Hva er en god fotballtrener og hvordan blir du det?

Hvor god du er eller kan bli som fotballtrener handler ikke om du er pappatrener, mammatrener eller ingen av delene, skriver NFFs Øyvind Larsen i denne artikkelen.

FAG: Å være fotballtrener er å være fagmann. Artikkelens hovedbudskap er mer fotballfaglig og erfaringsbasert utdanning hos trenerne i alle klubber. Her henter vi ut mer kvalitet. Foto: Ivar Thoresen
  • Av Øyvind Larsen. Fagutvikler spiller- og trenerutvikling NFF

Artikkelen skisserer hvilke tiltak NFF sentralt er i gang med for å styrke trenerstanden i barne- og ungdomsfotballen. Dernest defineres den gode fotballtrener som den som har relevant og erfarings basert utdanning. Det er irrelevant om bakgrunnen er pappa eller mamma eller ingen av delene.
  Personligheten vår vil påvirke vår måte å utøve treneryrket på og det påpekes at trenerteam er like viktig i barnefotballen som i toppfotballen. Med trenerteam får vi utnyttet styrkene hos hverandre og i større grad skjuler svakhetene.
  Det stadfestes at en fotballtrener er en fagmann, fotball er et fag og at klubbene har et stort ansvar for å tilrettelegge for utdanning, erfaringsutveksling og refleksjon. Fokus rettes så mot våre idrettsfaglige utdanningsinstitusjoner der det rettes kritikk mot at utdanningen ikke er stor nok grad relateres til de ulike målgruppene barn, ungdom og voksne.
  Med en hyllest til både klubb miljøene og trenerne som produserer både glade fotballspillere og gode fotballspillere runder artikkelen av med noen av de utfordringene norsk fotball står ovenfor.          

Ulike virkemidler

Diskusjonen går livlig om dagen om trenerkvalitet, spesielt i barnefotballen. Tiltak for å øke kvaliteten på trenerstanden et særs viktig fokusområde i NFF, i krets og hos svært mange klubber i fotball-Norge. Virkemidlene vi pr. dato jobber med i NFF – sentralt, ut til krets og klubber er:
  • Kvalitetsklubbprosjektet der det settes krav til trenerutdanning hos trenerne på alle årstrinn før verifisering. Det stilles i tillegg krav til klubbene at de har trenerveiledere på feltet.
  • Implementering av Grasrottreneren (C-lisens kurset) med enda flere praksistimer på feltet, bedre, men rimeligere kurs og dyktigere trenerveiledere.
  • NFF har utviklet en egen skoleringsplan. Denne er tredelt. Barnefotball 6-12 år, Landslagsskolen 13-16 år og skoleringsplan Ungdomsfotball 13-19 år. Skoleringsplanen fokuserer på hva spillerne og laget skal beherske og hvordan denne læringsprosessen skal gjennomføres på feltet.  
  • Treningsøkta.no gjøres nå tilgjengelig for alle uten pålogging.
  •To nye utdanningstilbud lanseres: B-lisens spillerutvikling og Trenerveilederen.

Definisjonen på en god fotballtrener

Jeg slår i tillegg fast – uten diskusjon – at vi er både avhengige av frivillige trenere (uten lønn) og lønnede trenere i barne- og ungdomsfotballen. Om de er pappaer, mammaer, i slekt med, ikke i slekt med eller rett og slett kun fotballtrenere, er irrelevant.
  Det avgjørende er om en trener har ferdigheter til å lede og gjennomføre fotballopplæring for den målgruppa det gjelder. Det tilegner treneren seg gjennom både formell fotballutdanning, relevant utdanning og erfarings basert «utdanning». I tillegg må treneren inneha et menneskesyn og et sett av verdier som er forenlig med fotballens verdisett.
  Alle disse kriteriene har ingen trenere når de starter sin trenergjerning. Trenere utvikler seg over tid. Kunnskap og erfaring går hånd i hånd, alen for alen skaffer treneren seg disse ferdighetene.

