Skrevet av Norsk Fotballtrenerforening
1. september 2019
Når vi ser verdens beste fotballspillere i aksjon på TV kommer det frem supperlativer som, de har så god balanse og rytme i fotballbevegelsene. De har en fantastisk orienteringsevne, en eminent ballkontroll, god touch/soft i ballmottaket og en utrolig høy pasningsferdighet.
Det vi er mest sikre på, er at grunnlaget for å bli god på baisferdigheter legges allerede i 6- 12-årsalderen og det gjelder for all idrett. Da blir koordinasjon/agility ofte nevnt som en viktig faktor for å få god fotballferdighet.
Men når dette er så viktig har vi satt nok fokus på dette i barne- og ungdomsfotballen, inngår det i treningsøkta?
Norsk Toppfotballsenter har i alle fall satt fokus på dette, jeg antar også at det er mange klubber som har funnet plass til dette i sine treninger.
• Definisjon av koordinasjon:
Olympiatoppen definerer koordinasjon/basisferdigheter som en samkjøring eller tilpasning og evnen til å samordne kroppsbevegelser i forhold til hverandre og til omgivelsene innen hver spesifikk idrettsgren. (Bernstein 1967). For å stimulere de koordinative egenskapene må man trene variert og bevegelsesoppgavene må være individuelt utfordrende. Jo flere bevegelser som er innlært desto lettere vil nye og lignende bevegelser utføres. Olympiatoppen har spesifisert koordinative aktiviteter til ulike idretter, men lagidretter, som for eksempel fotball eller håndball er ikke med.
Med utgangspunkt i en analyse av fotballspillet og av verdens beste fotballspillere har Norsk Toppfotballsenter kommet frem til de mest relative spesifikke koordinative egenskaper for utvikling av fotballferdigheten. Disse samsvarer med Olympiatoppens definsisjon, og da er det en selvfølge at dette må vi trene på skal vi bli bedre fotballspillere i Norge.
Olympiatoppens delferdigheter for koordinasjon
Orienteringsevnen:
Det er den evnen en har til å gjøre bevegelser med kroppen i tid og rom. Eksempel er det å ta salto og vite hvor en er i bevegelsen slik at en strekker ut beina og kan lande. En kantspiller i håndball må vite hvor målet er for å hoppe inn med riktig vinkel.
Koblingsevne:
Den evnen du har til å samordne det du ser og oppfatter med hva du gjør med armer (øye hånd) og ben (øye fot), kaller vi koblingsevne. Å hoppe opp og smashe en ball i volleyball krever at du klarer å se når og hvor ballen kommer slik at du kan bevege armen i riktig i forhold til ballbane og fart på ballen. Du må altså se og observere ballbanen for å «time» bevegelsen riktig. En skihopper må «time» satsen i hoppet riktig i forhold til hoppkanten.
Differensieringsevnen:
Dette er en egenskap som gjør at du klarer å tilpasse kraften i bevegelsen slik at den blir utført riktig. Når en skal sentre en pasning, så må den vektlegges riktig kraft slik at den ikke går ut av banen. En hoppbevegelse vil gi ulike resultater avhengig av kraften en har i satsen, så en må derfor tilpasse slik at en får akkurat riktig kraftinnsats.
Rytmeevne:
Å sette sammen flere bevegelser i riktig rytme er viktig for å utføre teknikken riktig. Å finne rytmen i bevegelsen er ett tegn på at du mestrer en teknikk. Om en har en god rytme så føler en at en har flyt, mens med en dårlig rytme så stopper en ofte opp og bevegelsen føles unaturlig ut. Eksempler er selvsagt dans som setter stort krav til å bevege seg i rytme i forhold til musikk og partner. I svømming er det å ha god rytme i pustingen viktig.
Reaksjonsevne:
Om du har gode reaksjonsevner, så klarer du å reagere hensiktsmessig på ulike signal og observasjoner. Om du får en smash mot deg, så må du reagere slik at du får armene i riktig posisjon, og en sprinter må reagere på startsignalet.
Balanseevne:
Evnen til å holde kroppen i statisk/dynamisk likevekt.
Utfyllende definisjon helt til slutt i artikkelen.
Norsk Toppfotballsenter begrunner betydningen av den koordinasjonstreningen på følgende måte:
Etter mange besøk ved ulike akademier hos toppklubber i Europa har jeg observert at koordinasjon er obligatorisk aktivitet ved alle akademier i barne- og ungdomsfotballen. Men en ting er sikkert, de spiller mye fotball også (80-90 % av tiden), og der er vi også i norsk fotball. Da er det påliggende å hevde at Norge også må prioritere spesifikk fotballkoordinasjon fra ung alder og som vedlikeholdstrening opp på seniornivå. (ref. Norsk Toppfotballsenter)?
