Reidar Schjei

Oppdagende læring

Jeg mener at alle treninger bør gjennomføres som «oppdagende læring» med lite instruksjon. Her kan man drive veiledning gjennom å vise, uten forklaring. (mesterlære). Ved å stille åpne spørsmål hvor de selv må finne ut hvordan det best kan gjøres, som gir innkludering og motivering . Man må vise tålmodighet, man trenger ikke ha det travelt for at de skal kunne alt som 6-7-åringer. Det vikigste er at man har lært og blitt god på grunnlegende ferdigheter innen 12-årsalderen og at dette blir lek og gøy å være med på.
La barna være med å ta litt av ansvaret for en utvikling.