Personlighet

Vi er ulikt skrudd sammen ved fødsel. Vi blir påvirket ulikt fra miljøet som barn, ungdom og voksne. Dette vises i voksen alder med ulik personlighet. Vi har en «grunntone» som har mange ansikter på feltet: viskeren, diplomaten, instruktøren, formidleren, den overivrige, kjefteren osv. osv. Vi er forskjellige. Det er bra. Men vi trenger veiledning på trenerveien – slik at den beste «grunntonen» i oss kommer hyppigst fram i «spillsituasjonen». Her er både verdisettet med Trenervett en god balast å få med seg. Likeså den pedagogiske grunnbalasten man får gjennom trenerutdanningen.
  I tillegg vil trenerveilederen i klubb, treneren som veileder og evaluerer treneren – på feltet – i framtida spille en viktig rolle for mer kvalitet på feltet.

Trenerteam – like viktig i barnefotballen som i toppfotballen

Noen trenere er kloke nok til å erkjenne at de er på trenerutviklingsveien. De ser etter trenere som kan supplere dem på «svake» områder.
  Derfor valgte Nils Arne Eggen sin Bjørn Hansen som trener ved siden av seg. Derfor valgte Uwe Rösler sin Gunnar Halle som trener ved siden av seg. Eksemplene er mange. Slik bygger trenerne opp trenerteam. Slik bygger vi barnefotballen opp kompetanse i et «team» som skal styre 15, 25 eller 50 åtteåringer:
  • Klubben som har en fornuftig Sportsplan (Sportslig leder, trenerutvikleren)
  • En trener som er god på og sette sammen gode økter (fotball og læring)
  • En trener som er god kampleder (taktikk)
  • En trener som er god på «å se alle» (sosial teft)
  • En trener som er god på logistikk (organisasjon)
  • En trener som er god til å kommunisere ut (mot omverdenen -> mot foreldregruppa)  
  Et trenerteam skal utfylle hverandre med ulike ferdigheter. Eggen kaller det komplementære ferdigheter.
  Visst vil det kreves planlegging og samkjøring. Det legges inn i arbeidsrutinene på og utenfor feltet. Den tiden vi investerer i planlegging og evaluering av praksis, den vil vi høste i form av mestring, trivsel og utvikling i hele spillergruppa.

Å være fotballtrener er et fag

Spillere i de aller yngste årsklassene (5-7 år) trenger et trenerteam med faste rutiner før, under og etter treninga. Trenerne tar utgangspunkt i aktivitets-, gjenkjennings-, spesifisitets- og jevnbyrdighetsprinsippet når fotballtreninga planlegges og gjennomføres. Samtidig skal en velge aktivitet som inkluderer aktivitetskategoriene «sjef over ballen», «spille med og mot», «smålagsspill» og «scoringstrening».
  Spillere som har kommet lengre opp i utviklingstrappa (8-9) år trenger trenere som i tillegg ser, forstår og utvikler spillernes repertoar. De skal også utfordre spillerne med utgangspunkt i spillernes ståsted. En må vektlegge prinsippet om tilpasset opplæring for spillegruppa (differensiering).
  I denne fasen og eldre (8 -> må trenerne tilegne seg spesifikke kunnskaper om spillets ide` og spillets egenart. Å påvirke et lag til å skape og nekte hyppige gjennombrudd krever et trenet øye, samt finne de rette virkemidler for å oppnå dette. For å utvikle et effektivt pasningsspill kreves relasjonell kunnskap om bevegelse, romforhold, avstander og vinkler. Både repertoar, handlingsvalg og handling knyttes nå mer og mer opp mot roller og struktur
  Å utvikle forståelsen for både å se «spillsituasjonene» og mulige løsninger i «spillsituasjonene»: ballerobring, balltap, angrepsspill mot etablert forsvar, forsvarsspill mot etablert angrep og dødballer er en forutsetning for å kunne lære bort. Denne kravspesifikasjonen på faget knyttet til målgruppe krever kompetanse.

