Rosario – her er fotball galskap

– Oppgjørene mellom Rosario Central og Newell´s er så betente, så intense, så følelsesladede og elektriske at selv kampene mellom lagets åtteåringer må gå uten tilskuere. Det kunne utarte seg til slagsmål og uverdige sener, sier Lucas Daniel Maggiolo, Director Área de Metodología. Club Atlético Rosario Central.

TØFFE TAK: Det står alltid mye prestisje på spill i lokaloppgjørene mellom Newell´s Old Boys og Rosario Central. Foto: Goal.com
  • Av Viggo Strømme, sportssjef NTG Fotball

Viggo Strømme er sportssjef på NTG Bærum, med stor forkjærlighet for Argentina og argentinsk fotball. Etter et nytt besøk i det sør-amerikanske landet beskriver han inntrykk, opplevelser og trender i en artikkelserie for Fotballtreneren og Fotballtreneren.no. Dette er tredje artikkel i serien – og handler om Rosario og byens to store fotballklubber.

Rosario ligger rundt 300 kilometer nordvest for Buenos Aires. Byen har omtrent 1,3 millioner innbyggere og er den største byen i provinsen Santa Fe. Byen har Paraná-elven og El Monumento Nacional de la Bandera (det nasjonale flaggmonumentet). Det var her det blåhvite argentinske flagget ble heist for første gang. Det sies at Argentinas vakreste damer kommer fra Rosario og byen har Newell´s Old Boys og Rosario Central.
  Lokaloppgjøret spilles mellom La lepra (de spedalske) og El Canalla (skurkene), Newell´s mot Rosario. Det er et av de heteste byderbyene i hele verden. En vennskapskamp mellom byrivalene Rosario Central og Newell’s Old Boys måtte for et par år siden avbrytes da det kom til skuddveksling utenfor stadion. Kampen skulle gå uten tilskuere til stede, men likevel oppsto det stor uro og mye voldelig bråk utenfor arenaen. Det kulminerte med at en politimann ble skutt i nakken, og da ble kampen rett og slett avlyst. 800 politimenn var utkommandert for å holde orden i forbindelse med vennskapskampen i Rosario. Bråket oppsto uten en spesiell logisk grunn ifølge argentinske medier.

166 møter

MYE Å SNAKKE OM: Danlio Staffolarini til venstre, David Treves i midten og José Vazquez til høyre snakker om Grandoli og Messi. Foto: Viggo Strømme

18. juni 1905 vant Newell´s 1-0 idet første Rosario derbyet I historien. Lagene har møtt hverandre 166 ganger i serien. Rosario Central har vunnet 50 ganger, 74 har endt uavgjort og Newell´s har vunnet 42 ganger. Målforskjell 200-178 i Central sin favør. Det siste oppgjøret, som ble spilt søndag 14. februar i år endte med 2-0 og hjemmeseier til Rosario Central. Lagene spiller nå i hver sin gruppe i Primera División, som teller 15 lag hver. Rosario er nummer 3 i sin pulje med 18 poeng. Newell´s er nummer 13 i den andre avdelingen. 30 lag skal bli til 22 lag. Fra og med neste sesong skal ligaen innrette seg etter europeisk ligastruktur. Neste sesong skal starte i august og slutte på våren. Frem til nå har det vært spilt et mesterskap hvert halvår, apertura og clausura.

Rosario er omringet av mange åkre, der det blant annet produserer soya og korn. Maten er næringsrik og mange unge mennesker vokser seg sterke og sunne. Dessverre er byen også preget av mye narkotika, vold og drap. En voldelig narkotikakrig har herjet her i flere år, men den har roet seg litt det siste året. Lokale narkotikahandlere har klart å infiltrere politiet, Rosarios økonomi og samfunnet forøvrig – og da spesielt supportergruppene kalt barra bravas til byens to store fotballag (Vice News 28.8.2014).
  Selv om den unge doktoren «Che» Guevara spilte mye rugby ble han en stor Rosario Central-fan. Han var egentlig ikke særlig fotballinteressert, men han han var svært bypatriotisk og sa «Soy Rosarino» (Jeg er fra Rosario), og dermed var identiteten knyttet mot Rosario Central.
  Rosario Central har «Che». Newell´s har Maradona og Messi. 
  Maradona spilte fem (5) kamper for NOB i 1993. Messi spilte der fra han var syv år helt til han forlot klubben til fordel for FC Barcelona som 13-åring. Byen er rett og slett besatt av fotball. Livet er fotball og fotball er livet. Alle er involvert i fotball i Rosario, ingen er likegyldig til byens to store lag. Det sies at ca. 60% støtter Central og ca. 40% støtter Newell´s.
  – Her lever folket med en veldig intensitet for fotball. Alle snakker om fotball, på jobb, på gata. Ja, overalt, sier Danilo Staffolarini, som er en ihuga Rosario Central fan.

