Kan den neste Maradona komme fra Norge?

• Av Viggo Strømme, sportssjef NTG Bærum Fotball

Viggo Strømme er sportssjef på NTG Bærum, med stor forkjærlighet for Argentina og argentinsk fotball. Etter et nytt besøk i det sør-amerikanske landet beskriver han inntrykk, opplevelser og trender i en artikkelserie for Fotballtreneren og Fotballtreneren.no. Dette er tredje artikkel i serien – og handler om Rosario og byens to store fotballklubber.

Denne siste artikkelen er skrevet med utgangspunkt i Strømmes Argentina-seminar på Vulkan Arena i Oslo i april.

La Candela, San Juste, sørvest i Buenos Aires onsdag ettermiddag i påskeuka:

  Kan den neste Maradona komme fra Norge? Spørsmålet rettes til trenere, som alle er tidligere toppspillere i Boca juniors ungdomsavdeling. Sola steiker, det er varmt og diskusjonen setter fart blant Bocas utvalgte trenere. Her er det toppnavn i fleng, kanskje ikke for norske fotballtilhengere, men definitivt for fotballinteresserte i Argentina. Trenerne oppfatter spørsmålet som spennende og begynner å reflektere. Passucci kjenner Maradona fra tiden de spilte sammen i Boca. Maradona spilte for Boca i 1981 og 1982, men har mange flere kamper for Argentina Juniors som han ble kjøpt fra.  
  – Da må dere tømme halve Buenos Aires for kjeltringer, ta dem med dere hjem og leve med dem noe år, da kanskje, svarer Roberto Passucci, med 21 Superclasicos i bagasjen.

Denne artikkelen er ment å være et lite tankespill hvor målet er å få leseren inn i refleksjonsboksen og samtidig tenke over de påstandene som reises. Det stilles noen spørsmål som ikke nødvendigvis har noen opplagte svar. Samtidig vises noen kvantitative tall og undersøkelser som er relevante i denne sammenhengen.

Maradona, Messi, Ronaldo og Ødegaard

Cruyff, Maradona, Zidane, Ronaldinho, Ronaldo, Messi og Ronaldo: For noen fantastiske fotballspillere. Alle disse har begeistret fotballtilhengere over hele verden i ulike tiår og på hver sin måte. Teknikk, effektive fotballbevegelser og ekstraordinære skåringer kjennetegner disse spillerne. Alle disse kunne drible, men Messi? Han er nok den beste dribleren av alle, til og med bedre enn Maradona. Verdens to beste driblere i moderne tid kommer fra Argentina. Og, de er relativt like. Begge er lave av vekst, ekstremt eksplosive, begge har eksepsjonell kroppskontroll og begge er venstrebeinet. Ser vi gamle videoklipp av Maradona og skåringer av Messi ser vi at de fleste driblingene er effektive og det går ofte direkte og fremover i et fryktelig tempo. Små kroppsfinter, korte retningsforandringer og rykk som en Ferrari kjennetegner dem. Disse to likner faktisk en Formel 1 bil. Ekstremt mye kraft i en liten kropp.

«Gambeta» er et uttrykk som egentlig stammer fra en beskrivelse av når hester står på bakbeina og spinner med forbeina i lufta. På fotballspråket er det den spesielle måten argentinske spillere dribler på, lært i gata og på potreroen. Høy fart, hurtige bevegelser for å få motspilleren i ubalanse. Den neste Maradona må både kunne drible og skåre mål.

I følge grup14.com pr. mars 2015 skårer Messi langt flere mål enn både Ronaldo og Maradona etter driblinger. Og han har vunnet langt flere titler så langt. Se figurene under:

En spillers kvalitet kan selvsagt ikke bare måles i antall driblinger, men denne statistikken gjør Messi helt unik. Han er den nye Maradona og han kom mye fortere enn noen hadde hatt fantasi om. Argentineren Jose Vazquez forklarer:

  – Ingen trodde vi skulle få en ny Maradona. Men, helt utrolig nok så har en kopi dukket opp og han er til og med bedre. Ser vi på målet til Maradona mot England i VM i ´86, da han driblet alle før han rundet Shilton så har Messi gjort akkurat det samme i en kamp mot Getafe. Det er rart å se. Messi kopierte til og med Maradonas «Guds hånd» i en kamp mot Espanyol, også det målet ble godkjent.
  Et kjernespørsmål i denne debatten er om Messi hadde blitt som han er om det ikke hadde vært for Maradona?
  Men, hva skal den neste Maradona eller Messi måle seg mot, enten denne spilleren kommer fra Kina, Norge eller Argentina?
  Står vi tilbake med Messi og Ronaldo finner jeg på messivsronaldo.net følgende tall oppdatert 19.04.2016: (mål i offisielle landskamper og klubbkamper)

Spiller              Kamper           Assists           Mål      Kommentar
Messi                632                      201                    500      64 straffer, 19 bom, 38 hattrick og 0,78 i målrate
Ronaldo           791                      180                     539      86 straffer, 16 bom, 41 hattrick og 0,68 i målrate

Ronaldo er født 05.02.85 og Messi 24.06.87. Ronaldo er drøye to år eldre enn Messi. Ronaldo har skåret flest mål, Messi har flest assists og bedre målrate (antall kamper delt på antall skårede mål). Messi skåret hele 91 mål i kalenderåret 2012. Det er rekord. Kan den noen gang bli slått? Ronaldo skåret mest (ganske marginalt) i 2013, 2014 og 2015. Messi har skåret mest til nå i 2016 pr 19. april med 26 mot 23 mål. Begge kan sies å være i sin aller beste fotballalder (mellom ca. 25 og 32 år).
  Messi debuterte for FC Barcelona 16. oktober 2004 mot RCD Espanyol, da han kom inn for Deco etter 83 minutter. Da var han 17 år gammel. Han skåret sitt første mål for klubben i hjemmekampen mot Albacete 1. mai 2005. Ronaldo debuterte og skåret to mål, 17 år gammel for Sporting Lisboa 7. oktober 2002 mot Moreirense. Messi kom til FC Barcelona som 13- åring fra Newell´s Old Boys og Ronaldo kom til Sporting Lisboa som 12-åring fra CD Nacional på Madeira.
  Hvem kommer til å holde ut lengst? Hvor mange høyintensive aksjoner tåler disse spillerne før de blir innhentet av skader og slitasje? Ronaldo løper mer enn Messi, men Messi er mer eksplosiv.
  Martin Ødegaard er født 17. desember 1998. Han gikk fra moderklubben Drammen Strong til Strømsgodset som 11-åring. Ødegaard debuterte 3. april 2014 for Strømsgodset, og ble dermed tidenes yngste spiller i Tippeligaen, 15 år og 117 dager gammel. Ødegaard spilte 23 kamper og skåret fem mål for Godset før han ble solgt til Real Madrid før sesongen 2015. Da var han 16 år gammel. Ødegaard spilte første kamp for Real Madrid i La liga 23. mai 2015, da Real Madrid slo Getafe CF 7–3 på hjemmebane. Ødegaard ble første norske spiller, og den yngste gjennom tidene, til å spille en seriekamp for Real Madrid, kun 16 år gammel.

Sammenlikner vi disse fire finner vi disse enkle tallene:
Messi               169 cm            67 kilo
Ronaldo           185 cm            78 kilo
Ødegaard          178 cm (fremdeles i vekst?)  78 kilo
Maradona       165 cm            67 kilo

Martin Ødegaard er en fantastisk ung fotballspiller. Men, om forventningene er at han skal bli den neste Messi eller Ronaldos arvtaker i Real Madrid så bør han sannsynligvis allerede nå begynne å jevnlig spille kamper for A-laget og i tillegg starte med å skåre mål, og det relativt hyppig. Konkurransen internasjonalt, og i de beste lagene, er ekstremt høy. Det samme er kravene om å hele tiden om å vinne. Spillet kommer i fremtiden til å gå fortere og med stadig flere høyintensive aksjoner. Toppkamper er som en krig med tette dueller, tjuvtriks og masse kraft. Toppspillere må ha mange ulike ferdigheter i verktøykassen for å klare seg på internasjonalt toppnivå.

Hva er det som påvirker en ung fotballspiller til å kunne bli så god?