Jeg observerer også at stjernespillerne i klubbene Real Madrid, Barcelona, Manchester United, Roma med flere legger dette inn i sine treninger. Dere ser at begge “gamlingene” Ronaldo og Totti med flere fortsatt driver med dette, da bør vel vi også gjøre det o norsk fotball?
Dette tolker jeg som at man aldri blir god nok på de spesifikke basisferdighetene, her må man drive vedlikehold selv på seniornivå, og når verdens beste (Totti her i videoen) bedriver dette så må vel det være viktig, for å vedlikeholde fotballferdigheten?
Da bli svaret mitt et klinkende klart JA på innledningsspørsmålet.
SPESIFIKK KOORDINASJON: ved AS Roma med bla Totti aksjon . Foto: skjermdump fra YouTube ved Ales Marik
Toppklubber gjennomfører spesifikk fotballkoordinasjon: Se Video klipp You Tube: Roma gjennomfører koordinativ trening,
Generelt er koordinative ferdigheter, også benevnt som motoriske evner viktig for barn og unge. Undersøkelser viser en meget høy prosent av norske barn i alderen 6 til 12 år som har koordinative problemer og at de trenger stimuli og utfordringer for å utvikle dem. Dette var nok bedre for 50 år siden i Norge, da barn og ungdom fikk disse inn på naturlige måter gjennom mer fritidsaktiviteter og tilrettelagt allsidig saktiviteter, gjerne uorganiserte.
Dette innebærer at den beste tiden for utvikling vil være i 6-12 årsalderen (nevnt som gullalderen) det vil si i barnehagen, grunnskolen, ungdomsskolen, fotballens fritidsordning, skolefritidsordningen, lagstreninger og ikke minst i egentreningen.
Derfor vil den spesikke fotballkoordinasjon bidra til at fotballspilleren øker forståelsen for å skape relasjoner mellom seg selv og selve aktiviteten.
Spilleren utvikler kompetanse om hva som skal gjøres, på hvilken måte og når det skal gjøres. På denne måten vil spilleren raskere kunne nå et høyt motorisk nivå. Sammen med «sjef over ballen» og smålagsspill vil dette gjøre ham/henne til en bedre fotballspiller.
Og ikke for å glemme at dette kan gjøres som egentrening til alle døgnets tider, det er bare å kjøpe et sett med stiger, ringer, hekker osv (Biltema har dette svært rimelig)
Denne form for aktivitet vil også kunne være skadeforebyggende og ikke minst være en del variasjonsprinsippet.
Læringen:
Forståelse av koordinative ferdigheter oppnås i stor grad gjennom erfaring i å lykkes og mislykkes. Denne innlæringen vil i det vesentlige bygge på implisitt læring eller som jeg vil kalle «oppdagende læring».
Man kan bygge opp selvinnsikt gjennom koordinasjonstrening, skape bevisstgjøring av spillere som vet hva de kan gjøre for å skape grobunn for utvikling. Trenere må bruke spillerens tilegnelse av erfaring for å øke denne forståelsen.
På lik linje som all fotballtrening, skal vi følge spesifisitetsprinsippet: at fotball læres og trenes best ved å spille fotball. Den koordinative treningen må inngå som en variasjon i fellestøktene, det kan være som en del av oppvarmingen, som sagt skadeforbyggende og ikke minst den bør legges inn i egentrenenigen så ofte som mulig.
TINE FOTBALLSKOLE TILLER: Legger inn koordinasjons aktiviteter , og barna syntes det var både gøy og ikke minst lærerikt. Foto: Reidar Schjei
Etter 7 års erfaring (på heltid) med Fotballens fritidsordning, ble de koordinative egenskaper meget høyt prioritert og obligatorisk på hver eneste treningsøkt både sommer og vinter. I starten så en at de aller fleste manglet balanse og hadde problemmer med fotrapphet og ikke minst koordinasjon øye, fot, ball.
Etter fem år ved FFO var det en klar synbar endring av adferd på de egenskaper som er nevnt i innledningen, kontra de som ikke hadde drevet med slik trening. Vi så det igjen spesielt i aktiviteten «sjef over ballen» og i smålagsspill, som helt klart førte til en klar synbar endring av adferd. Det var en overvekt av spillere fra FFO ved uttak til sone-/kretslag.
Alle tilbakemeldinger fra FFO-deltakerne var at dette var gøy og at dette skapte variasjon i treningene.