I gatebildet er Rosario Central sine gule og blå farger synlig overalt. På vegger, på lyktestolper på gatehjørner. Andre steder er det Newell´s sine sorte og røde farger som går igjen. Vegger er malt og temaene er umulig å unngå. Det kjente fotografiet av «Che» i bereten «Guerrillero Heroico» – som betyr heroisk kriger – ble tatt av Alberto Korda under revolusjonen på Cuba. På en murvegg i Rosario er dette kjente bildet satt i en gul og blå Rosario Central-kontekst med teksten «Soy guerrero» – jeg er en kriger (for Rosario Central).   
  Det ligger mye symbolikk i dette bildet på denne veggen.
  – NOB – Rosario Central derbyet har blitt ren galskap. Folklore er alltid morsomt, men dette er ikke folklore lengre, det er galskap. sier Ezequiel Fernandez Moore, skribent i blant annet La Nacion, La Gaceta og El Diá.

GUL OG BLÅ: «Che» Guevara ble en stor Rosario Central-tilhenger. Her i blått og gult på en murvegg i Roasrio. Foto: Viggo Strømme

10 i VM-troppen til Alejandro Sabella var fra Rosario

Inkludert Lionel Messi, besto troppen som kvalifiserte seg til VM i Brasil i 2014 av hele ti spillere fra Rosario. Mascherano, Di Maria, Lavezzi, Garay og Rodriguez for å nevne noen. Éver Banega, midtbanegeneralen til Sevilla FC, er født i Rosario, men valgte som ung fotballspiller å reise til Buenos Aires for å spille for Boca Juniors. Han var en kort tur hjemme i Argentina i 2014. Da spilte han 14 kamper for NOB.
  Batistuta, Valdano, Kempes, Balbo og Sensini er andre spillere med røtter fra soyabyen.

Unik trenerhistorie

Cecar Luis Menotti, legenden som ledet Argentina til VM-gull på hjemmebane i 1978 er født i Rosario. Han spilte for Rosario Central fra 1960-1963, men var trener for NOB i 1970, blant flere store klubber han har trent.
  Tottenhams manager Mauricio Pochettino spilte for NOB, med Bielsa som trener. Han kommer opprinnelig fra Murphy, noen mil sørvest for Rosario. Marcelo Bielsa, kalt «Loco» Bielsa, hadde stor innflytelse på Pochettino da han var i starten av sin trenerkarriere. Bielsa er selv født i Rosario. Han spilte for NOB fra 1990-1992, med Carlos Picerni som trener det siste året. 
  Siden den gang har Bielsa vært trener for Vélez Sarsfield, Argentina, Chile og Marseille blant flere. Han regnes for å være en av verdens absolutte beste trenere. Bielsa var en av assistentene til Jorge Griffa, født i Santa Fe. Han er kanskje den største fotballfaren av dem alle. Griffa spilte for NOB, som han debuterte for i 1954. Etter det har han gjort et uutslettelig avtrykk etter seg i NOB. Han ville helst jobbe med å utvikle unge spillere, noe han gjorde med stor suksess som trener i NOB sin ungdomsavdeling.  Jorge Valdano, Américo Gallego, Ricardo Giusti, Gabriel Batistuta, Fabián Basualdo, Roberto Sensini, Fernando Gamboa, Mauricio Pochettino, Gerardo Martino, Maxi Rodríguez, Juan Simón, Walter Samuel, Aldo Duscher, Julio Zamora, Pablo Guiñazú, Abel Balbo og Gabriel Heinze er noen av spillerne han har hatt med å gjøre.
  Gerard «Tata» Martino – elev av Griffa, tidligere Barcelonatrener og nåværende landslagssjef for Argentina – ledet NOB til seriegull og semifinale i Copa Libertadores i 2013. Han er også født i Rosario og spilte 392 kamper for NOB fra 1980-1990.
  Det er fort gjort å bli ydmyk av den fabelaktige fotballkulturen som råder i Rosario. For noen spillere, for noen trenere og for en fotballkulturarv. Kulturarv kan sies å være hele den historiske plattformen et samfunn står på. Begrepet er en samlebetegnelse for materiell og immateriell kultur. Om fotballspillere er materielle eller immaterielle kan vi la ligge til en annen gang, men fotball som helhet er definitivt en blanding. Kulturarven forteller også noe om hvilke verdier som går fra generasjon til generasjon. Ingen bør bli overrasket om det i femtiden kommer nok en supertrener eller spiller fra Rosario.
  Suksess i hjemlandet fører til muligheter i utlandet og da gjerne i Europa. Tata Martino spilte Barcafotball med Newell´s da de vant serien og da er det forståelig at han ble aktuell for selveste FC Barcelona.