Genetikk er læren om arv og gener. Vi er alle født forskjellig med ulik DNA-arvestoff.  Foreldre kopierer og overfører sitt DNA til avkommet under reproduksjonen, og viderefører dermed sine genetiske egenskaper. Noen blir høye, noen blir lave. Noen har blå øyne, andre brune. Noen er robuste, noen er sårbare. Født sånn eller blitt sånn? Det er en større diskusjon. Oppvekstmiljøet, kosthold etc. kan definitivt påvirke hvordan kroppen og hjernen utvikler seg. Noen er hurtige og andre er sene. Men, finnes det et fotballgen som dekker summen av alle faktorer som påvirker en fotballspiller og den ekstreme belastningen mange kamper på høyt nivå gir? Neppe. Konklusjon: Det er mange hindringer, fysiske og kroppslige (genetiske) begrensninger til at alle kan bli den neste Maradona eller toppfotballspiller for den saks skyld.

Kan vi utelukke at den politikken eller ideologien som er ført og føres kan ha påvirkning på hvordan idrettsutøvere lever og tenker? Einar Gerhardsen, sosialdemokratiets far, har mange ganger fått skylden for at norsk fotball ikke er bedre. Det er ikke lov å gjøre forskjell på folk, alle skal gjennom den samme mølla, likhetstankegangen er for sterk til å skape ekstreme individualister. Peronismen i Argentina var ment å ivareta både de fattige og de rike. Systemet endte likevel opp med store forskjeller mellom fattig og rik. Slik er det den dag i dag. Argentina har vært preget av fattigdom, ustabil økonomi og ustabilt politisk styre de siste 50 årene. iPaden er også kommet til Argentina og den blir flittig brukt, etter manges syn erstatter den tiden som burde brukes på potreroen, som løkka kalles i Argentina. For øvrig gror også løkkene igjen både i Argentina og Norge. Det fører til mindre aktivitet i gatene enn tidligere.

Carlos Picerni coordinator general i Newell´s Old Boys forklarer:
  – Fotballspillere er som livet, de spiller som de lever. Guttene som har spilt på gata eller i en «Villa» er svært årvåkne. Carlos er tidligere toppspiller og hovedtrener i samme klubb. Cristian Solari, som kjenner Boca juniors godt, forklarer at disse spillerne ikke er redde for noe. De spiller mot tøffere og eldre gutter. De slåss i gatekampene og beskytter seg med armene. De ujevne banene har gjort unge spillere spesielt oppmerksomme, da det krever veldig mye å kontrollere ballen. Det er her spillerne har utviklet sin «gambeta». Fri utfoldelse med høy grad av improvisasjon, knallhard konkurranse og tøffe oppvekstsvilkår har formet disse spillerne.

«La Viveza criolla» er et begrep som kan beskrives om mennesker som kommer fra områdene rundt Rio de la plata. En som har mangel på respekt for andre, som er likegyldig til det felles beste, en person som vet å sno seg i fiendtlige omgivelser og som driver gjøn med etablerte normer. Det er en person med en sterk individuell tilnærming, en som lever på gata og som er vant til å alltid finne en løsning, alltid kunne klare seg. Det er noe svindleraktig eller tjuagutt over måten disse guttene overfører livet fra gata og inn i fotballspillet på. Noen som tenker på Suarez eller Macherano for den saks skyld?

Spiller norske unge fotballspillere også som de lever? Godt beskyttet av mor og far, trygg og god oppvekst med lite konfrontasjoner og konflikter i et stabilt og godt, sunt og egalitært samfunn hvor vi er oppdradd til å tenke fellesskap og solidaritet. Har vi det rett og slett for bra i Norge til å opprette en sult og et syn på at fotball er en vei ut, opp og fram? Har unge norske mennesker den «indre driven» og disiplinen som kreves? Fordi de MÅ? Helt sikkert noen, men er det mange nok til at det blir kultur ut av det? Setter det norske velferdssamfunnet begrensinger på individet i form av krav om konformitet? Vi er en stor middelklasse med mange akademikere. Akademia går i arv og foreldre forventer at barna skal gjøre fornuftige og gode valg i livet, noe det å satse på å bli fotballproff i manges øyne ikke er.