Atferdsendringen ble bekreftet av spillerenes lagstrenerne, men også av foreldre, spillerutviklere og sone-/kretslagstrenere. Mange foreldre dro avgårde og kjøpte utstyr for egnentrening hjemme.
– Norske barn beveger seg som «pingviner» sammenlignet med barn i Brasil og Argentina som løper rundt i shorts året rundt, dett uttalte Stig Inge Bjørnebye en gang.
Han la til følgende:
– Når vi i åtte måneder av året henter vi våre barn i barnehagen neddynget i klær og med cherokee støvler, kommer de deg i møte som vaggende pingviner.
Derfor blir kontrasten ganske stor i forhold til barn som vokser opp i “sydligere strøk”, som løper rundt i shorts året rundt.
Da er det innlysende at vi i Norge må trene mye mer på grunnleggende basisferdigheter skal vi bli like god som de som løper rundt med naturlige «fotballbevegelser» året rundt.
Her er noen eksempler fra YouTube som har tusenvis av Agility aktiviteter.
• Real Madrid training Agility -Footwork and playing 2 min 30 sek
• Agility Barcelona Kids 7 min
For de som ønsker en utfyllende definisjon av koordinative egenskaper som Norsk Toppfotballsenter og Olympiatoppen har kommet frem til:
• Generelt for koordinative egenskaper
(Bernstein 1967). For å stimulere de koordinative egenskapene må man altså trene variert og bevegelsesoppgavene må være individuelt utfordrende. Jo flere bevegelser som er innlært desto lettere vil nye og lignende bevegelser utføres (Holle 1991). For å få koordinativ framgang er det derfor viktig med fornyelse. God koordinasjon kjennetegnes av at man mestrer et bredt spekter av ulike ferdigheter på en god måte (Gjerset et.al 1992). Det viktige i denne sammenheng er at idrettsutøvere i stor grad lærer gjennom praktisk handling. På denne måten vil de oppleve hva som fungerer og hva som ikke fungerer gjennom prøving og feiling. Motoriske program vil lagres og tilbakekalles med større presisjon og effektivitet ved neste motoriske oppgave (Verstegen og Marcello 2001). Evnen til å bevege seg på stadig nye og mer avanserte måter er selvfølgelig viktig i alle idretter.
• Dynamisk balanse:
Å stimulere balanseevnen innebærer å påvirke individets evne til å opprettholde balanse i ulike situasjoner som spenner fra statisk balanse til dynamisk balanse i et vidt rom/tid perspektiv”e; (Engell 1993). En godt utviklet balanse ifølge Gjerset et.al (1992) er en sentral ferdighet i nesten all idrett.
• Rytme i fotballbevegelser:
Å forstå rytmen i en bevegelse, ta rytmebilde og virkeliggjøre det er av avgjørende betydning for å kunne oppnå harmoniske og effektive bevegelser. 182) (Gjerset et al 1992) Gjerset kommer med noen oppgaveforslag i forbindelse med sin forskning som dreier seg om å løpe over ulike redskaper i forskjellige rytmer. Det kan da være viktig å plassere disse slik at de krever et vidt spekter av rytmiske utfordringer bevegelsesoppgaver
• Romorientering:
Evnen til å kontrollere bevegelses -retningen i rommet kan være av avgjørende betydning for en utøvers forutsetninger for å lære kompliserte teknikker (Timing – Gjerset et al., 1992 s.182)
• Øye-fot koordinasjon:
Med øye-hånd og øye-fot-koordinasjon mener vi styring av deler av kroppen i forhold til det som registreres av synet (Timing – Gjerset et al., 1992 s.182.)
Med øye-hånd og øye-fot – koordinasjon mener vi styring av deler av kroppen (fot/hånd) i forhold til det som registreres av synet”e; (s. 182) (Gjerset et.al 1992). I fotball vil god øye-fot-koordinasjon gjøre at man lettere har kontroll på ballen, og treffer den der man ønsker. Øye-fot koordinasjon er viktig for å kunne skyte, sentre, drible og ta imot ballen.
• Krafttilpasning i touch og medtak:
Å stimulere den kinestetiske evnen er å påvirke bevisstheten om kroppens egne signaler i sammenheng med løsning av bevegelsesoppgaver. (Timing – Engell,1993). Tilpasset kraft vil føre til en bedre ressursutnytting i forhold til bevegelsen i tid og rom og i forhold til utnytting av de fysiske egenskapene (Gjerset et.al 1992).
Eksempel å «spille ballen» med ulik kraft til medspiller hvor begge er i bevegelse, timing, og hvor medspiller skal kunne foreta mottak/medtak ved pasning/bevegelse inn i ledig rom.