Club Atlético Rosario Central

MYE PÅ HJERTET: Lucas og Josè hadde mye å snakke om på Ciudad Deportiva: Foto: Frank Mersland

Bilturen fra Buenos Aires til Rosario tar rundt to og en halv time. Veiene er fine og strake, men vi er glade for at det endelig er kommet en midtdeler som skiller kjørebanene. Argentina er dessverre preget av mange og alvorlige trafikkulykker.
  Vi finner etter hvert veien frem til Ciudad Deportivo CARC som ligger pent til like ved Rio Parana-deltaet. Vi henvender oss i vakta som slipper oss inn. Det første vi møter er en stor poster av Ángel Di Maria. Vi fortsetter inn på området, parkerer bilen, ser oss omkring og spør etter Lucas. Det er for øvrig en liten strand ved elva, på baksiden av restauranten. Kun et lite område er inngjerdet, men det er bading forbudt. Elva er nemlig full av piraja og klubben vil helt sikkert ikke miste noen spillere til fiskene. Lucas viser oss rundt på anlegget. Alt er farget i gult og blått. Dette er ikke et topp moderne anlegg, som de vi kan se i England eller Spania. Det er slitte bygninger, malingen flasser av og det tyter grønne vekster ut over alt. Hotellet de unge spillerne bor på er lite og ikke spesielt velutstyrt. Spillerne spiser lunsj her, og 53 av akademiets spillere bor på hotellet. Det er kun én utlending her og han kommer fra Chile. Alle spillerne hilser og er imøtekommende. Spillerne tilbringer mye tid på hotellet mellom trening og skole og de får fri til å reise hjem i helger og andre fridager.
  – Vi ønsker å være en åpen klubb, det er bare å spørre, sier vår vert, Lucas Maggiolo.

CARC ble offisielt stiftet 24. desember 1889 av en gruppe jernbanearbeidere. De tok navnet fra det britiskeide Central Argentine Railway company. Klubbene er en av landets eldste fotballklubber og er det eneste av de to Rosario-lagene som har vunnet en internasjonal tittel; Copa Conmebol.
  Hjemmbanen er Estadio Gigante de Arroyit som tar rundt 41 000 tilskuere. Her spilte Argentina alle sine tre kamper i mellomspillet i VM i 1978, og Mario Kempes kunne nyte støtten fra hjemmepublikummet.
  Som nevnt har klubben utviklet en rekke stjernespillere med Ángel Di Maria som kanskje den fremste. Han debuterte for A-laget allerede som 17-åring. Di Maria som nå spiller for PSG i Frankrike kommer fra bydelen Perdriel, sør i Rosario. Faren var kullhandler og Ángel måtte hjelpe til i bakgården med å fylle kullsekkene med kull da han var ung. Perdiel er en bydel der det lønner seg å ha gitter foran vinduene og egen vakthund. Ángel kom til CARC som åtteåring. Da hadde han i konkurranse med mange interesserte klubber blitt kjøpt for 20 fotballer av den lokale klubben El Torito.
  Di Maria spilte i Central helt fram 2007, da han som 19-åring ble solgt for 40 millioner norske kroner til Benfica. Di Maria ble etter hvert solgt videre til Real Madrid for cirka 200 millioner kroner og det ble satt ny overgangsrekord inn til England da Manchester United kjøpte han for om lag 700 millioner kroner i 2014. Da kullhandlerens sønn igjen ble solgt for 520 millioner kroner til PSG ble det satt ny total omsetningsrekord for en spiller, med cirka 1,5 milliarder kroner (ulike kilder oppgir litt ulike summer).

