Klubbens plikter før oppsigelser på grunn av økonomi

Klubben plikter å vurdere andre relevante handlingsalternativer før den beslutter oppsigelser grunnet dårlig økonomi

Av advokat Lise Klaveness. Advokatfirmaet Hjort DA

Den 5. mai i år ga Agder lagmannsrett 2 tidligere spillere i Notodden Fotballklubb medhold i en arbeidsrettssak mot klubben. Før ankerunden i lagmannsretten fikk 2. divisjonsklubben medhold i tingretten. I januar 2010 ble spillerne sagt opp av klubben på grunn av klubbens økonomiske forhold, etter at spillerne hadde nektet å godta 50% reduksjon av lønn. Tvisten mellom partene gjaldt gyldigheten av klubbens oppsigelser grunnet virksomhetens forhold (nedbemanning).

Selv om herværende sak dreier seg om arbeidsforholdet mellom fotballklubb og spillere, er vi av den oppfatning at domspremissene også vil kunne være relevante ved senere saklighetsvurderinger knyttet til oppsigelser av fotballtrenere grunnet klubbens økonomi. Det er mange paralleller mellom trener- og spillerkontrakter; spilleren/treneren er ansatt midlertidig, kontraktene er ofte uoppsigelige i kontraktstiden og begge yrkesgruppene er sårbare for sponsorsvikt ved manglende sportslige resultater. I skrivende stund er det ikke klart om Notodden kommer til å anke saken inn for Høyesterett og lagmannsrettens avgjørelse er derfor ikke rettskraftig (endelig).

Partene var i saken enige om at oppsigelsene var ”saklig motivert” i den forstand at klubben mente de var nødvendige for å berge økonomien. Arbeidsgivers motivasjon er imidlertid ikke avgjørende ved vurderingen av om oppsigelser er saklige etter arbeidsmiljølovens og kontraktens bestemmelser. En fotballklubb har i tillegg plikt til å vurdere andre relevante handlingsalternativer fremfor oppsigelser. Slike vurderinger må også kunne dokumenteres i ettertid. Om dette skriver lagmannsretten:

”Oppsigelser i kontraktstiden kan uansett bare anses saklige hvis arbeidsgiveren har vurdert andre relevante handlingsalternativer. Det må dessuten kreves at de vurderinger som er foretatt er dokumenterbare i ettertid, hvis ikke blir oppsigelsesvernet for idrettsutøvere for svakt.”

I herværende sak var partene uenige om klubben i tilstrekkelig grad hadde vurdert om den kunne beholde de profesjonelle spillerne og i tillegg fylle stallen opp med juniorer og amatører. Fra spillernes side ble det anført at en slik løsning fortsatt ville kunne sikre at Notodden hadde et lag som holdt bra standard i 2. divisjon. Klubben var uenige i dette, og anførte på sin side at dette ikke ville vært et holdbart sportslig alternativ. Lagmannsretten fant at klubben ikke i tilstrekkelig grad hadde dokumentert sin anførsel og la avgjørende vekt på dette i sin avgjørelse.

Kjernen i denne tvisten er, etter vår oppfatning, hvor langt Notodden kunne gå i forhold til å kutte utgifter i form av oppsigelser, samtidig som den opprettholdt de samme sportslige ambisjonene om opprykk som den hadde før oppsigelsene. Om dette skriver lagmannsretten:

”Lagmannsrettens flertall legger til grunn at klubbens ambisjoner om raskt opprykk til Adecco-ligaen medførte at hensynet til et høyest mulig sportslig nivå innenfor rammen av en svært trang økonomi, gikk foran overholdelsen av inngåtte spillerkontrakter. […] På bakgrunn av klubbens økonomiske situasjon på oppsigelsestidspunktet er det forståelig at denne strategien ble valgt, men det er arbeidsrettslig uholdbart uten en grundig utredning og dokumenterbar vurdering både av hvilke handlingsalternativer som fantes og om alternativene var økonomisk og sportslig forsvarlige.” (Vår understrekning)

Som bakgrunn for sin avgjørelse kom lagmannsretten med noen generelle betraktninger knyttet til den spesielle ansettelsessituasjonen en profesjonell spiller er i. Disse betraktningene gjør seg etter vår vurdering også gjeldende ovenfor fotballtrenere:

”Som fremholdt av de ankende parter er fotballspillere i en spesiell ansettelsessituasjon. De er midlertidig ansatt med hjemmel i aml § 14-9 e) og har svært begrensede muligheter til å si opp selv om det er tydelig at klubbens økonomi er nedadgående. Profesjonelle idrettsutøvere bør – slik den samlede lagmannsretten ser det – ha tilsvarende oppsigelsesvern som andre yrkesgrupper, selv om yrket per definisjon har noe midlertidig over seg. Dette skjerper kravene til en kontraktsutforming som tar høyde forulike fremtidsscenario. Det er arbeidsgiver som er den nærmeste til å gi kontraktene en realistisk utforming, også i en bransje der optimisme og fellesskapsfølelse nærmest er en forutsetning for å lykkes.” (Våre understrekninger)

Rettens vurderinger på de avgjørende punktene i saken er, etter vår oppfatning, høyst relevante i forhold til oppsigelser av fotballtrenere grunnet sviktende klubbøkonomi. Hvis dommen blir stående, innebærer dette at en klubb som ønsker å redusere trenerlønningene som følge av dårlig økonomi, også må kunne dokumentere at alle andre, relevante handlingsalternativer er vurdert, til tross for at slike alternativer ikke nødvendigvis er like optimale fra et sportslig perspektiv.