Det er høy status forbundet med å være trener i et akademi i Argentina. El tecnicó (hovedtrener) er stort sett en tidligere toppspiller og den fysiske treneren er utdannet fysisk trener. Har vi i Norge en skikkelig og god kultur blant kvalifiserte voksne trenere til det å trene unge spillere? Hvor sulte er unge trenerne til å utvikle seg til å bli gode barne- eller ungdomstrenere? Det koster 10 000 timer å bli en god spiller, mener mange. Det koster 10 000 timer å bli en god trener også, i teori og praksis. Det som er sikkert er at gode fotballspillere må ha gode fotballtrenere, uansett aldersgruppe eller hvor vi er i verden.

Den neste Maradona kan kun formes i en skikkelig fotballkultur. Hvorfor kommer det ikke mange gode spillere fra Kina eller India? Veldig enkelt. Landene har ikke skikkelig fotballkultur. Det har Brasil, Argentina, de fleste landene i Sør Amerika og de fleste landene i Europa. Gode trenere fra Rosario avler nye gode trenere fra Rosario. Gode spillere fra Rosario avler nye gode spillere fra Rosario.

Det er et interessant spørsmål å stille seg om fotball virkelig er viktig i Norge. Det sies at det er ca. 2 500 norske tilskuere tilstede på hver hjemmekamp til Liverpool på Anfield Road. Det er nok mer et uttrykk for at vi er en stor kjøpesterk middelklasse og at vi er et anglofilt land i fotballsammenheng, mye grunnet tippekampene på 70-, 80- og 90- tallet. Dette sier mer om oss som supportere enn om hvorvidt fotballen er viktig politisk, for å overleve, kulturelt eller i forhold til folks identitet. 10 av 16 klubber har nedgang i tilskuertallene, meldte Stavanger Aftenblad 12. april i år. Det er tidlig å konkludere, men like sikkert som hvelvet til Norges Bank er det at Tippeligaen konkurrerer med toppfotball fra Europa på TV nesten daglig.

Rik eller fattig? Argentina er i prinsippet konkurs. Hele utenlandsgjelda ligger i lomma på Paul Singer som driver «gribbefondet» Eliot Management Corporation. Staten Norge håver inn penger. Argentinske fotballklubber har mye gjeld, men har velutrustede akademier med mange ansatte. Norske klubber har dårlig økonomi og bruker relativ lite penger på sine ungdomsavdelinger. Dette er et nøkkelpunkt i denne debatten.

Det er for kaldt i Norge, vi har ikke klima til å skape gode fotballspillere her hjemme hører vi ofte. Håkon Grøttland, fagansvarlig for landslagsskolen i NFF, avskriver dette og sier at fotball for lengst har blitt en helårsidrett i Norge, mye på grunn av alle kunstgressbanene. Mange minusgrader om vinteren holder nok likevel mange barn borte fra lek og annen fotballaktivitet. Aktiviteten på løkka er helt sikkert større sommerhalvåret. I den nordlige delen av Argentina hvor det bor flest mennesker kan det bli veldig varmt om sommeren. Den siste sommeren er en av de varmeste i historien. Nærmere 40 grader over en lengre periode. Dette gjør det vanskelig å holde gode baner i orden. De blir fort humpete og ujevne. Noen klubber i Argentina har også kunstgressbane tilgjengelig. Hva som er best temperatur å spille fotball i av 37 varmegrader eller åtte minusgrader er ikke lett å si. Ellers har Norge og Argentina stort sett variert klima og størstedelen av året i sentrale strøk er ikke klimaet noen stor begrensing for fotballaktivitet.

De argentinske klubbene er store og mektige. Mauricio Macri, den nåværende presidenten i Argentina var også president i Boca, som har over 100 000 medlemmer. Han ble veldig populær i Boca da han ledet klubben i en svært suksessrik periode. Klubbene har en stolt tradisjon og historie og en tydelig identitet. Mange av akademiene holder høy kvalitet. Kvalitet er å eliminerere graden av tilfeldigheter. De beste akademiene har en struktur, modell, metodikk, systematikk og kompetanse som er rigget for å utvikle toppspillere. Klubbene er attraktive, har mange prøvespillere og driver utstrakt «scouting» over hele landet.