Nesten bare argentinsk og egenutviklet

2001-årgangen: 2001–årgangen varmer opp i en kunstgressbinge. Alle spillerne holder seg i den årsklassen de hører hjemme. Her er det kun spillere født i 2001. Foto: Viggo Strømme

Rosario Central har 31 spillere i stallen. 30 av dem er argentinere (97%). 20 av 31 spillere er egenutviklede. 65% av stallen kommer altså fra eget akademi. Gjennomsnittsalderen er 26,2 år og det er kun argentinere i støtteapparatet. Central har ikke klart å fange opp alle unge spillere som kommer fra byen. Mauro Icardi (23 år), som nå spiller for Inter, kommer fra Rosario. Han havnet på Kanariøyene allerede som seksåring og skåret over 500 mål for Vecindario før han havnet i FC Barcelona. Ángle Correa er også født i Rosario, Santa Fe. Han havnet i Buenos Aires og San Lorenzos ungdomsavdeling etter en prøveperiode i 2007. Da han var 12 år gammel. Correa spiller nå for et av verdens beste lag, det argentinskinspirerte Atlético Madrid.
  Klubben har 128 ansatte og 500 spillere. Det er en stor organisasjon å holde orden på (se kartet under) Lucas er Koordinator for hele fotballavdelingen. De argentinske klubbene betyr helt sikkert mye for det lokale samfunnet. Klubben skaper arbeidsplasser og de holder barn og unge unna gata. De omsetter for store summer i forbindelse med kamper og folket får definitivt noe å forholde seg til i en tøff hverdag.

FIGUR 1: Organisasjonskart Rosario Central.

Klubbene er pålagt å ha to lag i hver kategori, en i AFA-serien og en i en regional serie kalt Rosalina. Klubben har 25 spillere i hver stall. 50 spillere i hver kategori. Alle spillerne spiller på det alderstrinnet den hører hjemme. ´00 med ´00, ´99 med ´99 osv. 10 spillere kan spille for begge lagene. De beste spiller i AFA-serien, som er landsdekkende og gir den beste konkurransen. Klubben ønsker å ta vare på alle og det er mye logistikk i hverdagen. Hvert lag har en hovedtrener og en fysisk trener. Dette er en vanlig modell alle klubber arbeider etter. Hovedtreneren er gjerne en tidligere toppspiller, og den fysiske treneren er selvsagt utdannet fysisk trener. Klubben har en klar struktur, modell og metodikk som gjennomsyrer hele organisasjonen.
  – Rosario er en tøff by og spillerne føler et veldig fotballpress for å leve opp til forventingene Di Maria og Messi har etterlatt seg. Dette bygger karakter og god mentalitet. Barna tåler presset det medfører å spille for fulle tribuner, sier Maggiolo.

På treningsfeltet treffer vi José Chamot, tidligere landslagsspiller for Argentina (43 kamper). Han har spilt for både AC Milan og Atletico Madrid. Han kom til Rosario Central som unggutt, og spilte også sine første år som profesjonell fotballspiller i klubben (1988-1991). Chamot kjenner klubben godt, og spillerne kjenner Chamot. Han har en stor stjerne i klubben og spillerne lytter til han når han sier noe. Han liker å snakke med de unge spillerne og alle betyr like mye for han. Chamot var en usedvanlig sympatisk bekjentskap, som også inviterte oss til lunsj – og i tillegg betalte for den.
  Chamot forteller at disse to tingene er grunnleggende i Rosario Central:
  1. Karakteren til spilleren formes i samfunnet (fotballspillere i Rosario Central må tåle press)
  2. Spillerne vinner kampene (vi må utvikle gode og profesjonelle spillere)
  – Den viktigste delen av metoden er at alt vi gjør er spesifikt rettet mot kamp, alle drills og øvelser er spillsituasjoner rettet mot kamplike situasjoner, forteller Chamot.
  Avslutningsvis forteller han at i fotball er det viktig å dele, lytte og å lære av andre. Det er ulike måter å gjøre ting på. Det gjelder å gi og ta. Velkommen tilbake.