Krav til utdanning

Å være fotballtrener er å være en fagmann. Det krever kunnskap og refleksjon. NFF setter krav til spesifikk utdanning i forhold til målgruppe gjennom sitt kvalitetsklubbprosjekt. ALLE klubber må sette krav og tilrettelegger for utdanning av sine klubbtrenere. Uavhengig av kvalitetsklubbprosjektet. Kretsene tilbyr relevante kurs utenom sesong. Jeg som pappa sender ikke min sønn på pianotimer uten at pianolæreren kan sitt fag. Jeg som huseier ringer til en elektriker når lyset går. Jeg som pappa sender sønnen min eller dattera mi til en fotballklubb som har utdannede fotballtrenere.          

Utdanningsinstitusjoner og utdanning

Høyskoler og universitet tilbyr idrettsfaglig utdanning. De tilbyr mange steder også fotballfaglig utdanning. Dette er viktige bidrag til idretts-Norge og fotball-Norge spesielt. Ett ankepunkt finnes dog mot institusjonenes fotballutdanning. Den er for generell og ikke godt nok målrettet mot de ulike målgruppene: barn, ungdom og voksenfotball. Forståelsen og kunnskapen om hvilke landskap og hvilke klubber de møter i hverdagen – etter endt utdanning – er heller ikke i stor nok grad formidlet.
  Konsekvensen er at det utdannes mange trenere med en «Mourinho-forståelse i magen» både om seg selv, mot spillerne, mot spillet, lagene og klubbene. Denne utdanningen bidrar ikke til å utvikle trenerstanden. Eller sagt på en annen måte: Utgangspunktet for å utvikle seg videre som trener er ikke optimal. Her finnes det et stort utviklingspotensial.

Så en hyllest

Jeg hyller alle klubbmiljøer som sammen med trenerne har fostret unger og ungdom som har blitt glad i fotball og som i dag også er glad i å bevege seg. Men vi har mer å gå på. Løpet går gjennom relevant og erfarings basert utdanning. Jeg hyller også alle klubbmiljø som sammen med trenere som har fostret spillere med flagget på brøstet. Her har vi også mye å gå på. På kvalitet.    
  Og kvaliteten henter vi først og fremst – hvor?
  • Artikkelens hovedbudskap er mer fotballfaglig og erfaringsbasert utdanning hos trenerne i alle klubber. Her henter vi ut mer kvalitet.   Om trenene er foreldre eller ikke er irrelevant.
  • Vi må ikke definerer «et talent» for tidlig. Konturene av en potensiell toppspiller ser vi først etter puberteten. Jaget etter «talentet» fører til fokus på tidlig fysiologisk utviklede spillere, «spillerutbytting» istedenfor spillerutvikling og en travelhet som gir de mest bisarre utslag. Tålmodighet vil hente ut mer kvalitet.
  • En av de største utfordringer i den norsk spillerutviklingsmodellen oppstår når spilleren går fra ungdoms- til videregående skole. Hvordan få individuell kvalitet og regulering av totalbelastningen på en spiller som vokser et hode i måneden? Her kan vi hente ut umåtelig mer kvalitet.
  • Hvordan få trenings- og kamphverdagen optimal for spillerne som er tatt opp i A-stallen, men som ikke er i 1. elleveren som 17-, 18- eller 19-åring? Han – for her gjelder det hanner- er kjegle på fredags- og lørdagstreninga, sitter på benken på søndag. Spiller 2. divisjonskamp på mandag og restituerer på tirsdag og onsdag. Kvalitetsuke(er)? Er toget gått for 18 – åringen? Nei, her kan vi hente ut langt mer kvalitet.
  Så får vi forvente at både NFF og Norsk Toppfotball samstemmes om en felles videre vei for norsk fotball. Å kappes i media virker både uryddig og forvirrende – på mange.