Når måltørken tar overhånd

• Idrettspsykolog Henrik Herrebrøden reflekterer rundt spissrollen.

«Dette skulle bli min store sesong», forteller Daniel fortvilet. «Men nå står jeg kun med ett mål etter ti spilte kamper. Det er jo elendig, med tanke på at jeg er en spiss som skal skåre mål.».

Jeg viser medfølelse for Daniel. Spisser i fotball har selvfølgelig lyst til å skåre mål. På treninger er ikke dette noe problem, forteller Daniel. Der renner målene inn, uten at Daniel egentlig prøver så hardt. Han virker meget frustrert. Jeg stiller han et spørsmål: Hva tenker han før og under selve kampene?

«Da tenker jeg at ‘i dag må jeg skåre’. Men når sjansene først kommer, så er det akkurat som om det låser seg. Jeg kan for eksempel være alene med keeper og føle meg veldig stresset – jeg vil egentlig bare bli ferdig med situasjonen og komme meg vekk. Ofte tenker jeg på konsekvenser: ‘Hva om jeg bommer?’.

Dette synes jeg er synd. For målsjanser er jo egentlig situasjoner Daniel burde like å havne i. Men ironisk nok virker det som om dette gjør han stresset. Det virker som det står mye på spill i hodet hans når han spiller kamp, og særlig foran mål. Dermed spør jeg han: Hvorfor står det så mye på spill? Hvilke målsetninger har du satt deg før sesongen?

Daniels store drøm

Daniel tenker seg om, og svarer: «Mitt store mål er å bli oppdaget og signert av en større klubb. For denne sesongen hadde jeg mål om å skåre 30 mål og bli ligaens toppskårer. Det er nok på grunn av den sistnevnte målsetningen at jeg har tenkt at jeg må skåre i kamp.».

Her nærmer vi oss sakens kjerne, etter min mening. Jeg ser to problemer med Daniel sitt fokus, som jeg velger å ta opp med han. For det første: Hvorfor tenker han at han må skåre?

«Jeg vil jo spille bra, og vise at jeg er god», svarer Daniel. Da svarer jeg: Er det å skåre mål det samme som å spille bra?

Jeg ber Daniel tenke på et scenario: Hva om laget ditt ligger under 0-3, og du har spilt en dårlig kamp uten mange gode involveringer. Men mot slutten av kampen er du heldig – laget har corner som lander ved beina dine foran mål, og du kan enkelt sparke inn ballen fra to meters hold. Dere taper kampen 1-3, men du har skåret mål. Evaluer kampen: Var dette en bra kamp av deg? Daniel rister på hodet og svarer «nei, jeg har jo fortsatt spilt dårlig». Det kan jeg være enig med ham i. Hva med et annet eksempel: Visualiser at laget ditt vinner. Du skårer ingen mål, men du gjør en kjempejobb i det oppbyggende spillet, du jobber og sliter, du løper mye og bidrar til at motstandernes forsvarsspillere ikke får stå i fred og slå gode pasninger. Dere vinner 2-0, men du står uten målpoeng. Har dette vært en fiasko? Igjen svarer Daniel «Nei – dette er jo en bedre kamp enn den andre du beskrev, der jeg skåret».

Konklusjonen, og poenget med disse scenarioene, er selvfølgelig at en spiss kan gjøre så mye mer enn å skåre mål. For all del, det ser bra ut på statistikken når man har skåret mange mål. Men fotballtrenere, og andre som skjønner fotball, ser på mer enn bare antall mål som er skåret. Ved å kun fokusere på å skåre mål – og attpåtil tenke at man må skåre – bidrar Daniel til å gjøre det vanskelig for seg selv ved at han blir betatt av ett aspekt, når det egentlig er mye annet som er viktig også. Hvorvidt han skårer eller ei, er faktisk ikke så viktig med tanke på hvor bra han har spilt. Jeg diskuterer dette med Daniel, og det virker som han forstår.

Det var det ene, men som sagt ser jeg enda et problem med Daniels fokus. Derfor spør jeg han: Har du egentlig full kontroll over hvor mange mål du skårer, eller om du får skåret et mål i det hele tatt? «Ja, jeg har jo det», svarer han. Igjen ser jeg meg nødt til å invitere Daniel med på noen tankeeksperimenter.

Hva om du sender av gårde et helt fantastisk skudd, men keeperen leverer årets beste redning? Hva om du går på et perfekt løp og finner ledig rom i motstanderens målområde, men medspilleren din, som har ballen, ser deg ikke?

Daniel ser betenkt ut. Han forteller at han faktisk har hatt lignende opplevelser denne sesongen. I den ene kampen han spilte, var han helt sikker på at han skulle skåre, men keeperen gjorde en helt vanvittig refleksredning. I en annen kamp ble skuddet hans reddet på streken, av en forsvarsspiller som på et eller annet vis hadde kommet seg foran mål. Og i flere kamper har han jobbet hardt for å finne gode posisjoner, men laget hans (som består av mange nye spillere) har slitt med å finne hverandre med de avgjørende pasningene. Etter slike kamper har Daniel først og fremst tenkt at mangelen på mål er hans egen skyld. «Gode spisser skårer uansett», har han tenkt. Dette har påvirket selvtilliten hans negativt – det har jo vært hans skyld! Når han nå får tenkt seg om, så innser han hvor avhengig man er av medspillerne rundt. Der det finnes en toppskårer, finnes det som regel gode medspillere – og faktisk også litt flaks. Selv om Daniel ikke liker å snakke om flaks og uflaks, må han innrømme at dette noen ganger spiller inn.