Club Atlético Newell´s Old Boys

KOORDINATOR: Carlos Picerni er tidligere spiller og trener for Newell´s. Nå er han koordinator. Han delte villig klubbens tanker med oss. Foto: Viggo Strømme

På Complejo Bella Vista rett i utkanten av Rosario blir vi enkelt og greit tatt imot av Carlos Picerni. Han er tidligere toppspiller i klubben og trente A-laget i 1992. Heller ikke dette anlegget er særlig moderne, selv om hotellet hvor spillerne bor er et nybygg. Cirka 80 spillere kan bo på dette nye hotellet, men kun 45 spillere bor her nå. Alle er argentinere, med unntak av en meksikaner. Anlegget har 12 treningsbaner, et videorom, to treningsstudioer, restaurant og hotell, i tillegg til garderober og andre nødvendige fasiliteter.
  – Velkommen! Vi ønsker å være en åpen klubb, sier Carlos Picerni.

Club Atlético Newell’s Old Boys ble grunnlagt 3. november 1903, og er oppkalt etter Isaac Newell, som var en engelsk lærer. Stadion, som ligger midt i sentrum, heter Estadio Marcelo Bielsa tar rundt 42 000 tilskuere. Klubben er kjent for å drive et svært godt ungdomsakademi og har hele 24 av 30 spillere i A-stallen fra eget akademi. Det er ca. 80%. 27 av spillerne er argentinere, kun tre utledninger (10%). Hele trener- og støtteapparatet er fra Argentina.

Organisering og konkurranse

Carlos forteller at det er rundt 45 spillere i hver kategori, som dekker to lag – ett i AFA og ett i Rosalina. Hver gruppe har to trenere pluss to fysiske trenere (PF). Det er som nevnt en helt vanlig modell i Argentina. Newell´s skiller seg litt fra RC da gruppene trener mer samlet på Bella Vista.
  – Begge gruppene trener sammen, men AFA-serien spiller lørdager og Rosalina spiller søndager. Det er noe bevegelse mellom lagene, forklarer Picerni.

For å utvikle spillere er konkurransen avgjørende. De beste spillerne spiller i en bedre konkurranse og blir bedre av det. Det blir dermed større forskjell for hvert år.
  – Konkurransen er fundamental for på kunne utvikle seg som fotballspiller.
  Picerni forteller videre om ukesyklusen der de yngste har rolletrening sammen mandag og tirsdag. Lagdelene settes sammen med en egen lagdelstrener. Til og med teknikkdelen i oppvarmingen er rettet mot den rollen de har i laget, ingenting er tilfeldig. Hver spiller skal ha 150 pasninger i rollespesifikke situasjoner hver trening. Onsdag er det ofte spill på stor bane, 11 mot 11, torsdag taktikk og litt fysisk. Fredagstreningen bærer preg av forberedelser til helgens kamper.
  – Spillerne må kunne tenke og forstå spillet, understreker Carlos Picerni.

19-åringene spiller 38 kamper i året i nasjonal liga. Alle de andre alderstrinnene spiller om lag 30 kamper mot gode motstandere i serien hvert år. Alle lagene fra 13-20 år trener fem økter pr. uke, pluss kamp. 12-åringene og nedover trener fire ganger ukentlig, pluss kamp.
  I forhold til rekruttering, så ser NOB etter teknikk, hurtighet og styrke, selv om klubben jobber med det til daglig. 
  Klubben ønsker spillere som håndterer at spillet går fort, og spillerne må ha respekt for ballen. De må løpe mye og jobbe knallhardt når ballen mistes.
  Alle lagene i hele klubben trener på samme anlegg. Bielsa hjalp til med penger for å bygge hotellet på anlegget. Han har arkitekter i familien som hjalp til med å tegne hotellet, som er et fem stjerners fint hotell. Gabriel Heinze, tidligere spiller hjalp til med å få bygget kafeen.

