Trenger vi å stoppe opp litt nå?

Det er et stort engasjement rundt norsk talentutvikling. Store reformer gjennom NFF (landslagsskolen) og NTF (akademiklassifisering) har skaffet til veie omfattende ressurser til bedre strukturer, mer personell og reell gjennomføring. Krets, toppklubber og en rekke breddeklubber har fulgt etter med økt fokus på spillerutvikling.

EGENVERDI: – Barneidrett og barnefotball har en verdi i seg selv. Barnefotballen må altså ikke bli et instrument for en bedre toppfotball. Det skriver NFTs daglige leder Teddy Moen i denne kommentaren. Foto: Ivar Thoresen

Hvis mål er å styrke arbeidet med å utvikle flere og bedre toppspillere til elitedelen av norsk fotball (klubb, landslag og for videresalg). Alt dette har også satt barnefotballen under press.

I sin artikkel «Har vi glemt hvorfor Norge vant vinter-OL? Nei til salg av barnefotballen» presenterer kommentator i Dagbladet Esten O. Sæter (mangeårig fotballtrener i KFUM Oslo og landslagssjef futsal) en rekke kritiske betraktninger omkring den pågående politiske organiseringen av norsk elitefotball. Dette er interessante innspill til en viktig debatt.

Det går nok ikke en uke uten at jeg gjennom sosiale medier ser innspill, forslag og debatt om hvordan fotball for barn bør organiseres. Det er flott at mange er engasjert og forslagene og ideene er mange. Dog opplever jeg en klar overvekt av innspill der ute som handler om tidligere spesialisering, topping av lag, overgang til toppklubbs akademi, profesjonelle trenere, mer organisert /målrettet fotballtrening og at foreldrene må vekk fra treningsfeltet. De er i mindretall de som ønsker å styrke allsidighet, kameratskapet i nærmiljøet, leken, de uorganiserte aktiviteten, dugnads-renere og arbeidet med å styrke den lokale breddeklubben.

Er det en fare at de som er satt til å styre norsk fotball (NFF og interesseforeningene) er blitt så opptatt av elitefotball, at strømningene vi ser ute i norsk fotball (og sosiale medier) at det er med på å endre deres syn på hvordan vår hjemlige barnefotball skal se ut i fremtiden?

Godt fundament

Selv om NIFs og NFFs bestemmelser, retningslinjer, strategier og konkrete virkemidler inn mot barneidrett og barnefotball er tuftet på bred politisk enighet, så opplever jeg likevel at det er stor grad av dissens rundt mye av dette ute på grasrota i fotballmiljøet. Min erfaring er at kunnskapsnivået omkring disse bestemmelsen blant mange ledere, trenere og foresatte er mangelfulle. Da er det kanskje naturlig at idrettens og fotballens nedfelte mål og verdier for barnefotball blir lite debattert og respektert? Kanskje også fordi mange føler liten sammenheng mellom fundamentet som legges i barnefotballen og en resultatdreven toppfotball.

Jeg ønsker en sterkere debatt i fagmiljøet vårt om hvordan norsk fotball ønsker sin barnefotball – en debatt som flere fotballtrenere må ta del i. Denne må ikke foregår på medias premisser, den må forankres i fagmiljøet, forskermiljøet og ikke minst med flere erfarne og kunnskapsrike fotballtrenere aktivt tilstede. Jeg vil berømme Ståle Solbakken for sitt engasjement på feltet, noe han viste under fjorårets Cupfinaleseminaret og gjennom media.

Det er også viktig at vi i Norsk Fotballtrenerforening tar flere initiativ gjennom blad, nettside, sosiale medier, arrangement og gjennom media for å skape mer nysgjerrighet og interesse for dette viktige temaet.

Barnefotballens egenverdi

For vi må ikke glemme at barneidrett og barnefotball har en verdi i seg selv. Barnefotball skal ikke innrettes slik at den leder til toppfotball. Barnefotball må altså ikke bli ett instrument for en bedre toppfotball. I mine øyne blir dette for instrumentelt, for teknisk og er en dårlig modell for barn, læring og oppvekst. Dessuten vil god elitefotball også forutsette at det er en bredde i breddefotballen slik at barn med gode forutsetninger, som opplever gode utviklingsmiljøer, kanskje i ungdomsalderen opparbeider seg ett stekt ønske om å bli en del av toppfotballen senere.

Jeg ønsker ikke en omlegging av norsk barnefotball – uten at det tuftes på en god og omforent debatt i hele fagmiljøet i norsk fotball. Faren med å gå for fort frem er at en rekke miljøer i norsk fotball gjerne vil organisere seg i barneårene slik som en rekke andre nasjoner i Europa organiserer fotball for gruppen 6-12 år. Da vil vi fort være på kollisjonskurs med de mål og verdier som er lagt til grunn for norsk idrett for barn.

«Det er for mye forlangt å kreve at et barn vet hva som skal til for å lykkes med å bli best i verden, og det er dårlig gjort å sette slike krav. Barneidretten må være preget av hva som er lurt å gjøre på de forskjellige nivåene og alderstrinnene. Og det er når disse tingene går i takt med barnets egen utvikling at det kan bli toppidrett til slutt.»
Toppidrettssjef Tore Øvrebø i Olympiatoppen, Fotballtreneren.no 10. november 2017.

• Les også: Nei til salg av barnefotballen