Kulturarv og kontinuitet er også noe som kjennetegner mange av de beste miljøene i Argentina. Klubbenes mål er å utvikle spillere til eget førstelag og til de beste ligaene i Europa. Hva er målet med norske fotballklubbers virksomhet? Har noen en struktur, modell og metodikk som er rigget til å utvikle spillere til for eksempel Premier League? Tippeligaen er en selgende liga, men de fleste av de solgte spillerne er ikke utviklet i egen klubb.

– Konkurransen er fundamental for å kunne utvikle seg som fotballspiller. Det sier Carlos Picerni fra NOB.
  – Vi har verdens beste konkurranse for unge spillere sier Sr. Fanesi i Vèlez.
  I de beste akademiene i Argentina bli barn behandlet som fotballspillere fra første spark på ballen. Det er knallhard seleksjon fra tidlig alder, men vi ser i ungdomsfotballen at hvert kull har opp mot 50 spillere, det betyr at mange spillere ivaretas.  Alle spillere spiller i den årsklassen de hører hjemme og konkurransen mot de andre lagene er jevn, hard og god fra spillerne er 6-7 år gamle. Det spilles opp mot 30 seriekamper i året og kampene har gode rammer, skikkelig dommere og trenerne er selvsagt kvalifiserte og ansatt i klubbene. Det er store forskjeller i forhold til den norske modellen. Enkelte lag i 11-12 årsalderen spiller fem-seks seriekamper i en veldig lokal serie om våren og det samme om høsten. Vårsesongen starter primo mai og slutter når skolen slutter ved St. hans. Neste kamp spilles når skolen starter medio august. Hvordan aktivitetsnivået har vært i mellomtiden er stort sett opp til hver enkelt forelder å avgjøre. Noen spillere har liten eller ingen aktivitet i denne perioden. Seriekampene gjennomføres på baner av ulik størrelse, merket med «koner» og med en uskolert forelder som dommer. Noen steder er det nivådifferensiering, men det fungerer ofte ikke godt i praksis da det viser seg at kampene resultatmessig er veldig ujevne.

Argentina har 75 sluttspillkamper i U20-VM og seks titler. De som vinner mesterskap ender ofte opp i Europa. 13 ganger har Argentina deltatt i U17-VM. I tillegg spilles det internasjonale mesterskap i Sør-Amerika med høyt nivå og tøff konkurranse. 17-19-åringene til for eksempel Boca Juniors spiller hver helg kamper i nasjonal serie mot store klubber og svært gode lag. Motstanderne heter River Plate, Rosario Central, Racing Club, San Lorenzo og Vélez Sarsfield.
  Stabæk fra Bærum er kjent for å ha et godt akademi. De har mange gode spillere og stort sett gode lag i hver årsklasse fra G13 og oppover. Juniorlaget spiller i junior interkrets på Østlandet, som de har vunnet de siste årene. Pr. 19.04.2016 leder laget serien med 15 poeng på fem kamper og med 20-5 i målforskjell. Laget driftes i en god struktur i en helhetlig modell ved NTG Fotball i Bærum og i Stabæks blåe tråd. Toni Ordinas, som er fra Mallorca er lagets hovedtrener. Han er utdannet UEFA PRO-lisens trener fra Spania. Konkurransen i G19 interkrets er dessverre ikke god og hard nok for de beste lagene. I en optimal verden skulle det vært mange flere gode lag slik at kampene handler om liv og død i stedet for om det skal bli 2, 3 eller 4-0. De beste juniorspillerne spiller 2. divisjon for Stabæk 2 og det er bra kamparena for dem. Dessverre er det sjeldent at norske aldersbestemte landslag på guttesiden deltar i sluttspill. Kun åtte lag deltar i disse turneringen som gir verdifull internasjonal konkurranse og referanser.
  I Primera División i Argentina har det vært 12 ulike vinnere siden 1998. Riktignok har de frem til nå spilt to mesterskap pr. år. Poenget er at konkurransen er jevn og hard hver uke, hver måned og hvert år. Klubbene selger spillere i hvert overgangsvindu som igjen skaper ustabilitet i lagoppstillingene.