Messi og Maradona

Messi spilte i Newell´s i fem år etter at han kom fra Grandoli. Picerni forteller at da han en gang gikk i byen, traff han en agent som hadde med seg en liten fotballspiller.
  – Han her skal jeg ta med meg til Europa, til FC Barcelona, sa han. Det trodde jeg ikke på, og svarte: Hvordan kan han klare seg der, han som er så liten. Mange tvilte på Messi, men nå har han blitt verdens beste fotballspiller.
  – Hvordan kan du forklare dette med Messi?
  – Genetikk så klart, som dette med hurtighet. Det er flere faktorer som slår positivt ut samtidig.
  – Nøkkelen til å utvikle en ny Messi?
  – Nei, en nøkkel finnes ikke. Hadde vi hatt den ,hadde vi lagd flere Messi-er. Det er veldig vanskelig. Vi har noen veldig gode spillere, men ingen som Messi. Det han gjorde som ni, ti-åring har jeg aldri sett før eller siden. Han var fantastisk god, svarer Picerni.
  Han forteller også at han har spilt mot Diego Maradona.
  – Jeg spilte toppfotball for NOB, og spilte flere ganger mot Maradona. Jeg spilte høyre midtbane og spilte ofte mot deres venstre midtbane Jeg var ikke så teknisk god, men jeg løp mye og hadde stor innsats. Jeg var vanskelig å passere. Jeg klarte meg veldig godt mot Manzini, Alonso og flere gode toppspillere. Men når Maradona kom mot meg visste jeg at jeg ble driblet. Gikk jeg på smatt han forbi. Trodde jeg han skulle skyte så driblet han. Trodde jeg han skulle drible så skjøt han. Han bestemte alt på banen, hele rytmen og gangen i kampen. Maradona – han var veldig sterk fra naturens side.

Ezequiel Ponce, født 29. mars 1997 kommer fra Rosario, men spiller nå for Roma. Ponce er nok et eksempel på at ungdomsavdelingen i Newell´s fungerer godt. Han debuterte 5. oktober 2013 mot Quilmes, da de vant 2-0 på bortebane. Han skåret sitt første mål et drøyt halvår senere. Allerede i august 2015 ble han solgt til Roma for 4,2 millioner euro. Da var han 18 år gammel. Han tok med seg 24 kamper og fem mål fra tiden på A-laget til Newell´s.

Jakten på røttene til han som ble den neste Maradona

STOLT: Alejandra Ferreyra viser stolt frem bildet av Marta og Messi. Marta hadde bare god ord å si om Messi. Casa de Messi bak til venstre: Foto Viggo Strømme