Kort oppsummert virker det som om fotball har vært strevsomt for Daniel fordi han har lagt et enormt press på seg selv om at han må skåre, og fordi dette er noe som ikke bare han påvirker. Daniel legger også til at han føler at dette fokuset har gjort han til en «egoist» som ikke bryr seg om laget – han har jo bare hatt fokus på seg selv! Jeg kan se poenget. Slik vil Daniel egentlig ikke være – han vil egentlig være en som kjemper for laget sitt. Derfor bør han finne seg et nytt fokus og en ny målsetning, mener han.

Så til det store spørsmålet: Hva bør hans nye mål og fokus være? Vi blir enige om at det antageligvis bør annerledes enn hvordan han tenkte før. Det bør være noe annet enn «jeg må skåre mål». Han vil bytte ut «jeg må», fordi han innser at det faktisk ikke står så mye på spill i hver kamp. Han vil i stedet starte setningen med «jeg vil» – det blir mer lystbetont og riktig, mener han. Dessuten bør hans nye mål og fokus være noe han kan kontrollere. Etter å ha tenkt seg om en stund kommer han med et forslag:

«Jeg vil forsøke å sette meg i posisjoner til å skåre så ofte som mulig, og yte en innsats for å hjelpe laget».

For å få til dette, forklarer Daniel, er han nødt til å bevege seg mye. Han blir nødt til å være tilstede i det som skjer på banen. Han må orientere seg ofte og forsøke å se hvor han bør løpe. Han vektlegger at hans fokus handler om å sette seg i posisjon til å skåre så ofte som mulig – ikke nødvendigvis å skåre mål.

Jeg liker det jeg hører.

Men hva om du gjør alt dette, men ikke skårer, da, spør jeg. Daniel tenker raskt og svarer: «Da skal jeg faktisk velge å være fornøyd. For eksempel: Dersom jeg har gått på et strålende løp, men ikke får ballen, skal jeg gi meg selv en klapp på skuldra. Og dersom jeg kommer til en god skuddposisjon, men bommer, skal jeg være fornøyd, for det betyr at jeg har gjort noe riktig i forkant. Og før eller senere kommer jeg til å skåre, så lenge jeg fortsetter å komme meg til sjanser.». Dette sier jeg meg enig i. Statistikk tilsier at hver tredje eller fjerde målsjanse ender med mål. Derfor vil spisser og andre fotballspillere gi seg selv en stor fordel ved å komme til flest mulig målsjanser. Da setter man seg i posisjoner til å ha mer flaks og skåre mål oftere.

Fordelen med Daniels nye fokus er at det er prosessorientert fremfor resultatorientert. Med andre ord: det handler om hva han faktisk kan gjøre noe med. Det å sette seg i gode posisjoner samt yte innsats er prosesser som han har stor grad av kontroll over. Resultater vil komme som konsekvenser av denne prosessen. Ettersom han har mer kontroll over prosess enn resultat, kan det også tenkes at hans selvtillit vil bli mer stabil dersom den baseres på hvor godt han utfører prosessen (fremfor å basere det på resultat i form av hvor mange mål han skårer).

Daniel går løs på neste trening med sitt nye fokus. Han jobber hardt på trening, forbereder seg godt og går inn i kamper med fokus på at han skal sette seg «i posisjoner til å skåre så ofte som mulig, og yte en innsats for å hjelpe laget». Og, ironisk nok, i de neste kampene løsner det foran mål for Daniel. Han skårer ikke i hver kamp, men plutselig leverer han såpass mange mål at hans gamle målsetning (om å bli toppskårer) plutselig blir innen rekkevidde. Dette er imidlertid ikke noe Daniel er særlig opptatt av lenger – han er nå mer opptatt av sine egne målsetninger og det å hjelpe laget.

Livet er fult av paradoksale eksempler. Noen ganger er det slik at jo mer vi vil ha noe, jo vanskeligere blir det å få det. Og det beste vi kan gjøre, er noen ganger å gi litt slipp på resultatjaget, og fokusere mer på det som er innen vår kontroll.

For mer informasjon statistikk vedrørende mål og målsjanser i fotball, se følgende kilder:
• «Spill effektiv fotball». En bok av Egil «Drillo» Olsen. Forlag: Kagge. Utgitt i 2011.
• «Hareide: –  For dårlig forsvarsspill». En artikkel av Arne Thoresen. Link: https://www.dagbladet.no/sport/hareide—for-darlig-forsvarsspill/66097117

• Til informasjon: Dette er en fiktiv skildring, og ikke basert på virkelige enkeltpersoner. Effekt av rådgivning og tiltak kan variere mellom personer. Dersom noen ønsker å bruke eller dele innhold på denne siden, vennligst ta kontakt.