Argentina er 7,2 ganger større enn Norge og har 8,2 ganger så mange innbyggere. Og veldig mange flere fotballspillere. Alle spiller fotball i Argentina. Fotball er kultur og er en stor del av identiteten til spesielt menn. Norge ligger pr. april som nr. 49 på FIFA- rankingen, Spania som nummer seks. Argentina er nummer 1. Argentina har to VM-titler og to finaletap. 13 ganger har spillere fra Argentina (fem) og Brasil (åtte) vunnet FIFA Ballon D´or. Europa leder med ti mot ni VM-titler gjennom tidene. Landet eksporterer flere hundre spillere hvert år for hundrevis av millioner kroner. Fotball er «big business» i sølvlandet. Norge er nr. 22 på UEFA sin klubbranking i skrivende stund, og Molde som klubb er nr. 97 i Europa. Argentina hadde 15 spillere i kvartfinalene i Champions League 2016 og River Plate og Racing klubb, som spilte kvartfinaler i Copa Libertadores i 2015, har henholdsvis 31 av 35 og 24 av 29 spillere fra Argentina i A-lagsstallene sine.
  River Plate tapte 3-0 for Barcelona i Club World Cup Final i Yokohama i desember 2015.

Ser vi på hvor spillerne som har vunnet gullballen fra 1993 og frem til i dag kommer fra så ser vi av tabellen at de fleste kommer fra fattige kår, de fleste har flere søsken og er selv en av de yngste. Det forteller oss ganske mye om bakgrunnen til verdens beste fotballspillere. Det kan også nevnes at for eksempel at Luis Suarez er nr. fire i rekken av syv brødre. Han vokste opp i fattigdom i Montevideo, nær Rio de la Plata i Uruguay.

For å sikre god kulturarv, lokal tilhørighet, klubbidentitet og sunn og god kapital så lønner det seg å utvikle spillere fra egne rekker. Vi har lest om spillere som har blitt trenere og ledere i samme klubb i både Buenos Aires og Rosario.

Av denne tabellen kan vi lese hvor mange spillere de argentinske klubbene har utviklet selv. Vélez og Newell´s er i særklasse med 82% og 80% egenproduserte spillere i stallen. De aller fleste spillerne kommer til klubbene i ung alder. Marcelo Gallardo (bildet øverst til venstre) er dagens trener for River Plate. Han kom til klubben som ung spiller og spilte 241 kamper for A-laget over to perioder. Christian Bassedas til høyre er dagens trener for Vélez Sarsfield. Han kom til klubben som sjuåring, vant klubb VM (Toyota Cup) mot Milan i 1994 og har spilt hele 331 kamper for førstelaget.

Konklusjon? Norge har ekteparet May-Britt og Edvard Moser som ble tildelt årets nobelpris i medisin i 2014, verdens beste sjakkspiller Magnus Carlsen, verdens beste juniortennisspiller i Casper Ruud, verdens beste skijenter og vi har Petter Northug.

Fotball er et komplekst, relasjonelt spill, et spill med mye tøff fysisk motstand i en konkurranse som varer over en lengre tidsperiode. Muskler strekkes hver dag, kjøtt og blod blandes hver uke og bein knuses hver sesong.

Det krever en viss mengde gode fotballspillere for å skape gode lag, god turnering og god konkurranse år etter år. Den gode sirkelen er at gode lag kvalifiserer seg til konkurranse på høyere nivå og møter med det andre gode lag. Spillere som skal ut i den store verden må være fysisk og mentalt rustet til å håndtere arbeidskravene og miljøet i de beste ligaene.

Dette kan blant annet erverves gjennom mange nok kamper på et høyt internasjonalt nivå.

Norge har dessverre ingen fotballspillere blant de beste lagene i Europa. Vi skal ikke spille EM til sommeren og vi er nr. 49 på FIFAs rankingliste. Vi har en kjempegod ung fotballspiller i Real Madrid, som fremdeles kan utvikle seg til å bli en internasjonal toppspiller. Om det er godt nok til å bli den neste Maradona eller Messi vil tiden vise.

• Les også: Rosario – her er fotball galskap
• Les også: Fútbol Argentina
• Les også: Vélez Sarsfield – den første til å bli en stor klubb