Når turen først går til Argentina og Rosario. så er fristelsen selvfølgelig veldig stor til å oppsøke røttene til Lionel Messi.
  Hva er det med Messi? Hva er det som gjør ham så ekstremt god? Er det mest arv eller er det oppvekstmiljøet? Kan Messis ferdigheter forklares genetisk? Hvordan har miljøet han er vokst opp i påvirket han som fotballspiller og person? Er det treningsprosessen i klubbene som har formet ham og gjort ham til en fantastisk dribler? 
  Det er mange spørsmål og det er ikke lett å finne tydelige svar. Vi kan si at styrke og hurtighet er genetisk betinget. Messi har vært heldig med familiearven, men de eldre brødrene spilte også mye fotball, har samme foreldre og er vokst opp på samme sted – uten å bli så gode.
  Danilo Staffolarini, som bor fast i Rosario, tar oppfordringen – og vi setter oss forventningsfulle inn i bilen. Vi kjører sørover langs Rio Paraná og kommer ganske fort inn i et område som ikke kan kalles for øvre middelklasse. Gatene blir mer og mer slitte, men det ser ikke ut som om det er direkte fattig. Et klassisk arbeiderstrøk i argentinsk standard er den beste beskrivelsen.
  Da GPS-en melder at vi kjører inn i et farlig område blir vi plutselig litt mer oppmerksomme uten å føle oss utrygge. Danilo søker hjelp hos en politimann og med ett er vi noe nærmere. En avkjørsel for tidlig, en sving for mye til venstre. Vi stopper, spør og kjører videre. Det er ikke mye trafikk, det er om ettermiddagen, det er veldig varmt og det er ganske stille og fredelig overalt. Bygningene er malt i blått og gult, vi gjenkjenner fargene nå.
  Vi kjører etter hvert inn i Calle Estado de Israel, som er gata til familien Messi og Cuccittini (morens pikenavn) og stopper ved det første huset.
  Vi spør: Donde esta casa de Messi? (Hvor er huset til Messi?). – Hundre meter lenger ned i gata forteller skikkelsen uten å bry seg så mye. Husene er lave. Det er en fotballøkke ved starten av veien. Litt lenger borte er det en større fotballbane som det viser seg at Danilo selv har spilt på. Vi kjører rolig nedover og fort ser vi huset som skal ha nr. 525, casa de Messi, bygd av far Jorge Messi. Her bodde far, Leo, mor Celia, to brødre og en søster den første tiden av livet til Leo. I denne gata, rent og pent med fortau og asfalt, spilte Lionel Messi fotball fra morgen til kveld. En av naboene forteller at det ble problemer med både ruter og bilvinduer som ble knust.
  – Han spilte døgnet rundt, hele tiden holdt han på med ballen. Lionel smilte alltid og vi kalte han Leogol på den tiden. Vi har ikke sett ham siden han var 20 år. Før det kunne han komme tilbake, men nå går det ikke lenger.
  Huset står nå tomt og har et videokamera rettet mot gata. Naboene virket ganske overrasket over at det var noen som tråkket i barndomssporene til Lionel. Det overasket oss.

STARTEN: Her, på denne lille potreroen, har Lionel Messi spilt timevis med fotball sammen med blant andre de to eldre brødrene sine. Foto: Frank Mersland

Familien Messi var ofte på besøk hos bestemora som ikke bodde så langt unna. I biografien om Messi, av Guillem Balagúe, skriver han om alle de tøffe gatekampene Leo, brødrene og fetterne hadde på betongplassen utenfor huset til bestemora.
  Lettere euforiske etter å ha sett gata til Messi, satte vi oss igjen i bilen. Vi var godt informert om at den første klubben til Messi het E. Grandoli, som visstnok skulle ligge i gåavstand fra huset.
  Noen kvartaler lenger bort, forbi en potrero og noen østblokkliknende bygninger fant vi denne lille klubben som Messi spilte i fra han var fem til sju år. BBC skisserer dette nabolaget som røff arbeiderklasse, andre karakteriserer det som direkte farlig. Det var bestemoren som tok Lionel til Grandoli, hvor brødrene allerede spilte. I Grandoli spilte Messi blant annet sammen med fetteren sin Emanuel, som sto i mål.
  Vi støter fort på David Treves, som er president i klubben. Han jobber som frivillig og han forteller livlig om visjonen til E. Grandoli. 
  – Vi ønsker å holde barna unna gata, samt å forme dem som fotballspillere med gode holdninger til idrett. David forteller at det er cirka 100 klubber som dette i storområdet vi befinner oss i
  – Vi har spillerne bare frem til de er 12 år. Så går de gjerne videre til en ny klubb.
  David forteller videre at det er det samme for dem om spillerne går til NOB eller RC. På spørsmål om de har en ny Messi i klubben svarer han:
  – Det er veldig vanskelig å lage en ny Messi, det er ikke som å produsere maskiner. Messi hadde alt. Han var hurtig, sterk og han kunne drible. Han var veldig liten og mange ville takle han. Det klarte de ikke. Mange kom for å se Messi her. Den nye Maradona. Messi spiller på samme måte nå som han gjorde da han var fem år. Alt dette er genetisk. Hvis alt kan læres og trenes hadde vi lagd flere som han, avslutter David Treves fra Agrupacion infantil abanderando Grandoli i Rosario.

Mange inntrykk selv for voksne gutter. Og ja, i Rosario er fotball galskap.

NOB: Naboen til Messi viser hvilken klubb som gjelder. Foto: Viggo Strømme